Rapport fra Filosofi og maleri, 26.–27. november 2005

Om arrangementet

Dette filosofiske helgearrangementet fant sted i lokalene til Bergesen sjokoladefabrikk på Rodeløkka i Oslo. Lokalene brukes nå av kunstnere, og bærer derfor preg av å være et arbeidssted, et verksted – noe som satte sitt preg på arrangementet.

Vi hadde 11 engasjerte deltagere, som ble loset gjennom helgen av to filosofer – Morten Fastvold og Ariane Schjelderup – og én maler, Annema Isaksen. I løpet av de to dagene vi hadde til rådighet ble det tid til fire filosofiske samtaler og fire maleøkter.

Malerkunst

Av Annema lærte barna noen enkle maleteknikker. Først tegnet de med kullstift, og malte et komplekst bilde sammensatt av to motstridende følelser, f.eks. sorg og glede, eller hat og kjærlighet. Så skulle de male en bakgrunn hvor det var mørkeblått nederst og helt hvitt øverst, og hvor det var en glidende overgang mellom disse. Til slutt malte de planeter på bildet, som også var blå nederst og hvite øverst, slik at det så ut som om lyset kom ovenfra. Det ble ganske effektfullt!

Referat fra de filosofiske samtalene

Samtale 1, lørdag morgen

Vi tok utgangspunkt i spørsmålet «Hva er filosofi?». Etter litt drøfting barna imellom kunne filosofen og barna oppsummere at filosofi blant annet er:

Spørsmål kan man også stille til seg selv, og så må man selv finne ut svaret. Kanskje er filosofi å finne ut ting alene? Men er det filosofi å stille spørsmål uten å tenke seg om? Nei, alle var enige om at da var man ikke filosofisk. Man må gruble over ting, tenke over dem.

Det å ha ulike meninger er også viktig for å filosofere. Hvis alle er enige, sitter vi fast. Noen av barna hadde hørt om den greske filosofen Sokrates, og én visste at Sokrates hadde sagt at «jeg vet at jeg intet vet». En annen kunne fortelle at Sokrates mente at menneskene egentlig hadde svar på spørsmålene Sokrates stilte, de var bare late – og det var derfor de ikke alltid hadde gode svar. Så da hadde vi en oppfordring til deltagerne: Her er vi ikke late, men anstrenger oss for å hente frem de gode svarene!

Hva er så et filosofisk spørsmål? Det er det ikke lett å svare på. Men er alle spørsmål filosofiske? Nei, alle var enige om at det finnes spørsmål som ikke er filosofiske. Hva er det da som kjennetegner et filosofisk spørsmål? At det kan ha flere svar, foreslo ett av barna. At man ikke kan slå opp i leksikon eller på Internett og finne svaret der. Kunne noen komme med et eksempel på et filosofisk spørsmål? Et forslag: Er grisen renslig? Noen av barna hadde vært på Filo-filo Blakken-helgen i oktober, og der hadde de diskutert nettopp dette.

Så var det opp til barna å foreslå et filosofisk spørsmål til diskusjon. Forslagene var:

I avstemningen som fulgte, fikk spørsmålet «Hva er meningen med livet?» flest stemmer. Dermed skulle man diskutere dette spørsmålet i neste samtale.

Til venstre: kunstner Annema Isaksen. I midten: filosof Morten Fastvold. Til høyre: filosof Ariane Schjelderup.

Samtale 2, lørdag ettermiddag

Nå skulle vi altså finne svar på spørsmålet «Hva er meningen med livet?»

Første forslag til svar: «Meningen med livet er alt». Men hva er «alt»? Dette var et vanskelig svar, for det sier både veldig mye og veldig lite på en gang. Vi gikk derfor videre til neste svar som var: «At man skal leve». Dette syntes mange var et litt rart svar. Det viste seg at det som var rart, var at svaret sier noe som allerede ligger i selve spørsmålet: «Livet» og «At man skal leve» betød ifølge disse deltagerne det samme. Noen syntes det var akkurat som om vi skulle ha spurt: «Hva skal vi ha til middag?», og svaret var «middag». Det var derfor ikke stemning for å forfølge dette spørsmålet videre.

Neste svar var: «Meningen med livet er å dø». Det fulgte en forklaring med dette svaret: Det forutsatte en tro på Gud, og at Gud ønsket at menneskene skulle komme til ham. Derfor måtte menneskene først leve, slik at de så kunne dø og komme til Gud. Dette var virkelig et merkelig svar, og enkelte mente det umulig kunne være riktig. «Å dø» kan ikke være svaret, for det å dø er ikke livet. Men så viste det seg at spørsmålet dreier seg jo ikke om hva livet er, men om hva som er meningen med livet – og det kan gi mening å dø. Svaret var allikevel ikke riktig ifølge mange, for hvis meningen er å dø for å komme til Gud, er det ingen vits i å bli født; da hadde det vært bedre om vi var døde fra start – vi hadde ikke behøvd å leve først.

Så ble det diskusjon rundt hva spørsmålet om meningen med livet egentlig betyr; er «hva er vitsen med livet» det samme spørsmålet som «hva er meningen med livet»? Her var det delte meninger – og flere mente at det ikke var det samme. Når vi spør om hva som er vitsen med livet, lurer vi på hvorfor vi må leve; når vi spør om hva som er meningen med livet, lurer vi på hva som er målet med livet: mening peker altså fremover i tid. Her ble det ingen enighet, for noen mente at det ligger et spørsmål om mål i meningsbegrepet, mens andre var uenig i dette. Ifølge dem som mente at vitsen med livet og målet med livet er det samme, er spørsmål om hva som er vitsen, hva som er målet, og hva som er poenget med livet synonyme.

Det var enighet om at det var enklere å besvare spørsmålet om hva målet med livet er enn spørsmålet om livets mening fordi ordet «mål» er klarere enn ordet «mening». Deltagerne kom følgelig med flere forslag til svar på hva som kan være målet med livet, f.eks. å få gjort masse ting eller ha venner og familie.

Nytt forslag til svar på spørsmålet om meningen med livet var «å ta valg». Grunnen til at dette er meningen med livet var ifølge forslagsstiller at alle faktisk må ta valg; ingen slipper unna.

Nytt forslag: «At man er glad i livet sitt». Dette er meningen med livet, for det er ingen vits i å leve om man er sur hele tiden; man klarer ikke å tenke, og lever kortere. Alle var ikke enige i at dette var en god grunn, for man kan ikke være glad hele tiden. Det hadde dessuten ikke vært noe gøy å måtte være glad hele tiden for det hadde blitt krampeaktig. Man måtte f.eks. like dårlig ballett og le av dårlige vitser – ikke bare like god ballett og le av gode vitser. Dessuten lærer man ikke noe hvis man ikke møter motgang. Forslagsstiller var enig i dette og modifiserte følgelig forslaget sitt: Man må ikke være glad hele tiden, selv om man er glad i livet sitt.

Det ble foreslått et skille mellom god og dårlig kritikk. Det viste seg at dette avhenger av hvordan man takler kritikken. Hvis man får høre at man ikke gjør noe veldig bra, og at man må øve seg, kan man enten bli sur og gi opp. Da er kritikken dårlig. Men hvis man blir «glad-sur» – dvs. sur fordi det jo er kritikk, men glad fordi man skjønner at kritikken er til å lære av, og følgelig anstrenger seg til man klarer det bedre – da er kritikken god.

Undersøkelsen hadde nå vist at det finnes flere svar på spørsmålet om hva om er meningen med livet. Ifølge barnas egen forklaring på hva som kjennetegner et filosofisk spørsmål, er derfor dette spørsmålet filosofisk. Vi spurte også deltagerne om hvordan dagen hadde vært, og flere mente det hadde vært gøy å male og å finne ut av ting. Det hadde også vært gøy å lære nye ting, både gjennom malingen og samtalene. Og én syntes det var dumt at helgen bare varte en dag til ...

Samtale 3, søndag morgen

Filosofen startet med å fortelle at hun hadde drømt noe rart om natten til i dag, nemlig at en av deltagerne var en ost! Men var det virkelig slik at hun var en ost? Og ville hun være en ost?

Nei, hun ville ikke være en ost. Hvorfor ikke? For da kunne hun bli spist opp av en mus. Eller av mennesker.

Så fikk barna følgende oppfordring: Vis at hun ikke er en ost! En ost kan ikke prate, foreslo ett av barna. Men en papegøye kan prate, innvendte et annet av barna. Så kanskje er hun en papegøye?

Et menneske ser ut som et menneske, var et annet forslag. Jo, men er dette det eneste som gjør at et menneske er et menneske?

Samtalen kom inn på ordene vi mennesker bruker, for både papegøyer og mennesker kan snakke. Har man ordene inni seg på forhånd? Er de medfødt? Nei, slik er det nok ikke, da hadde alle snakket det samme språket. Men mennesker lærer fort å snakke. Papegøyer lærer langsommere å snakke. Forskjellen på papegøyer og mennesker er derfor hvor fort vi kan lære oss å snakke. Men hesten lærer fortere enn oss å gå, et nyfødt føll kan jo gå nesten med én gang.

Altså er det noe mennesker lærer fortere enn andre dyr, mens det er andre ting vi lærer langsommere, oppsummerte filosofen. Jo, det virket slik. At vi er en mellomting mellom papegøye og hest, for eksempel. For selv om vi ikke har hale, så har vi en halehvirvel som det gjør veldig vondt å dette på.

Noe annet som skiller oss fra dyrene, er at vi ikke har pels. Eller fjær. Og at vi er smartere, at vi har en kjempestor hjerne. Hva vil det si å være smart? Å finne ut av ting selv, var et forslag.

Kan dyr lese? Vel, en hest kan lese tanker. Og så kan mennesker lage ting. Det viser at vi er smarte.

Men kan ikke også dyr lage ting? Fugler bygger jo rede, og maur bygger maurtue. Jo, men som opptil flere av barna fastslo, så var det instinkter som fikk fugler til å bygge rede og maur til å bygge maurtue. Og det å lage noe på grunn av instinkter er ikke det samme som å finne på ting. Og det at mennesker kan finne på ting, viste seg å være noe som er spesielt for mennesker: Selv om mange dyr kan lære seg mye av det samme som mennesker kan, så kan de ikke finne på nye ting selv. Og dette er en mye viktigere forskjell mellom mennesker og dyr enn f.eks. det at mennesker går på to ben og har lite hår på kroppen.

Men, innvendte ett av barna, har ikke mennesket et instinkt om å lære å lese, for eksempel? Det var et kinkig spørsmål som ble det siste vi rakk å gruble over for denne gang.

Samtale 4, søndag ettermiddag

Denne siste samtalen fikk deltagerne igjen foreslå spørsmål som de hadde lyst til å finne svar på sammen. De hadde følgende forslag:

Vi brukte mye tid på å finne ut hvilke av disse spørsmålene som er filosofiske, og hvordan vi skal forstå spørsmålene. Vi tok utgangspunkt i deltagernes egen forståelse av hva som gjør et spørsmål filosofisk: at det finnes mange svar, og at det ikke går an å finne svaret på Internett eller i leksikon. Det viste seg at det ikke var enstemmighet om at ett eneste av spørsmålene var filosofisk! For er det tilstrekkelig at man kan svare enten ja eller nei på et spørsmål for å kunne si at det har mange svar? Og hva kan man egentlig finne ut på Internett? Og hva kan man egentlig måle; for det var enighet om at hvis man kan finne svaret ved å måle noe, så er ikke spørsmålet filosofisk.

Det er f.eks. vanskeligere å måle snillhet enn renslighet, for det er lett å finne ut hvor mange ganger man dusjer eller vasker hendene, men ikke så lett å telle snille handlinger. Hvis vi skulle måle snillhet, måtte vi dessuten følge menneskene hele dagen – og kanskje natten også. Vi dusjer jo ikke mens vi er sammen med venner, men vi kan komme til å gjør snille handlinger. Så viste det seg at det finnes noe som gjør både spørsmålet om renslighet og spørsmålet om snillhet filosofiske: I begge tilfeller må vi først finne ut hva vi mener med begrepene vi bruker, henholdsvis snillhet og renslighet, før vi går videre i undersøkelsen. Måles snillhet bare i bestemte typer handlinger? Er renslighet bare knyttet til hvor ofte vi vasker oss, eller er det også knyttet til hvor ofte vi vasker i hjemmet vårt?

Vi hadde tilslutt avstemning, og det ble flertall for spørsmålet: Er menneskene snille?

Første forslag til svar: Ja, menneskene er snille fordi menneskene er laget for ikke å være snille. Dette ble illustrert med et eksempel: Når vi dreper dyr, gjør vi det fordi vi trenger mat, og ikke fordi vi vil være slemme. Hvis vi dreper dyr for moro skyld, er vi slemme.

Annet forslag: Menneskene er slemme fordi vi kriger. Å krige er slemt i seg selv, dvs. det motsatte av snilt. Når vi kriger, er det ikke for å skaffe oss mat (jfr. første eksempel), og noen ganger kriger vi for moro skyld. Det ble foreslått at Bush kriger for moro skyld i Irak. Andre ganger kriger vi pga. misforståelser. Å krige pga. misforståelser er kanskje ikke nødvendigvis slemt – men det er iallefall ikke snilt. En annen slem ting som menneskene gjør er å forurense.

Men: Det er mange mennesker som er veldig snille, så det kan ikke være slik at menneskene bare er slemme allikevel.

Evaluering

Vi avsluttet den siste samtalen med en kort evaluering av helgen, hvor alle måtte si noe som hadde vært fint og noe som hadde vært dumt. Disse punktene ble nevnt (noen av dem ble nevnt av flere barn, bl.a. at det var morsomt og lærerikt):

En deltager kunne tenke seg en tilsvarende helg hvor vi kombinerte filosofiske samtaler med teater.

Siden opprettet: Desember 2005. Sist endret: 09.10.06 10:00.