<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<!-- generator="FeedCreator 1.8.0-dev (info@mypapit.net)" -->
<rss version="2.0" >
    <channel>
        <title>Barne- og ungdomsfilosofenes blogg/forum News</title>
        <description></description>
        <link>http://www.buf.no/forum/</link>
        <lastBuildDate>Thu, 23 May 2013 18:39:43 GMT</lastBuildDate>
        <generator>FeedCreator 1.8.0-dev (info@mypapit.net)</generator>
        <item>
            <title>ICPIC konferanse 2013 (Cape Town, Syd-Afrika)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/477</link>
            <description><![CDATA[
<b>ICPIC (International Council for Philosophical Inquiry with Children) inviterer til internasjonal konferanse om kritisk tenkning, samtalebasert læring og filosofi med barn.</b><br />
<br />
Dato: 30. august til 2. september 2013.<br />
<br />
Sted: University of Cape Town, Syd-Afrika<br />
<br />
Organisator Karin Murris skriver: <br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Dear Colleagues<br />
<br />
We would like to invite you to the 16th ICPIC 2013 conference which will take place between 30 August – 2 September 2013, University of Cape Town, South Africa. The conference will examine the theory and practice of teaching critical thinking, enquiry-based learning and philosophy with children for all phases of schooling as well as informal educational contexts. How can philosophical perspectives benefit education? How can other educational research contribute to teaching thinking and reasoning, particularly in the mainstream curriculum subjects: information technology, literacy, mathematics, sciences, life skills/orientation, the arts, drama, citizenship, physical and moral education?<br />
<br />
This biennial, non-profit-making event for delegates worldwide offers a unique opportunity for academics, teachers, principals, parents, social workers, psychologists and students to meet, present and discuss their practice and research together with established scholars and internationally well-known practitioners and authors.<br />
</div></blockquote><br />
Konferansens hjemmeside: <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Ficpic.cmc-uct.co.za" title="http://icpic.cmc-uct.co.za">http://icpic.cmc-uct.co.za</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 21 May 2013 08:52:54 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/477#1271</guid>
        </item>
        <item>
            <title>En skolelærer bekjenner... (Om filosofiske samtaler på barnetrinnet)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/476</link>
            <description><![CDATA[
I denne artikkelen fra The Guardian forteller lærer Lisa Naylor - som later til å ha fått sin opplæring av Peter and Emma Worley som blant annet driver Philosophy Shop i England - om sine erfaringer med å lede filosofiske samtaler med barn på barnetrinnet i grunnskolen.<br />
<br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.guardian.co.uk%2Fteacher-network%2Fteacher-blog%2F2013%2Fmay%2F07%2Fphilosophical-enquiry-primary-classroom" title="http://www.guardian.co.uk/teacher-network/teacher-blog/2013/may/07/philosophical-enquiry-primary-classroom">http://www.guardian.co.uk/teacher-network/teacher-blog/201…</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 07 May 2013 20:51:46 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/476#1270</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Sommerseminar med Oscar Brenifier (Burgund, Frankrike)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/475</link>
            <description><![CDATA[
Den etterhvert så sagnomsuste filosofiske praktikeren Oscar Brenifier og hans kone Isabelle Millon inviterer også iår til en ukes intensivt sommerseminar på deres landsted i Burgund.<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner"><b>INSTITUTE OF PHILOSOPHICAL PRACTICES (France)<br />
<br />
8th International Summer Seminar<br />
"Practicing Philosophy"<br />
La Chapelle St André - Burgundy, France<br />
August 5th -&nbsp; 11th&nbsp; 2013 </b><br />
<br />
Every summer, in the little village of La Chapelle St André (Burgundy - France), gather about 30-40 persons involved in philosophical practice (students, teachers, professors, counselors, trainers) in order to reflect on their work and improve professionally. For seven days, in English, these philosophy practitioners coming from the five continents will participate to different workshops, lead workshops, analyze and evaluate them, theorize about the different issues involved.<br />
<br />
In this context, philosophy is not any more an academic activity centered on the history of ideas, and one does not come simply to narrate what he does in his home country, but get acquainted with the many ways of philosophizing, as an activity constitutive of the mind and the self. Philosophy with children, philosophical consultation, philosophy workshops, Socratic dialogue, etc., one is introduced to the many forms and variants of such an endeavor. It is not so much knowledge that is at stake here, but acquiring and developing skills. How to conceptualize, how to problematize, how to deepen understanding of given ideas, and especially how to create a situation where this activity can be induced, is the main focus of the work.<br />
<br />
Of course, Socratic maieutic is a key methodological point, but as well dialectics, analytics, community of enquiry, constitute as many entries and matrices to define the work. If they wish so, participants can facilitate a workshop, a situation which provides an occasion for a practitioner to show how he works and get some critical feed-back on his work and his methodology, so one becomes more conscious of his own options and activity. Since the atmosphere of this seminar is open, inclined to both rigor and diversity, it creates a context where one can really express his view instead of hiding behind the usual pseudo-consensus where "everything is fine and we are all great". In this sense, the idea is to recreate the context of antique philosophical schools, or the gymnasium as described by Plato, where one could challenge other's ideas and oneself be challenged. In the peaceful atmosphere of a small French village, accompanied with good food and good wine, walks in the beautiful surrounding woods and visit to the medieval site of Vezelay, one can truly devote oneself to philosophical encounters and reflection.<br />
<br />
All practitioners interested in presenting their work and holding a workshop during this event are invited to send their proposal. The purpose of this seminar is to exchange, discover, experiment and develop practices.<br />
<br />
This seminar does not require previous philosophical training. It can be an initiation to philosophical practice, or a deepening of the activity. Participants come from different parts of the world, and join for professional or personal reasons, in order to work on a practice that is applicable to many contexts: teaching children or adults, management, individual consultation, N. G. O. activities...<br />
The duration will be one whole week, from August 5h - 11th, and the cost will be 600 Euros, including the workshops, food and accommodation in a private room. For people who are on a tight budget, this can be reduced to 350 Euros if you accept "camping style" accommodation. Our Institute can accept some people free of charge who have financial difficulties, but are highly motivated.<br />
<br />
You can read theoretical texts and watch videos of the practice on the following websites - English section:<br />
<br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.brenifier.com" title="www.brenifier.com">www.brenifier.com</a><br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.pratiques-philosophiques.com%2F" title="http://www.pratiques-philosophiques.com/">http://www.pratiques-philosophiques.com/</a><br />
<br />
If you wish to be informed of the seminar and workshops of the Institute of Philosophical Practice, you can send an email to Isabelle Millon at the following address: i.millon[at]club-internet.fr<br />
<br />
Training at distance with I.P.P.<br />
<br />
For those who are interested in training in philosophical practice with the I.P.P., this is now possible at distance through the utilization of the Skype technique and by proposing diverse exercises. Anyone willing to engage in such a program can contact us at: i.millon[at]club-internet.fr The work can take place either on an individual or group basis.<br />
</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 19 Mar 2013 22:59:12 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/475#1269</guid>
        </item>
        <item>
            <title>IAPC sommerseminar (Mendham, New Jersey, USA)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/474</link>
            <description><![CDATA[
Også i 2013 inviterer IAPC til én ukes sommerseminar på idylliske St. Marguerite's Retreat House i Mendham utenfor New Jersey. Jeg var der på et tilsvarende arrangement i 2005 og det var lærerikt og minnerikt. Invitasjonen går denne gang ut til alle som «er interessert i eller har erfaringer med å bruke P4Cs [dvs. IAPCs/Lipmans] læremidler/metodologi, og som vil forbedre sine ferdigheter og øke sin forståelse».<br />
<br />
Se også vedlagt invitasjon.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:12:12 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/474#1268</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Azorene anyone? (P4C-kurs i Atlanteren)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/473</link>
            <description><![CDATA[
Noen som har lyst til å lære filosofi med barn på Azorene denne våren?<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">The Centro de Estudos Filosóficos (Center for Philosophical Studies) is organizing courses on P4C in three islands from the Azorean archipelago: S. Miguel Island in April and March; Terceira Island in July, and Faial Island in September.<br />
<br />
These courses have an interdisciplinary structure, having sessions on Philosophy, on Philosophy for Children, on Literature for Children and on Education and Artistic Expressions.<br />
<br />
The courses addresses teachers, degree students and anyone with interest on children’s education. Each course has 25 to 30 hours, with theory sessions and practical sessions.<br />
<br />
Further information can be request to: magdac[at]uac.pt<br />
</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Sat, 16 Mar 2013 09:49:57 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/473#1267</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Den filosofiske roman for barn (IAPC Symposium Des 2013)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/472</link>
            <description><![CDATA[
Maughn Gregory informerer om at det skal avholdes et IAPC Symposium senere iår, i forbindelse med årsmøtet til American Philosophical Association i USA i desember. Neppe så aktuelt for de fleste som leser dette, vil jeg tro. Men temaet for symposiumet er interessant nok: <i>The Philosophical Novel for Children: History, Theory and Prospects</i>. Den filosofiske roman (novelle, fortelling) for barn. For alle som kjenner til filosofi med barn er det ingen hemmelighet at Matthew Lipman, grunnleggeren av IAPC som døde i 2010, ivret for den filosofiske barneromanen, og skrev selv en rekke romaner/fortellinger hvor han forsøkte å bake inn innsikter fra filosofihistorien slik at barna ved å lese fortellingene selv kunne oppdage eller rekonstruere de filosofiske teoriene og tankene. På dette symposiumet er målet å diskutere ikke bare Lipmans romaner, men mer alment fortellingens rolle i pedagogikk og filosofi. Maughn skriver:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Recent years have seen the passing of the three great pioneers in the Philosophy for Children (P4C) movement: Matthew Lipman (2010), Ann Margaret Sharp (2010), and Gareth Mathews (2011).&nbsp; In appraising their monumental work and legacy, scholars have tended to focus solely on the impact Lipman, Sharp, and Matthews have had on educational philosophy and theory.&nbsp; In addition to these areas of scholarly contribution, however, all three devoted considerable effort to the construction and reconstruction of the philosophical curriculum.&nbsp; In this regard, Matthews experimented with short philosophical stories and offered interpretations of countless works by other authors in the light of his view that good literature provides children with the material for forming philosophical questions and dialogue, while Lipman and Sharp both pioneered the intentional use of the philosophical novel as a way of both initiating and teaching children to do philosophy in classroom settings.&nbsp; But important questions remain about the philosophical novel for children, not only with regard to its function as the curricular centerpiece of P4C, but about the theory and practice of narrative in both education and philosophy, the location of the novel within the history of philosophy, and the future of the philosophical novel and curriculum in pre-college philosophy.<br />
<br />
Lipman saw his own philosophical novels for children as “models of doing philosophy that are clear, practical, and specific.”&nbsp; In this sense, teaching philosophy requires more than exposing students to its logical form—that is, it’s most distinctive and essential qualities—but also to its function and the circumstances of its emergence and practice.&nbsp; Thus philosophical novels are a way of “dramatizing philosophy” that allow students to both recognize and assimilate its praxis.&nbsp; This Lipmanian understanding of the philosophical role and its role in education has been celebrated and championed by some scholars (eg., De Marzio, Kennedy, et al), while criticized and tempered by others (eg., Murris, Hand, et al).&nbsp; Given the diversity of current perspectives on the philosophical novel, the time is ripe for furthering the conversation on the history, theory, and prospect of this highly significant and contested area of philosophical and educational inquiry.<br />
</div></blockquote><br />
Mer informasjon / call for papers:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">The Institute for the Advancement of Philosophy for Children (IAPC) is calling for papers that explore the theoretical and pedagogical significance of the philosophical novel for children, to be presented at the IAPC group session of the 2013 American Philosophical Association Eastern Division Annual Meeting, December 27-30, in Baltimore, MD. Presented papers will also be considered as part of a proposal for an edited book collection published by Cambridge Scholars Publishing.<br />
<br />
Possible Topics Include:<br />
<ul><li>Theories and forms of narrative and narrativity that support and/or challenge the theory and practice of children’s philosophy</li></ul>
<ul><li>The construction and/or reconstruction of the history of philosophy via the philosophical novel / stories</li></ul>
<ul><li>The relationship between philosophical argument and philosophical narrative</li></ul>
<ul><li>The question of whether philosophical novels are sufficient for the teaching of philosophy</li></ul>
<ul><li>The philosophical novel / story as model of/for philosophical praxis</li></ul>
<ul><li>Qualitative and/or quantitative research studies of philosophical novels</li></ul> 
<br />
Electronic submissions are required and should be sent to Darryl De Marzio at darryl.demarzio[at]scranton.edu. Papers must be in MS Word (.doc) or Rich Text Format (.rtf). Papers may not exceed 3,000 words in length. Submissions should include a word count and 150 word abstract (not counted in total word count) on the title page. Papers should not contain any information identifying the author of the submission. In a separate title page document, please submit the following: title of the paper, abstract of the paper, author’s name, affiliation, e-mail address and phone number. Papers must be received by Wednesday, May 15, 2013.<br />
</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 11 Mar 2013 22:11:11 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/472#1266</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Childhood, Philosophy and Open Society (Ny bok om P4C i Kina)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/471</link>
            <description><![CDATA[
Kinesiske Chi-Ming Lam har nylig utgitt boken <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.springer.com%2Feducation%2B%2526%2Blanguage%2Fbook%2F978-981-4451-05-5" title="http://www.springer.com/education+%26+language/book/978-981-4451-05-5">Childhood, Philosophy and Open Society</a>, en bok som søker å vise hvordan Matthew Lipmans P4C-program bidrar til å realisere Karl Poppers pedagogiske ideal om å fostre kritisk tenkning hos barn for dermed å sette dem istand til å delta i «det åpne samfunn» (et kjernebegrep i Poppers politiske filosofi). Boken er visstnok også den første som tester ut Lipmans program i noe omfang i en konfusiansk kulturtradisjon.<br />
<br />
Som det fremgår av omtalen under, tar boken utgangspunkt i et filosofiforsøk gjennomført på skoler i Hong Kong. Man bruker her Lipmans program og finner - ikke veldig overraskende - at elevene som deltok i forsøket scoret bedre på «the reasoning test», var bedre istand til å «discuss[...] philosophical problems in a competent way», og at de dessuten hadde «very positive attitude towards doing philosophy in the classroom». At filosofiske samtaler fører til at man argumenterer og diskuterer bedre filosofi, overrasker neppe så mange. Å påstå noe slikt er tvertimot på grensen til selvinnlysende og dermed intetsigende. Hadde man funnet at forsøkselevene scoret bedre i andre fag, eller hadde endret sitt syn på seg selv og verden, ville det kanskje fortalt mer om metodens påståtte «effektivitet».<br />
<br />
Disse resultatene synes dog tilstrekkelige for forfatteren som på denne bakgrunn ønsker seg intet mindre enn en «reconstructing [of] the concept of childhood». Siden eksperimentet viser at barn kan tenke, og siden voksne (med sin tradisjonelle og forhatte autoritet) har konstruert en forestilling om barn som inkompetente, så må altså hele ideen om barn og barndom omstøtes. Bare slik kan man «return justice to childhood» (som om verden, eller deler av den, noensinne har vært absolutt rettferdig).<br />
<br />
Denne svulstige retorikken minner ikke så lite om en kjent revolusjonær som store deler av P4C-bevegelsen lange har vært trollbundet av: Jean-Jacques Rousseau. Ifølge ham kunne ufrihet og ondskap tilbakeføres til samfunnet og dets strukturer (dvs. de voksne), mens barn og usiviliserte villmenn pr. definisjon var frie og gode vesener. Alle måtte derfor hjelpes til å bryte med samfunnet (de voksne) slik at de kunne realisere sin indre frihet og godhet. Og ville de ikke, så skulle de. Rousseau ville «tvinge mennesket til å bli fritt». Hele tiden med de edleste motiver og hensikter, selvfølgelig. Vi vet hvordan det endte (Robespierre, 1789 osv.). Det endte ikke just med et poppersk «åpent samfunn», for å si det slik.<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">The purpose of this book is to develop a theory and practice of education from Karl Popper’s falsificationist philosophy for promoting an open society.&nbsp; Specifically, the book is designed to develop an educational programme for achieving Popper’s ideal of fostering critical thinking in children for full participation in an open democratic society.<br />
<br />
Arguing that Matthew Lipman’s Philosophy for Children (P4C) programme can fulfil the requirements of Popper’s educational ideal in schools, this study conducted an experiment to assess the effectiveness of the programme in promoting students’ critical thinking in Hong Kong, China – arguably a Confucian heritage society. The students who were taught P4C were found to perform better in the reasoning test than those who were not, to be capable of discussing philosophical problems in a competent way, and to have a very positive attitude towards doing philosophy in the classroom. It was also found that P4C played a major role in developing the students’ critical thinking.<br />
<br />
Considering that the construction of children by adults as incompetent in the sense of lacking reason, maturity, or independence reinforces the traditional structure of adult authority over children in society, it runs counter to the goal of fostering critical thinking in children. As a way to return justice to childhood and to effectively promote critical thinking in children, this study suggested reconstructing the concept of childhood, highlighting the importance of establishing a coherent public policy on promotion of agency in children and also the importance of empowering them to participate actively in research, legal, and educational institutions.<br />
</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Fri, 08 Mar 2013 15:12:47 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/471#1265</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Oppdatering av buf.no (Nytt menysystem m.m.)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/470</link>
            <description><![CDATA[
Dagens design på <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.buf.no" title="www.buf.no">www.buf.no</a> ble introdusert for omlag ti år siden. Det er svært lang tid i web-sammenheng, og over et slikt tidsrom er det ikke uvanlig for hjemmesider å skifte ham (teknisk og visuelt) både to og tre ganger. BUF-designet har imidlertid vist seg levedyktig gjennom alle teknologiske endringer, og fungerer godt fremdeles. Hovedgrunnen til dette er nok at da sidene ble laget, ble det lagt vekt på enkelhet og overensstemmelse med internasjonalt vedtatte standarder for web-koding (html-, php-, og css-koding som validerer).<br />
<br />
Vi har nå likevel sett oss nødt til å foreta en mindre oppgradering. Menysystemet er nå endret slik at toppmenyen rommer samtlige hovedsider mens venstremenyen er forbeholdt undersider til hovedsidene. Tidligere var hovedsidene fordelt mellom topp- og venstremeny ut fra en idé om at de aller viktigste sidene sto øverst mens de antatt mindre viktige sidene kunne ligge i venstremenyen. Dette har over tid vist seg å være en ulogisk og uhensiktsmessig løsning, og er nå altså endret. Vi har i samme slengen gått igjennom hele buf-veven for å oppdatere eller luke ut foreldede sider og tekster. Si ifra hvis det er noe du savner!<br />
<br />
Vi har i denne runden også funnet plass til en utvidet menylinje som vi har plassert umiddelbart over den ordinære toppmenyen. Her finner du nå Google sidesøk (søk på buf.no), Facebook og Google+ apps (klikk for å like buf.no på FB og Google+), deleknapp for andre sosiale medier samt utskriftsknapp (ny). Helt til høyre i den nye menylinjen har vi lagt lenken til den engelskspråklige versjonen av buf.no (det engelske flagget). Den store Facebook-boksen som tidligere befant seg på forsiden av buf.no var det, som en følge av disse endringene, ikke lenger behov for, så den er fjernet.<br />
<br />
Svar gjerne på dette innlegget dersom du har spørsmål eller kommentarer.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Sun, 03 Mar 2013 13:28:48 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/470#1264</guid>
        </item>
        <item>
            <title>BUF inviterer til filosofisk konfirmasjon - et prøveprosjekt (Våren 2013)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/469</link>
            <description><![CDATA[
BUF har i lengre tid syslet med tanken om å lansere et filosofisk, livssynsnøytralt og religiøst spørrende alternativ til den godt etablerte konfirmasjonsundervisningen i regi av kirken og Human-Etisk forbund. I den forbindelse er vi igang med å utvikle et tekstmateriale som kan egne seg for ungdom som ønsker å sette seg inn i deler av de filosofiske tradisjoner vi har i Europa (med innspill fra asiatisk tradisjon) og reflektere over aktuelle problemstillinger knyttet til egen identitet og egne valg.<br />
<br />
I tillegg starter vi denne våren et prøveprosjekt hvor vi i miniformat prøver ut både tekstgrunnlaget og gjennomføringen av et undervisningsopplegg hvor refleksjon og samtale vil stå i høysetet. Det blir tilsammen tre forberedende samlinger denne våren, hvorav den første vil finne sted i Oslo-området 16. mars. Vi har plass til en eller to motiverte ungdommer som kunne tenke seg å delta. <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.buf.no%2Fkontakt" title="http://www.buf.no/kontakt">Ta kontakt</a> dersom du/dere ønsker mer informasjon.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 20 Feb 2013 13:13:49 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/469#1263</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Lilleborg skole, 2. besøk (tema: Stimfiskprosjekt 2012/13)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/464</link>
            <description><![CDATA[
Idag valgte jeg å innhente spørsmål fra barna som vi så stemte over. Her er spørsmålene fra første gruppe (antall stemmer i parentes):<br />
<br />
<ul><li>Finnes det en svart fisk som svømmer like fort som Svømme? (4)</li></ul>
<ul><li>Hvorfor kjennes glassmaneter ut som gele? (11)</li></ul>
<ul><li>Finnes det fisk som blir trukket av en usynlig tråd? (2)</li></ul>
<ul><li>Var de røde fiskene Svømmes brødre og søstre? (1)</li></ul>
<ul><li>Hvorfor var Svømme den eneste som var svart? (7)</li></ul>
<ul><li>Hvor stor kan en tunfisk bli? (6)</li></ul>
<br />
Vi legger merke til at de to spørsmålene som fikk flest stemmer begge var hvorfor-spørsmål. Vi ser også at de fleste spørsmålene handler om å relatere eventyret til virkeligheten mens to av spørsmålene (4 og 5) retter seg mot eventyret selv. Det andre spørsmålet fikk flest stemmer, så dette skulle vi besvare. Vi fikk følgende forslag: Glassmaneter kjennes ut som gele fordi de spiser gele eller andre myke ting. De blir altså det de spiser. En annen foreslo at de er født sånn: mammaen og pappaen til maneten er myke, derfor blir også barnet deres mykt. Barna så raskt at dette bragte oss inn i en såkalt uendelig regress. Derfor måtte vi spørre hva grunnen var til at den første maneten var myk. Svar: Fordi Gud skapte den slik. Ikke alle var enig i dette svaret, men ingen kom opp med en alternativ forklaring.<br />
<br />
Andre gruppe svarte slik:<br />
<br />
<ul><li>Hvordan kan vi svømme som en fisk når vi ikke blir trukket av en usynlig tråd? (0)</li></ul>
<ul><li>Hvordan kan Svømme fly opp til øyet der han skal være? (3)</li></ul>
<ul><li>Hvordan skal tunfisken spise oss? (2)</li></ul>
<ul><li>Hvordan kan vi bli levende igjen når vi først er blitt spist opp? (7)</li></ul>
<ul><li>Hvorfor er Svømme svart? (2)</li></ul>
<ul><li>Hvorfor er Svømme raskere enn de andre? (8)</li></ul>
<br />
Her ser vi at alle de fire første spørsmålene er hvordan-spørsmål knyttet til den praktiske gjennomføringen av skuespillet. De to siste er mer abstrakte, men også disse knytter seg til eventyret. Denne gruppen synes altså mer opptatt av det dramaturgiske enn den første gruppen som var mer realitetsorientert. Det er interessant når slike forskjeller i interesseområder dukker opp, og det sier nok noe om den generelle orienteringen i de forskjellige gruppene. Som svar på det siste spørsmålet fikk vi fire forslag: 1) Svømme var en annen type fisk enn de andre (forskjell i essens/kvalitet), 2) han hadde øvd mer enn de andre (forskjell i ferdighet/praksis), 3) han hadde lekt mer enn de andre (forskjell i ferdighet/praksis), 4) han var lengre enn de andre (forskjell i størrelse/kvantitet). Alle er mulige svar på spørsmålet, og vi diskuterte hvilket som er mest sannsynlig uten å komme til en bestemt konklusjon.<br />
<br />
Tredje gruppe:<br />
<br />
<ul><li>Hvorfor skal en dukke være Svømme? (2)</li></ul>
<ul><li>Skal de som ble spist være de samme som møter Svømme? (12)</li></ul>
<ul><li>Hvorfor møter Svømme forskjellige dyr og ting? (0)</li></ul>
<ul><li>Hvorfor er det slik at det som det er én av er en skygge? (2)</li></ul>
<br />
Igjen er det et spørsmål knyttet til fremføringen av skuespillet som fanger barnas interesse: Skal de som spiller de røde stimfiskene som blir spist i starten av stykket være de samme skuespillerne som spiller de røde stimfiskene som Svømme møter på slutten Vi funderte litt på dette og kom frem til at det ikke var noe problem å få til dette i skuespillet. Men i eventyret kan selvfølgelig ikke den siste stimen bestå av de samme fiskene som i den første. Så hva er egentlig forskjellen på eventyr og teater? Her fikk vi et både tankevekkende og elegant formulert forslag: <i>Eventyr hører vi, teater gjør vi</i>. Det vi hører kommer inn i hodet vårt og da bruker vi fantasien: Vi tenker oss at noen fisker forsvinner for godt mens nye kommer til. Det å gjøre handler derimot om å bruke kroppen. Og kropper kan ikke forsvinne og så komme tilbake igjen. Men ved hjelp av fantasien tenker vi oss at de samme skuespillerne inntar forskjellige roller i skuespillet. Vi trenger med andre ord fantasi også i skuespillet.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Thu, 17 Jan 2013 10:57:43 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/464#1262</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Lilleborg skole, 1. besøk (tema: Stimfiskprosjekt 2012/13)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/464</link>
            <description><![CDATA[
Tre nye grupper på Lilleborg skole på Torshov idag. Her, som på Bogstad, var det elever på 2. trinn, i underkant av 20 i hver gruppe. Elevene var stort sett rolige og konsentrerte, og det gikk derfor ganske greit å lede samtalene. Det var også med en eller to lærere i hver gruppe.<br />
<br />
Vi snakket om fremdriften i Svømme-fortellingen i alle gruppene og kom i den forbindelse inn på forskjellige temaer. En elev mente at anemonene som Svømme oppdaget mens han svømte langs havbunnen var giftige. Hvordan så han det det? De hadde sterke farver. Men er alt med sterke farver giftig? Nei, det er et stoff i tingene som gjør dem giftige. OK. Men Svømme ble jo glad for å se anemonene. Burde han ikke blitt redd dersom de var giftige? Nei, skjøt en gutt inn, og ga som illustrasjon at ingenting gjorde <i>ham</i> redd. Og han hadde sett langt verre ting enn giftige anemoner, for eksempel skrekkfilmer. De gjorde ham ikke redd (lenger).<br />
<br />
På spørsmål om hva de likte og ikke likte med historien var det også denne gang flere som trakk frem at vennene til Svømme ble spist av tunfisken. Dette var trist og leit og for noen var det nok til ikke å like historien. Men må ikke også tunfisker ha mat? Jo, men de kunne spise noe annet enn stimfisker. Spiser du fisk? Ja. Spiser du tunfisk? Det hender. Men hvorfor er det greit for <i>deg</i> å spise tunfisk, men ikke greit for tunfisk å spise stimfisk? Dette spørsmålet førte oss inn i en diskusjon om forholdet mellom dyr og menneske. Dyr gjør bare det de må gjøre, men mennesker har et valg, mente elevene. Hvis vi ikke liker at tunfisk spiser stimfisk, bør vi heller ikke spise fisk selv? Elevene hadde forskjellige meninger her.<br />
<br />
Det viste seg at alle jentene i en gruppe likte best historier som hadde en god slutt mens de fleste av guttene foretrakk det motsatte: historier som sluttet dårlig. Guttene mente at lykkelige slutter er kjedelige. De ville heller ha spennende avslutninger, det var for dem "kult" og "heftig". Var de ikke fornøyd med at 50-60 stimfisk ble drept i starten av historien? Nei, dette var ikke spennende, mente de, dette var rått parti. Spenning krever en viss balanse mellom de stridende slik at det ikke er opplagt hvem som vinner.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Fri, 11 Jan 2013 14:46:41 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/464#1261</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Bogstad skole, 2. besøk (tema: Stimfiskprosjekt 2012/13)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/464</link>
            <description><![CDATA[
I første gruppe kom vi inn på forholdet mellom eventyr og "sanne fortellinger". Barna mente at eventyr ikke er sanne for "det har ikke skjedd". For eksempel er Svømme-fortellingen ikke sann da fisker ikke kan snakke eller tenke. Dog er det fullt mulig at store fisker spiser små fisker, dette skjer hver dag, men det viser bare at deler av eventyret kan inneholde sanne momenter, ikke at eventyret i seg selv er sant. Et eksempel på sann fortelling, ifølge barna, er Bibelen for det som står der har skjedd. Barna opererte altså med et skille mellom det vi ville kalle fakta og fiksjon. (Nå vil sikkert mange voksne mene at mye av det som står i Bibelen også er å betrakte som rene eventyr, men det er isåfall bare en motsatt oppfatning av den oppfatning barna hadde, ikke i seg selv en gjendrivelse av denne.) I tillegg sa barna at eventyr alltid begynner med "det var en gang..." og slutter med "snipp, snapp, snute...". Barna hadde dermed et materielt og et formalt kriterium på begrepet eventyr. Det materielle er at eventyr ikke omhandler virkeligheten, det formale er at det kjennetegnes ved visse innlednings- og avslutningsfraser. Og dette er neppe noe dårlig utgangspunkt for å forstå hva et eventyr er.<br />
<br />
I de to andre gruppene snakket vi om det å være alene vs. det å være sammen. Felles for begge grupper var ønsket om fred og ro som motivasjon for å være alene. Og, som Svømme, var det mulig å se helt andre ting når man var alene, ting man ikke så lett ble oppmerksom på når man var sammen med andre, for eksempel farver og former. Var det mulig å tenke når vi var sammen? Nei, svarte mange, for da ble det fort for mye bråk. Men er vi ikke sammen nå? Jo. Tenker vi ikke nå? Jo. Så noen ganger er det altså mulig å tenke i fellesskap. Ja. Hva med voksne, bråker de også når de er sammen, eller er det bare barn som bråker? Voksne bråker ikke, mente barna, de "skravler". Hva er forskjellen på bråk og skravling? Bråk kommer som en følge av lek, skravling er å snakke i munnen på hverandre hele tiden. Kan det hende at skravling er de voksnes måte å leke sammen på? Dette var barna usikre på... Flere påpekte at når de var lei seg, så ville de helst være alene. Ikke for å få kontakt med sine følelser eller noe i den retning, men fordi tristhet ofte opptrer i kombinasjon med sinne, man er sint på noen, og da er det, av hensyn til de andre, best å trekke seg tilbake.<br />
<br />
Ett barn bemerket at en fin ting med å være alene er at da kan man banne. Problemet med å banne sammen med andre var at da ville noen sladre til de voksne med den følge at man ville få kjeft. De andre barna sluttet seg til dette resonnementet. De fleste var også enige om at det i og for seg var stygt å banne, og at denne innsikten ikke var nok til å stoppe dem fra å banne så lenge de var sammen med andre. Frykten for ytre, sosiale sanksjoner står altså sterkere hos barna enn moralsk bevissthet og indre samvittighet - et kulturelt trekk i vår sekulære samtid vi kan gjenfinne hos mange voksne. Vi kom inn på det å bruke stygge ord for å beskrive andre eller andres handlinger. Hvis de for eksempel sier til et annet barn som leker at "den leken suger" så er man slem mot dette barnet. Det stygge blir først umoralsk når det knyttes til en sosial kontekst.<br />
<br />
Hvis vi ser de tre gruppene under ett, er det kanskje litt merkelig at barna er så konsekvent sosialt orientert samtidig som de mener at Bibelen er en virkelig og sann historie. Her skjuler det seg en motsetning. Hva har de egentlig fått med seg av Bibelens (Det nye testamentets) budskap om tro som frelse, om betydningen av samvittighetens stemme? De synes å ha skjønt viktigheten av gode gjerninger og nestekjærlighet, men ikke så mye det selvkritiske blikket (evnen til å se bjelken i mitt eget øye før splinten i den andres) som foranlediger og motiverer de gode gjerningene. Hvis vi ser på dette som en kulturell tendens og ikke bare et enkelttilfelle, kan vi spørre om denne orienteringen er en naturlig konsekvens av barnas alder og (manglende) modenhet, eller om det snarere kommer som et resultat av skolens og samfunnets stadige vektlegning av den sosiale (politiske) dimensjonen fremfor den individuelle (åndelige). Skal vi gå til utviklingspsykologien (Piaget) eller til den rådende politiske ideologien for å finne svar?
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 09 Jan 2013 11:57:52 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/464#1260</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Bogstad skole, 1. besøk (tema: Stimfiskprosjekt 2012/13)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/464</link>
            <description><![CDATA[
Idag hadde jeg elever på 2. trinn, ikke 1. slik vi pleier. Ca. 20 elever i hver gruppe, knøttlite rom, og dermed ideelle lytterforhold. Idag gjorde jeg det slik at mens elevene gjenfortalte historien med egne ord, stoppet jeg hele tiden opp for å stille problematiserende spørsmål. For eksempel, når Svømme var trist etter at tunfisken hadde spist søsknene hans, var det noen som mente at de var vennene hans, ikke familien. Så hva er egentlig forskjellen på venner og familie? Ville de blitt mer trist av å miste venner enn å miste familie? Er vi mer glade i familie enn i venner? Hvorfor? Eller når Svømme ble glad og oppmuntret av å se alle de rare og vakre dyrene som beveget seg langs havbunnen, spurte jeg hva det egentlig er som gjør oss glade? Er det slik at vakre ting gjør oss glade, eller kan vi tenke oss eksempler på vakre ting som ikke gjør oss glade? En elev ga et megetsigende eksempel her: minnestund - et modent og voksent svar. Eller når det gjelder tunfisken: Var har ikke tross alt litt flink som klarte å tygge i seg 40-50 stimfisk på en gang? Det er lettere sagt enn gjort. Så det går visst an å være slem og flink på samme tid? Var det noen av elevene som hadde vært flinke og slemme samtidig? Her svarte en at en gang han hadde vært flink og hjulpet til med å vaske så hadde han også sprutet vann på andre, hvilket var litt slemt.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Sat, 05 Jan 2013 12:43:01 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/464#1259</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Siste nytt fra IAPC (Nytt doktorgradsprogram)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/468</link>
            <description><![CDATA[
IAPC (Matthew Lipmans institutt for fremme av filosofi for barn) har i de siste år måttet redusere aktivitetene i stor grad, nærmest mot null såvidt vi forstår. Årsaken er sviktende finansiering fra Montclair State University som instituttet hele tiden har vært underlagt. Det er derfor et spørsmål om IAPC, til tross for all kompetanse og pedagogisk materiale som er utviklet over flere tiår, vil overleve tidens omstruktureringer og dårlige offentlige økonomi.<br />
<br />
Maughn Gregory, tidligere leder av IAPC og nå rådgiver for organisasjonen, skriver i en fersk utsendelse at man for å videreføre instituttets doktorgradsprogram i pedagogikk og filosofi har måttet «rekonstruere» det for å gjøre det mer «markedsførbart» slik at man kan tiltrekke seg flere studenter. Gregory mener at den nye utgaven av studiet er blitt «spennende» og at man har klart å bevare filosofi med barn-komponenten av programmet.<br />
<br />
For å lodde interessen for det nye programmet, er det laget et spørreskjema på nett. Her klargjøres også grunntrekkene i den nye utdannelsen:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Montclair State University is considering a major reconstruction of the focus and the delivery of its Ed.D. in Pedagogy and Philosophy. The purpose of this survey is to gauge interest in the new program. We ask you to read the description below and answer the following questions. The survey should only take a few minutes to complete. Your responses will be completely anonymous, will not commit you to any further involvement and will not place your name on any email lists. We appreciate your help.<br />
<br />
Montclair State University is now developing an Ed.D. in Pedagogical Studies. This program will be one of a very few in the country that is focused on philosophical and empirical research into three overlapping but distinct forms of democratic pedagogy: community of inquiry, critical pedagogy, and contemplative/existential practice. It will also offer in-state tuition for all out of state and international graduate students.<br />
<br />
The innovative, hybrid delivery format will offer cohorts of students from around the world flexibility to remain educational practitioners in their communities while also completing a doctoral degree in philosophy, theory, and research. Seminars will be held online in a virtual environment, and each semester, students will be offered the opportunity to engage in week-long, intensive residencies in a variety of international settings where they will present their work in student conferences; meet with advisors and faculty to facilitate independent research; practice community of inquiry, critical pedagogy, and mindfulness; and attend lectures by local scholars, educators, and intellectuals.<br />
<br />
Overall, an Ed.D. in Pedagogical Studies will provide a unique opportunity for those who wish to participate in the highest level of theoretical and empirical research, to apply that scholarship to the work of teacher education, and/or to integrate transformative and democratic pedagogical theories into their practices.<br />
<br />
Graduates from the Ed.D. in Pedagogical Studies will be able to:<br />
<br />
1) Bring together pedagogical practice and theory to become a philosophical educator, counselor, or consultant<br />
2) Promote democracy and social justice through transformative approaches to education in a variety of settings<br />
3) Understand educational issues within a global perspective<br />
4) Develop the skills and dispositions necessary for conducting philosophical and empirical research into pedagogy and curriculum</div></blockquote><br />
Se <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=https%3A%2F%2Fsurveys.montclair.edu%2Fsurvey%2Fentry.jsp%3Fid%3D1351176699330" title="https://surveys.montclair.edu/survey/entry.jsp?id=1351176699330">https://surveys.montclair.edu/survey/entry.…?id=13511766…</a><br />
<br />
Det kan virke som om man er mer opptatt av å få frem at studiet skal være tilgjengelig online enn å tydeliggjøre hva som ligger i de tre hovedområdene: undersøkende fellesskap, kritisk pedagogikk og kontemplativ/eksistensiell praksis. Vi merker oss også at de obligatoriske moteordene er med: innovativ, fleksibel, internasjonal, global, transformativ, sosial rettferdighet osv. Det kan med andre ord virke som om det viktigere å følge med i tiden enn å få tiden til å følge med på Montclair. Det hadde for eksempel vært mer interessant å se hvordan man trekker opp grensene mellom disse tre «overlappende» hovedområdene. Vi får følge med.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 11:33:30 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/468#1258</guid>
        </item>
        <item>
            <title>FNs årlige filosofidag (Viktigheten av kritisk tenkning og refleksjon)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/467</link>
            <description><![CDATA[
UNESCO markerer hvert år verdens filosofidag. Den faller på tredje torsdag i november, i år altså 15. november. ICPIC, den internasjonale organisasjonen for filosofi med barn, har sendt ut følgende melding vedrørende årets arrangement:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">ON WORLD PHILOSOPHY DAY, UN HIGHLIGHTS IMPORTANCE OF CRITICAL THINKING AND REFLECTION<br />
<br />
The diversity of philosophies prevalent around the world is humanity's greatest asset to building an inclusive and tolerant global citizenry, the head of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO) said today, marking the tenth edition of World Philosophy Day.<br />
<br />
In her message for the Day, UNESCO's Director-General, Irina Bokova, called on nations to invest more in philosophical training for schoolchildren while stressing the "urgent need" to pass on to the world's youth "the taste for philosophy, its rigour and its joys, from the earliest age."<br />
<br />
"UNESCO reaffirms the power of philosophy to change the world, because it can help us to change ourselves by giving weight to our indignation before injustice, lucidity to ask the right questions, and conviction to defend human dignity," Ms. Bokova said.<br />
<br />
"In all these ways, it holds the key to a new humanism," she added, underlining the significance of philosophy in making "sense of questions of peace and sustainable development."<br />
<br />
World Philosophy Day is celebrated every third Thursday of November since 2002, with the aim of making philosophical reflection accessible to all -- professors and students, scholars and the general public -- thereby enlarging the opportunities and spaces for the stimulation of critical thinking and debate.<br />
<br />
The Day -- for which the theme this year is 'future generations' -- is being celebrated with a number of events, including roundtables, debates and concerts, held in Paris, where UNESCO is headquartered, and at other venues around the world. In addition, a group of schoolchildren will place messages in a time capsule destined to be eventually opened by children of their own age in the year 2062.<br />
<br />
Ms. Bokova pointed out that the philosophical tradition was both a meeting point and a culmination of UNESCO's mandate, providing meaning to the content of culture and science and drawing on the free movement of ideas.<br />
<br />
"Beyond all of our differences, we are all equal in the exercise of reason," she continued. "This is the sure way to build fairer, more equitable societies, sustained by the energy of critical thinking."</div></blockquote><br />
Her er det mange luftige ideer i omløp, noen åpenbart mer politiske og normative av natur enn filosofiske. Men de fleste som har en kjærlighet til filosofien vil kunne samles om hovedbudskapet: tenkningen som en menneskehetens minste felles multiplum. Som allerede Descartes påpekte: Tenkningen/rasjonaliteten er den mest likelig fordelte evnen mennesket har.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 19 Nov 2012 21:52:40 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/467#1257</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Spesialnummer av Thinking (IAPC tidsskrift)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/466</link>
            <description><![CDATA[
Joe Oyler, nåværende leder av IAPC (selskapet som Lipman og Sharp startet på 1970-tallet), utgir i disse dager et dobbeltnummer av selskapets eget tidsskrift <i>Thinking</i> viet minnet om pionerene Matthew Lipman og Ann Margaret Sharp. Se forside og innholdsfortegnelse i vedlagte fil.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Thu, 08 Nov 2012 21:29:09 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/466#1256</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Besøk på videregående skole (Hatet mot relevansen)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/465</link>
            <description><![CDATA[
Var på en videregående skole igår og hadde filosofiske samtaler med en gruppe elever som hadde valgt programfaget <i>Historie og filosofi</i>. Dette faget er så langt det eneste hvor termen ‘filosofisk samtale’ er nevnt og definert i læreplanen, så her har lærerne faktisk en plikt til å trene elevene i denne formen for samtale.<br />
<br />
Resultat? En klargjøring av grunner for å spille dataspillet <i>Call of Duty</i> samt en rekke elever – et flertall – som var dypt frustrerte over ikke å få si akkurat hva de ville når de ville. Dette er en helt vanlig reaksjon i dagens skole, i det minste fra og med ungdomsskolen, og det er ironisk at mange tenåringselever, som fra de er små har blitt foret med fag og pedagoger som gjør alt de kan for å være relevante, selv ikke bare ignorerer relevanskravet med den største nonchalanse, men reagerer med forakt for enhver som forsøker å tvinge dem til å forholde seg til dette kravet.<br />
<br />
Det er for meg åpenbart, og litt av et tankekors, at alle anstrengelsene som gjøres for å komme elevene i møte ikke produserer elever som er villig til å komme seg selv i møte. Tvertimot, kan det synes.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Thu, 08 Nov 2012 05:44:07 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/465#1255</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Bjølsen skole, 2. besøk (tema: Stimfiskprosjekt 2012/13)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/464</link>
            <description><![CDATA[
«Hva kan vi gjøre når vi er alene?» var dagens åpningsspørsmål – hvis hensikt var å lose oss over i betraktninger rundt Svømme-historien. I en av gruppene, før vi kom igang med spørringen, innvendte en gutt: «Vi er aldri alene!» «Hva mener du?» «Vi er alltid sammen med Gud og englene og derfor er vi aldri alene.» Alle var ikke enige i dette, og en annen gutt repliserte: «Gud og engler finnes ikke!»<br />
<br />
Istedenfor å åpne opp for en vidløftig diskusjon om eksistensen av gud og engler – en type diskusjon som ofte preges av sterke/dype følelser og tilsvarende svake (problematiske og/eller subjektive) begrunnelser/kriterier – valgte jeg en annen, mer formal taktikk. Jeg spurte barna om den første gutten tok feil <i>hvis</i> den andre gutten hadde rett (altså han som mente at gud og engler ikke finnes). Jeg understreket det hypotetiske i spørsmålet, at dette ikke var et spørsmål om hvorvidt gud og engler finnes i virkeligheten, men om hvilken slutning vi med rimelighet kan trekke <i>dersom</i> vi antar at den andre gutten har rett i sin påstand.<br />
<br />
Å ta denne hypotetiske situasjonen inn over seg viste seg vanskelig. Flere hadde, ikke uventet, meninger om dette og ivret for å fremme dem, særlig den første gutten, naturligvis, hvis opprinnelige påstand var under angrep. Spørsmålet jeg stilte hadde følgende form: «Hvis X har rett, må det da bety at Y tar feil?» Jeg tror jeg stilte spørsmålet 7-8 ganger før jeg omsider fikk det eneste logisk mulige svaret: «Ja.» For hvis det er riktig at gud og engler ikke finnes, <i>hvis</i> det er riktig, kan det ikke samtidig være riktig at vi alltid er sammen med gud og engler simpelthen fordi vi ikke kan være sammen med noe eller noen som ikke finnes. Altså: Hvis X har rett, så må Y ta feil. Begge posisjoner kan ikke være sanne på samme tid.<br />
<br />
Formålet med en slik formal spørring er ikke å innhente et eller annet tankevekkende svar – svaret er jo her gitt i forveien – men å få barnas fulle oppmerksomhet og tilstedeværelse, å få dem til å oppdage sammenhengen mellom årsaker og konsekvenser, å gi dem en direkte opplevelse av styrken i logiske resonnementer. Det var kort sagt en trening i grunnleggende tenkeferdigheter.<br />
<br />
Slike spørringer har også til formål å rykke barna ut av deres indre verden og personlige agendaer, hvilket er en betingelse ikke bare for å kunne ta inn over seg og følge opp andres utsagn, men også for selv å tenke og uttrykke seg klart og entydig. I dette tilfellet skjedde utrykkingen ved å bringe barna over i en hypotetisk, forestilt (altså ikke-eksisterende) «situasjon» hvor det ikke finnes levende vesener av kjøtt og blod, hvor det ikke lenger finnes situerte individer med subjektive preferanser og interesser – her finnes kun abstrakte tanker og ideer. Det er nok på grunn av dette fraværet av «levd liv» at situasjonen oppleves som så rar og fremmed, også for voksne.<br />
<br />
Vel. Dette ble mye om én enkelt episode fra dagens samlinger. Vi snakket om mye annet også, om det å være alene og det å være sammen, og om Svømme som var både alene og sammen. Idag hadde jeg imidlertid med meg to observatører som tok mange notater og som kanskje kunne ha lyst til å bidra med noen av sine tanker og observasjoner?
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 06 Nov 2012 21:35:10 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/464#1254</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Bjølsen skole, 1. besøk (tema: Stimfiskprosjekt 2012/13)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/464</link>
            <description><![CDATA[
Jeg begynte med en rekonstruksjon av historien, og her dukket det opp et par interessante temaer. Hvorfor ble Svømme glad over å se alle de rare dyrene dypt nede i havet (historien sier at han ble glad av å se dem) når dette var dyr som var potensielle farer og fiender for Svømme? Ålen og de store fiskene kan jo spise ham, maneten kan brenne ham, anemonen kan sluke ham. Pleier dere å bli glad for å se noe eller noen som kan skade dere? Nei, svarte alle. Men hvorfor ble da Svømme glad? Dette var det vanskelig å gi noe godt svar på.<br />
<br />
Et annet tema var dette med å skremme. Svømme fikk som kjent en god idé, nemlig at alle de små stimfiskene kommer sammen for å danne en stim som ser ut som en stor og farlig fisk for slik å skremme de virkelig store og farlige fiskene. Men er det egentlig en god idé å skremme andre? Nei, svarte barna unisont, og dermed hadde vi fått frem en vakker motsetning. Alle var enige om at Svømmes idé var god, men samtidig mente de at det å skremme andre er noe man ikke bør gjøre, altså en dårlig ting. Dersom begge synspunkter skal fastholdes, må det innebære at det av og til kan være bra å skremme. Men når? Ett kriterium som kom frem var: Når dem man skremmer er slemme.<br />
<br />
På spørsmål om de likte eller ikke likte historien, var det flere som mislikte at vennene til Svømme ble spist av tunfisken. Derfor likte de heller ikke historien. Andre pekte på at historien endte godt, derfor kunne de også like historien, selv om heller ikke de likte det fæle som skjedde med vennene i starten. Disse barna mente altså at når enden er god, er allting godt mens de andre ble satt ut av den innledende hendelsen og lot seg ikke påvirke av hva som senere skjedde.<br />
<br />
(Etterpå tenkte jeg: Er de første de typiske "optimister" mens de siste er de typiske "pessimister"? Eller går kanskje skillet mellom dem som har mye medlidenhet og empati og dem som ikke så lett lar andres ulykke (eller lykke) gå inn på seg? Det synes i alle fall ikke helt urimelig å anta at de som forkaster hele historien på grunn av en innledende tragedie er skrudd litt annerledes sammen enn dem som er tilbøyelige til å la tragedie være tragedie og konsentrere seg om utfallet og resultatet.)
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Fri, 02 Nov 2012 14:26:26 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/464#1253</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Gran skole, 2. besøk (tema: Stimfiskprosjekt 2012/13)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/464</link>
            <description><![CDATA[
Samme grupper idag som forrige gang. Idag ville jeg undersøke en sentral Svømme-tematikk med barna, nemlig forskjellen på det å være alene og det å være sammen. I historien var jo Svømme først sammen (med de andre stimfiskene), så alene (da han svømte rundt i havet), og så sammen igjen (da han fant de andre stimfiskene bak stenen).<br />
<br />
Idag gikk jeg rett på sak og spurte dem: Hvem liker å være alene? Noen hender i været. Så spurte jeg hva vi kan gjøre når vi er alene. Her fikk jeg mange svar (se listen under), og for hvert svar undersøkte vi om dette er noe som man <i>må</i> være alene for å gjøre, eller om det også er mulig å gjøre dette sammen med andre. For eksempel foreslo noen at vi kunne se på TV alene. Men TV kan vi jo også se sammen med andre. Dermed ble spørsmålet skjerpet: Hva kan vi <i>bare</i> gjøre alene? Dette var vanskeligere. Gå på do kanskje.<br />
<br />
Så var det å finne ting vi kan gjøre når vi er sammen. Her oppdaget vi fort at mange av de tingene vi kan gjøre alene kan vi også gjøre sammen med andre: spise, danse, se på TV m.m. Noen ganger var vi i tvil om hvor aktiviteten hørte hjemme: Hvis vi sitter alene i et rom og snakker med noen i telefonen, er vi da alene eller sammen? Hva hvis vi sitter for oss selv og SMS-tekster? Noen barn mente vi var alene siden vi ikke hadde noen ved siden av oss. Andre mente at vi er sammen når vi snakker/tekster med andre gjennom mobiltelefonen - for det å snakke/tekste er jo også en måte å være sammen på.<br />
<br />
Først nå bragte jeg Svømme inn i samtalen: Hva har dette vi til nå har snakket om med Svømme-historien å gjøre? Ingenting, var det noen som sa, og tenkte kanskje på de enkelthetene som hadde kommet frem i samtalen, for eksempel Playstation og sminke. Men så var det noen som kom på at Svømme var både sammen og alene i løpet av historien. Da spurte jeg: Hva var det Svømme gjorde da han var alene? Gjorde han det dere har foreslått? Nei, ikke noe av dette. Så hva gjorde han? Da var det noen som sa (i flere av gruppene): Han tenkte, og han så. Ja, og så svømte han da. Dermed hadde vi fått enda noen forslag til hva man gjøre når man er alene.<br />
<br />
(En observasjon: Mange barn svarte at de nesten aldri var alene. Likevel var det tilsynelatende lettere for dem å komme opp med alene-aktiviteter enn fellesaktiviteter. Når de skulle nevne ting å gjøre sammen, svarte de fleste «leke», og de kunne nevne mange former for lek, men det var vanskeligere å si hva annet enn å leke man gjør når man er sammen. Hva forteller dette oss? At barna er mer alene enn de selv tror/vil innrømme? At lek for dem er den dominerende formen for sosialt samvær? At de reflekterer mer når de er alene enn når de er sammen?)<br />
<br />
I en av gruppene var det noen som foreslo at Svømme, mens han var sammen med de nye stimfiskene, lærte noe. Han lærte seg selv og de andre å svømme i stim slik at de så ut som en stor fisk. Det er interessant, men kanskje ikke så veldig overraskende, at dette med læring dukker opp under rubrikken «være sammen». Barna har nok en forståelse, eller skal vi si forforståelse, av at læring er noe som skjer i fellesskap, en forforståelse de isåfall deler med mange pedagoger som ser læring mer i et sosialkonstruktivistisk enn i et individorientert lys.<br />
<br />
<b>Ting man kan gjøre alene:</b><br />
<ul><li>Holde på med PC/Playstation</li></ul>
<ul><li>Se på TV</li></ul>
<ul><li>Sminke seg (bare jenter)</li></ul>
<ul><li>Høre på musikk</li></ul>
<ul><li>Snakke i telefon / sende SMS</li></ul>
<ul><li>Leke med ting/sne</li></ul>
<ul><li>Leke (huske, hoppe tau/paradis)</li></ul>
<ul><li>Legge puslespill</li></ul>
<ul><li>Plukke blomster/epler/blåbær</li></ul>
<ul><li>Sove</li></ul>
<ul><li>Lese</li></ul>
<ul><li>Danse</li></ul>
<ul><li>Spise</li></ul>
<ul><li>Tegne</li></ul>
<br />
<b>Ting man kan gjøre sammen med andre:</b><br />
<ul><li>Leke</li></ul>
<ul><li>Se på film</li></ul>
<ul><li>Snakke i telefon/SMS</li></ul>
<ul><li>Fortelle hverandre ting</li></ul>
<ul><li>Bli glade</li></ul>
<ul><li>Lære ting</li></ul>
<br />
<b>Ting <u>Svømme</u> gjorde når han var alene:</b><br />
<ul><li>Tenke</li></ul>
<ul><li>Se</li></ul>
<ul><li>Svømme (!)</li></ul>
<br />
<b>Ting <u>Svømme</u> gjorde når han var sammen med andre:</b><br />
<ul><li>Fortelle</li></ul>
<ul><li>Bli glad</li></ul>
<ul><li>Leke</li></ul>
<ul><li>Lære (å forme en stim som ser ut som en stor, farlig fisk)</li></ul>

]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 30 Oct 2012 13:32:01 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/464#1252</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Stimfiskprosjekt 2012/13 (Referat fra samtaler på 1. trinn)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/464</link>
            <description><![CDATA[
<i>Idag var jeg på Gran barneskole i Oslo for å ha tre samtaler med forskjellige elevgrupper på 1. trinn. Dette var høstens første opptreden i dette skoleårets Stimfiskprosjekt i regi av Den kulturelle skolesekken. Jeg skal ha tre opptredener til denne høsten, og fire over nyttår. (For en kort beskrivelse av prosjektet, se <a href="http://www.buf.no/forum/thread/443" title="http://www.buf.no/forum/thread/443">http://www.buf.no/forum/thread/443</a>)</i><br />
<br />
Dagens opplegg var todelt: først høre om barna husket og kunne gjengi historien om Svømme (de hadde allerede fått den fortalt av andre), så undersøke om og hvorfor de likte eller ikke likte historien. I alle gruppene, særlig den siste, viste det seg at barna hadde vanskeligheter med å gjenfortelle historien med egne ord. Jeg brukte kanskje mye tid på denne innledende fasen, men ikke uten grunn og heller ikke uten utbytte. Første grunn: Det å formulere seg er verdifullt i seg selv, og det er lettere å gjenfortelle noe man har hørt enn å produsere helt nye svar på nye og fremmede spørsmål. Andre grunn: Det er meningsløst å be noen evaluere noe de ikke kan vise at de har forstått.<br />
<br />
Utbyttet kom i form av adferd og holdninger hos elevene som er uforenlige ikke bare med ideen om et filosofisk fellesskap, men med alminnelig folkeskikk. For eksempel var det flere av barna som bare klarte å sitte stille når de selv fikk snakke. Og det var hender i været stort sett hele tiden, enten noen snakket eller ikke, og ofte uten at det de hadde å si, når de først fikk ordet, hadde noe med spørsmålet å gjøre. Så da måtte jeg jo bruke litt tid på å undersøke hva det egentlig var som foregikk. Ved ett tilfelle ventet jeg på svar fra en elev idet en annen elev plutselig begynte å fullføre setningene til den første eleven. Da måtte jeg jo spørre den altfor hjelpsomme medeleven om man alltid skal hjelpe andre, også når de andre ikke har bedt om hjelp. Så ble det en liten dialog om det.<br />
<br />
Vi fikk snakket litt om hvordan de likte historien også. Nesten alle likte den fordi den var morsom (standardsvar). Et slikt svar med en slik begrunnelse vitner som regel om at barnet er helt ubevisst og bare svarer det det har lært seg at den voksne gjerne vil høre. Derfor er det alltid mer givende å ta tak i de få som tør å signalisere antipati. Ofte vil en undersøkelse av antipatien føre til god opplysning for alle, også for dem som i utgangspunktet sa at de likte historien.<br />
<br />
En svarte at han ikke likte historien fordi den var farlig. Hvorfor var den farlig? Fordi noen fisker ble spist. Så du liker ikke farlige ting? Nei. Kan du gi et eksempel på en ting du liker? Bomber... Etter å ha gått noen runder med dette svaret, innså alle at eleven motsa seg selv. Det er viktig å gå disse rundene, ikke bare anta at alle skjønner hva som ligger bak den spontane latteren.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Thu, 25 Oct 2012 14:00:45 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/464#1251</guid>
        </item>
        <item>
            <title>If...then: An Online Compilation Journal for P4C (Relansering av eldre P4C-artikler på nett)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/463</link>
            <description><![CDATA[
Det engelske filosofi med barn-nettstedet <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.p4c.com" title="www.p4c.com">www.p4c.com</a> - eller "p4c-kooperativet" som de kaller seg siden dette er en nettressurs hvor medlemmene selv er bidragsytere - relanserer/digitaliserer nå gamle tidsskriftsartikler gratis på nett for å holde diskusjonen rundt filosofi med barn levende, se <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.p4c.com%2Fif-then." title="www.p4c.com/if-then.">www.p4c.com/if-then.</a> Dette er et flott tiltak og en gylden anledning til å få med seg artikler som det ellers ville vært vanskelig å spore opp.<br />
<br />
Første nummer er viet den filosofiske samtalen (community of enquiry) og inneholder følgende artikler:<br />
<br />
<ul><li>Jana Mohr Lone: Questions and the Community Of Philosophical Inquiry</li></ul>
<ul><li>Maughn Gregory: A Behavioral Pedagogy for the Community of Inquiry</li></ul>
<ul><li>Anne Sharp: The Classroom Community of Inquiry as Ritual: How we can Cultivate Wisdom</li></ul>
<ul><li>David Kennedy: The Community of Inquiry and Educational Structure</li></ul>
<ul><li>Samuel Scolnicov: The problematic Community of Inquiry: The Socrates and Kant of Lipman and Dewey</li></ul>
<ul><li>Philip Cam: Pragmatism and the Community Of Inquiry</li></ul>
<br />
Steve Williams, en av initiativtagerne til p4c.com, skriver følgende i en invitasjon:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">The P4C Co-operative has just created the first edition of 'If .. then:&nbsp; An Online Compilation Journal for P4C'.<br />
<br />
Philosophy for Children has a long tradition of scholarship that should be more widely known. Articles have not always been easy to access and a long-standing journals are now discontinued. We thought it would be interesting and useful to select articles from the last thirty years and organise them around significant themes. We hope this will stimulate new thinking, discussion and writing.<br />
<br />
The theme of the first edition is: 'The Community of Inquiry". Read the journal at: www.p4c.com/if-then.</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 15 Oct 2012 08:33:05 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/463#1250</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Seminar om filosofisk veiledning (27.-28. oktober 2012, HEF)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/462</link>
            <description><![CDATA[
Human-Etisk Forbund (HEF) inviterer til seminar om filosofisk veiledning. Seminarleder er lektor Finn Thorbjørn Hansen ved Danmarks Pædagogiske Universitet. Tid: lørdag 27.10 kl. 10.00 -17.30 og søndag 28.10 kl. 10.00 til 16.00. Sted: Humanismens hus, St. Olavsgate 27, Oslo.<br />
<br />
Les mer på <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.human.no%2FAktuelt%2FNyheter%2F2012%2FSeminar-om-filosofisk-veiledning%2F" title="http://www.human.no/Aktuelt/Nyheter/2012/Seminar-om-filosofisk-veiledning/">http://www.human.no/Aktuelt/Nyheter/2012/Seminar-om-filoso…</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 26 Sep 2012 10:08:40 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/462#1249</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Vinterseminar med Oscar Brenifier (18.-23. februar 2013)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/461</link>
            <description><![CDATA[
Den franske filosofen Oscar Brenifier inviterer til vinterseminar i Paris. Se invitasjon under. Kurset er relevant ikke bare for pedagoger og andre som arbeider med mennesker, men for alle med interesse for å utvikle og bevisstgjøre seg selv, med et ønske om å bli bedre kjent med sin egen karakter og personlighet. For dem som har anledning er dette en gylden sjanse til å bli veiledet av en av vår tids dyktigste og mest uredde filosofiske praktikere.<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner"><b>INSTITUTE OF PHILOSOPHICAL PRACTICES (France)<br />
<br />
International Winter Seminar 2013<br />
<br />
"Practicing Philosophy"<br />
<br />
Argenteuil - France<br />
<br />
February 18th - 23rd,&nbsp; 2013</b><br />
<br />
Last summer, after increasing the attendance of our seminar to the maximum number allowed by the local facilities, about forty persons, we had the regrettable obligation to refuse quite a few later applications for attendance. This meant already that we had to hold numerous workshops in two different halls, in order to give everyone a chance to show his work and not crowd the halls too much.<br />
<br />
Because of this, and because we do not wish to go beyond this size of attendance, we have decided to hold a winter seminar, not in La Chapelle St André (Burgundy) where the season creates harsh living conditions, but in Argenteuil, at the seat of the I.P.P., in the suburbs of Paris. Of course, persons that were denied attendance at the summer seminar will have a priority. Again for practical reasons, we do not wish to receive too many persons, in order for the seminar to remain a seminar and not become a conference.<br />
<br />
So we intend to receive maximum 20 persons, interested or involved in philosophical practice: students, teachers, professors, counselors, trainers, etc. Like in the summer seminar, the purpose will be for these participants to reflect on their work and improve professionally. For seven days, in English, these practitioners coming from very diverse countries will participate to different workshops, lead workshops, analyze and evaluate them, theorize about the different issues involved.<br />
<br />
In this context, philosophy is not an academic activity centered on the history of ideas, and one does not come simply to narrate what he does in his home country, but get acquainted with the many ways of philosophizing, as an activity constitutive of the mind and the self. Philosophy with children, philosophical consultation, philosophy workshops, Socratic dialogue, etc., one is introduced to the many forms and variants of such an endeavor. It is not so much knowledge that is at stake here, but acquiring and developing skills. How to conceptualize, how to problematize, how to deepen understanding of given ideas, and especially how to create a situation where this activity can be induced, are the main focus of the work.<br />
<br />
Of course, Socratic maieutic is a key methodological point, but as well dialectics, analytics, community of enquiry, constitute as many entries and matrices to define the work. If they wish so, participants can facilitate a workshop, a situation that provides an occasion for a practitioner to show how he works and get some critical feed-back on his work and his methodology, so one becomes more conscious of his own options and activity. Since the atmosphere of this seminar is open, inclined to both rigor and diversity, it creates a context where one can really express his view instead of hiding behind the usual pseudo-consensus where "everything is fine and we are all great". In this sense, the idea is to recreate the context of antique philosophical schools, or the gymnasium as described by Plato, where one could challenge other's ideas and oneself be challenged.<br />
<br />
All practitioners interested in presenting their work and holding a workshop during this event are invited to send in their proposal. The purpose of this seminar is to exchange, discover, experiment and develop practices.<br />
<br />
This seminar does not require previous philosophical training. It can be an initiation to philosophical practice, or a deepening of the activity. Participants come from different parts of the world, and join for professional or personal reasons, in order to work on a practice that is applicable to many contexts: teaching children or adults, management, individual consultation, N. G. O. activities…<br />
<br />
The duration will be almost a week, from February 18th – 23rd 2012, and the cost will be 500 EUR, including the workshops, food and accommodation in a private room. For people who are on a tight budget, this can be reduced to 300 EUR if you accept "camping style" accommodation. Our Institute can accept some people free of charge who have financial difficulties, but are highly motivated.<br />
<br />
You can read theoretical texts and watch videos of the practice on the following websites' English sections:<br />
<br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.brenifier.com" title="http://www.brenifier.com">http://www.brenifier.com</a><br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.pratiques-philosophiques.com%2F" title="http://www.pratiques-philosophiques.com/">http://www.pratiques-philosophiques.com/</a><br />
</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Fri, 21 Sep 2012 10:25:36 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/461#1248</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Re: Internasjonal konferanse om P4C</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/458</link>
            <description><![CDATA[
Her er foreløbig program for konferansen, se vedlegg.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Fri, 14 Sep 2012 09:02:05 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/458#1247</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Dunderlys tenkekort (Ny ressurs for barnehagen)</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/460</link>
            <description><![CDATA[
Nå foreligger <i>Dunderlys tenkekort</i> for barnehagen. Tenkekortene omfatter åtte plansjer i A3-format med en detaljrik illustrasjon på den ene siden og et rikt utvalg av filosofiske spørsmål, øvelser og aktiviteter på den andre siden.<br />
<br />
Illustrasjonene viser monstrene i Dunderly-universet i ulike situasjoner, og ideen er å vise disse til barna samtidig som man gjennomfører de pedagogiske oppleggene på baksiden. Tekstene er laget av Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt.<br />
<br />
Temaer:<br />
<br />
<ul><li>hvem er jeg</li></ul>
<ul><li>mitt og ditt</li></ul>
<ul><li>vennskap</li></ul>
<ul><li>raushet og gjestfrihet</li></ul>
<ul><li>tanker</li></ul>
<ul><li>følelser</li></ul>
<ul><li>leve sammen</li></ul>
<ul><li>liv og død</li></ul>
<br />
Baksiden av kortene inneholder:<br />
<br />
<ul><li><b>En kort presentasjon</b> av hvert tema, beregnet på de voksne.</li></ul>
<ul><li><b>Samantas superblikk</b>: Barn og voksne observerer tegningen med Samantas skarpe forskerblikk.</li></ul>
<ul><li><b>Lexingtons grublespørsmål</b>: Kan brukes direkte i samtalen med barna, men også ment som en forberedelse for den voksne.</li></ul>
<ul><li><b>Busters tenkeleker</b>: Her skal barna gruble med utgangspunkt i noe praktisk: bilder, figurer, en lek osv.</li></ul>
<ul><li><b>Lesetips</b>: Forslag til relevant barnelitteratur.</li></ul>
<br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.buf.no%2Fpdf%2Fdunderly.pdf" title="http://www.buf.no/pdf/dunderly.pdf">Last ned brosjyre</a><br />
<br />
Bestilles på <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.dunderly.no" title="http://www.dunderly.no">www.dunderly.no</a> eller ordretelefon 24 14 76 25 / faks 24 14 76 13
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 27 Aug 2012 09:09:14 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/460#1246</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Re: Lenkesiden oppdatert</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/198,2</link>
            <description><![CDATA[
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fplato-apa.org%2F" title="http://plato-apa.org/">PLATO (Philosophy Learning and Teaching Organization)</a><br />
<br />
PLATO (Philosophy Learning and Teaching Organization) er en amerikansk organisasjon til filosofiens fremme i grunnskolen. Mye god informasjon, lenker og artikler på denne siden. (PLATO is dedicated to being a national voice for advocating for the introduction of philosophy into pre-college classrooms and to connecting the education and philosophy communities through programs, resource-sharing and the development of a national network of those working in pre-college philosophy.)
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 17:14:38 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/198#1245</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Re: Kan barn diskutere ordet 'pyse'?</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/456</link>
            <description><![CDATA[
Ja, det man ikke vet har man ikke vondt av. Men det man vet at ikke vet... <img src="http://www.buf.no/forum/unb_lib/designs/_smile/unb/smile.png" title=":-)" alt=":-)" style="vertical-align:middle;width:15px;height:15px;" class="smilie" />
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 02 Jul 2012 09:20:04 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/456#1244</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Re: Video av filosofisk samtale - på norsk</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/459</link>
            <description><![CDATA[
På denne siden: <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fdataspilltanker.no%2Fden-filosofiske-samtalen%2F" title="http://dataspilltanker.no/den-filosofiske-samtalen/">http://dataspilltanker.no/den-filosofiske-samtalen/</a> ligger det én samtale. Men det ligger <i>mange</i> samtaler på undersidene til denne siden. Hold musen over menyen der det står "Den filosofiske samtalen" og velg en av undersidene så ser du.<br />
<br />
Børresen/Malmhester er konsekvente på dette med tenkepauser, at barna reflekterer individuelt før selve samtalen begynner, og det kan absolutt være et godt grep. Man kan også la barna "summe" sammen to og to før eller under samtalen, men akkurat det tror jeg ikke er noen god idé i barnehagen.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 02 Jul 2012 09:15:56 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/459#1243</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Re: Video av filosofisk samtale - på norsk</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/459</link>
            <description><![CDATA[
Inspirerende. Ser på denne og på videoen på dataspilltanker (jeg fant bare én) at dere lar elevene finne svarene sine litt mer individuelt før de presenterer de for gruppa. Det jeg har gjort er å "spørre gruppa", og det er kanskje det som fører til at jeg får "gruppesvar".<br />
<br />
I fremtiden vil jeg prøve å si på forhond at barna ikke må svare med en gang -- for så å gi spørsmålet og starte en tenkepause. Kanskje det holder med ti-tredve sekunder i barnehagen, slik at barna kan danne seg et personlig forhold til sine individuelle svar.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (ChristerMLB)</author>
            <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 13:15:19 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/459#1242</guid>
        </item>
    </channel>
</rss>
