9-13-årsgruppen – 10. mai 2005

Deltageren som la frem et tema sist, hadde ønsket å legge frem ikveld også. Nå serverte hun oss følgende problem: «Hvis to personer ser på et bilde, så vil den ene personen kunne si at bildet er vakkert, den andre at bildet er stygt. Hva er meningen med å være vakker?» En deltager lurte straks på hvordan vi skulle tolke spørsmålet: skulle vi diskutere meningen (hensikten) med det å være vakker, eller skulle vi finne ut hva det vil si å være vakker? Forslagsstiller hadde ment det siste, men ville beholde den første formuleringen slik at vi kunne stemme over dem. Altså:

Spørsmål 1: «Hva er meningen med å være vakker?»
Spørsmål 2: «Hva vil det si å være vakker?»

Gruppen ble bedt om å velge hvilket av dem vi skulle snakke videre om. Gruppen valgte spørsmål 2. Alle fikk så i oppgave å skrive hvert sitt svar på spørsmål 2 i bøkene. Deretter velger forslagsstiller hvem som skal få komme med svaret sitt. Første svar lyder:

Svar 1. «Å være vakker kommer fra hjertet.»

Ikke alle syntes imidlertid at dette var svar på spørsmålet. Det var liksom noe feil med setningen: det ble jo spurt om hva det vil si «å være» vakker, ikke hvor skjønnheten «kommer fra». Svaret ble derfor korrigert til:

Svar 1a. «Å være vakker betyr å være snill mot andre.»

Det var nemlig dette hun hadde ment med at det «kommer fra hjertet». Denne presiseringen fikk straks gruppen til å fokusere på forholdet mellom ytre og indre skjønnhet: skjønnhet kan være noe ytre, og det kan komme innenfra. Det å være snill mot andre, er en egenskap som kommer innenfra (fra hjertet). Nå er alle enige i at hun har gitt et svar på spørsmålet.

Forslagsstiller ber nå en ny deltager komme med svaret sitt:

Svar 2. Å være vakker er å være pen.

Her ble det først bemerket at dette svaret handlet om «utsiden» av skjønnheten, det forrige handlet om «innsiden». Men vi kom ikke så mye videre her, fordi ordene «vakker» og «pen» nærmest betyr det samme. Vi innhentet derfor et nytt svar:

Svar 3. Å være vakker er å være pen og søt.

Samme svar altså, men med tilføyelsen «... og søt». Forteller denne tilføyelsen oss noe nytt? Flere mente at det å være pen og søt er to vidt forskjellige ting. Vi kan si at en høy og slank dame med langt hår er pen, mens en liten jente med fregner er søt. Vi kan også si at jenta er «nusselig». Både penhet og søthet kunne være uttrykk for skjønnhet, mente de. Derfor burde svaret heller lyde:

Svar 3a. «Å være vakker er å være pen eller søt.»

Hun som hadde kommet med svaret var enig i at dette var et bedre svar.

Vi lurte på forholdet mellom penhet/søthet på den ene side og indre/ytre på den annen side. Å være søt kan være noe indre, mente en. En annen mente at søthet kunne være både noe indre og noe ytre, alt ettersom. En laget et eksempel i form av et spørsmål: kan en narkoman være søt? De fleste mente at en narkoman kanskje kan være søt hvis han gjør noe hyggelig mot noen (altså hvis han viser indre skjønnhet), men han kan ikke være pen (ytre skjønnhet). Ellers ble det hevdet at menneskets innside er vakker, ikke søt. Og når innsiden er vakker, har vi med «vanlige gode mennesker» å gjøre. Men her var det altså ordet «vakker» og ikke «pen» som ble brukt. Kan vi snakke om en pen innside? Det latet ikke til det.

Forslagsstiller ville nå innhente et nytt forslag til svar:

Svar 4. Det er forskjellig fra person til person.

Var dette et svar på spørsmålet? Nei, mente de fleste, iallefall ikke slik det sto. Svaret måtte derfor gis en tydeliggjørende fortolkning. En deltager foreslo følgende:

Svar 4a. «Det er forskjellige måter å være pen på.»

Vi spurte om dette var en tolkning i riktig retning i forhold til hva svareren opprinnelig hadde ment? Ja, det var det. Men forslagsstiller var fremdeles ikke fornøyd. Hva mentes med «forskjellig» her? Spørsmålet avstedkom ny diskusjon og enda et forsøk på fortolkning/presisering av Svar 4:

Svar 4b. «Folk er vakre på forskjellige måter.»

Det var klart for de fleste at ingen av disse svarene var til særlig hjelp for å komme nærmere et svar på spørsmålet om hva det er å være vakker. Problemet er at de ikke sier noe om hva vakker er. Hvis man ikke allerede vet hva vakker er, sier ikke dette svaret oss noenting. Men hvis 4-4a-4b ikke var svar på spørsmålet, hva var de da? Jo, vi fant ut at de var «problematiseringer» av spørsmålet! De pekte på at skjønnhet ikke er noen absolutt størrelse, men en størrelse som varierer på ulike måter: i forhold til personlige oppfatninger og i forhold til personlig utseende og væremåte.

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 10:19.