HEF filosofiklubb 18. november 2013

Vi startet med å plukke opp tråden fra forrige gang hvor hovedtemaet var hekseprosessene i Nord-Norge for 400 år siden. Hadde de noen filosofiske spørsmål til dette? Vi fikk noen forslag:

Er noen av disse spørsmålene filosofiske? Ja, hva er egentlig et filosofisk spørsmål? Det er spørsmål som det ikke finnes ett klart svar på, men som har flere gode svar. Det andre og tredje spørsmålet var dermed ikke filosofiske da det lar seg gjøre å finne entydige svar på disse. Vi snakket likevel litt om en av disse «prøvene», den såkalte «vannprøven». Den gikk ut på at man kastet den mistenkte heksen/trollmannen i vannet. Hvis han/hun fløt, var han/hun en heks/trollmann og kunne dermed dømmes til døden. Hvis han/hun sank og druknet, var han/hun uskyldig. Uansett døde han/hun altså. Var dette en rettferdig prøve? Nei, mente alle. Hvorfor ikke? Fordi man ble straffet med døden enten man ble funnet skyldig eller uskyldig. Én kommenterte: «Det var dårlig gjort!»

Det var uklart om det første og siste spørsmålet var filosofiske. De handler om filosofiske ting: om hva det vil si å være slem og om kriterier for noe som finnes. Dessuten: Hvis hekser ikke finnes, gir det ikke mening å spørre om hekser er slemme. Tror vi på hekser idag? Nei. Hvorfor ikke? Fordi vi vet mer om verden idag. Hva er det vi vet som man ikke visste før? At det finnes andre land med andre skikker, at alle bare er «vanlige mennesker», og at alle på bunnen egentlig er «like». De som tror på hekser, tror altså ikke at alle mennesker er vanlige, like osv. Så hva forsto de da med begrepet «heks»? Her fikk vi mange forslag:

En heks kunne altså enten forstås som et slags over- eller underjordisk vesen, eller det kunne tvertimot forstås som et menneske som skilte seg ut på en eller flere måter. Vi festet oss ved dette med magi/trolldom, og hvordan dette skiller seg fra en ikke-magisk måte å forholde seg til verden på. Gruppen ga et eksempel på en magisk oppfatning: Hvis en person sier at du kommer til å bli syk neste uke, og du blir syk neste uke, og tror at det var personen som sa det som også forårsaket sykdommen, da tror du på magi. Det motsatte av dette er å se på slike hendelser som helt tilfeldige. Det siste er det vanligste idag. En bemerket at vi også bruker magi i en annen betydning: Plutselig møter du en og blir forelsket, og «det er jo sånn kjærlighetsmagi». Denne formen for magi har vi kanskje ikke helt forlatt ennå...

Herfra beveget vi oss i retning av spørsmålet om hva som er virkelig. Også her fikk vi mange forslag:

Ett forslag er altså at virkelig er det som vi kan sanse. Men man sanser jo ikke egentlig at noen er en heks, så de som mener at hekser er virkelige, hvilke evner tar de i bruk for komme til denne sikkerheten? De bruker fantasi. Fantasi og virkelighet kan derfor oppfattes som motsetninger. Men kan ikke også fantasien hjelpe oss til å finne noe som faktisk er virkelig? Her kom en med følgende eksempel: Hvis du ser en hund og så en ulv, så ser du at de har visse ytre fellestrekk, men det er ikke sansene i seg selv som gir deg selve likheten, det er det fantasien som gjør. Og så kan vi gjennom forskning og vitenskap finne ut at dette stemmer. Altså kan fantasien fortelle oss noe som er sant.

Vi nærmet oss slutten nå, og deltagerne ble oppfordret til å komme med noen nye spørsmål – knyttet til det vi hadde snakket om eller ikke – som vi skulle avgjøre om var filosofiske eller ikke. Hadde de blitt flinkere til å stille filosofiske spørsmål? Vi fikk følgende forslag:

Vi diskuterte kort et par av forslagene, men tiden var inne for å runde av, så vi gikk ganske raskt over til en metasamtale/evaluering. Her mente deltagerne at vi hadde hatt mange gode spørsmål og gode samtaler ikveld. Det hadde vært mye å lære, blant annet hvordan vi forklarer ting på en ordentlig måte. Én kommenterte at det å tenke på filosofi er å tenke på spørsmål.

|

Siden opprettet: 16.10.13. Sist endret: 19.11.13 17:52.