<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<!-- generator="FeedCreator 1.8.0-dev (info@mypapit.net)" -->
<rss version="2.0" >
    <channel>
        <title>Barne- og ungdomsfilosofenes blogg/forum News</title>
        <description></description>
        <link>http://www.buf.no/forum/</link>
        <lastBuildDate>Sun, 19 May 2013 17:10:36 GMT</lastBuildDate>
        <generator>FeedCreator 1.8.0-dev (info@mypapit.net)</generator>
        <item>
            <title>Begrunnet, sann viten</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/449</link>
            <description><![CDATA[
Det har de siste årene vært mye tale om kunnskapskrisen i norsk utdannelse. Det viser seg for eksempel at urovekkende mange av dem som går ut av 10. klasse hverken kan lese, skrive eller regne skikkelig. Hva kan det skyldes? Kanskje har de et poeng som i lang tid har påpekt at dagens skole er mer opptatt av å tilfredsstille elevenes antatt psykologiske og sosiale behov enn å sørge for at de lærer seg det de skal og bør.<br />
<br />
Det er ikke bare den norske skolen som sliter. Sir Paul Nurse, tidligere nobelprisvinner i biologi og president i Royal Society, konstaterer at <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.telegraph.co.uk%2Fscience%2Fscience-news%2F9093463%2FSir-Paul-Nurse-Schoolchildren-dont-know-the-difference-between-astronomy-and-astrology.html" title="http://www.telegraph.co.uk/science/science-news/9093463/Sir-Paul-Nurse-Schoolchildren-dont-know-the-difference-between-astronomy-and-astrology.html">britiske elever ikke vet forskjell på astronomi og astrologi</a>. Grunnen er at skolene unnlater å gi elevene grunnleggende opplæring i «rasjonell tenkning». Ifølge Nurse er dagens unge ute av stand til å skille mellom «nonsens» og vitenskap fordi de aldri har lært å «skille mellom pålitelig og upålitelig informasjon»:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Astrology might be amusing and entertaining, but it has nothing to do with rational thought. Astronomy is a science where you get ideas and hypotheses, you test them, you try to shoot them down and, at the end of that rational process, you have reliable knowledge. Learning to make that distinction between reliable and unreliable knowledge is really important in education.</div></blockquote><br />
Denne beskrivelsen av rasjonell tenkning synes for meg samtidig å være en beskrivelse av fremgangsmåten i en typisk filosofisk samtale. Poenget for begge praksiser er at idet en påstand eller hypotese fremsettes skal den ikke avføde automatisk respekt (som om respekten for individet med nødvendighet medfører at den eneste måten å forholde seg til det individet ytrer på er å ta det stilltiende til etterretning), men tvertimot automatisk kritikk. Og den som fremmet påstanden eller hypotesen bør være den nærmeste til å gyve løs på den, «shoot them down» som Nurse sier. Når evnen og villigheten til å kritisere er blitt naturlig og automatisk, internalisert, i fellesskapet, først da er det Nurse kaller «reliable information», det vi med Platon kunne kalle «begrunnet, sann viten», mulig å skimte i det fjerne.<br />
<br />
Hvis vi først kan være enige om dette utgangspunktet, kan vi siden diskutere hva som skal gjelde som pålitelig informasjon / begrunnet, sann viten: om det overhodet er mulig å nå frem til noe slikt. Feilen mange gjør idag er at man hopper rett til den akademiske diskusjonen om hva kunnskap er. Dette er den «spennende», filosofiske diskusjonen som alle vil ta del i; det er ikke fullt så fristende å skulle gå inn å definere og regulere praksiser i skolen. Men her gjelder det ikke å sette vognen foran hesten. Akkurat som god dømmekraft bunner i selvdisiplin og gode almenkunnskaper bunner lødige filosofiske diskusjoner i god struktur og metode.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 21:10:51 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/449</guid>
        </item>
        <item>
            <title>En motsetning i filosofisk praksis</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/438</link>
            <description><![CDATA[
Den filosofiske samtalen fungerer slik at vi på spørsmål fra samtaleleder formulerer en klar og konsis svarpåstand, som vi så er villige til å forsvare, om ikke annet så for den felles undersøkelses skyld. Men i praksis viser det seg ofte at deltagerne har problemer med å formulere seg klart og konsist: Man trekker på det, og kvier seg for å komme med noe bastant. En mulig grunn er jo at spørsmålene i seg selv er vanskelige: De ber om svar på spørsmål som alle vet at ingen sitter med de endelige svarene på, f.eks. ‘Hva er et godt liv?’ Men denne vanskeligheten pleier vi å unngå ved å presisere at vi kun vil ha svarhypoteser, dvs. mulige, ikke nødvendige svar. Deltageren trenger heller ikke stå inne for svaret personlig. Det eneste vi ber om er at det sies noe som faktisk besvarer spørsmålet og som man er villig til å underlegge undersøkelse. Hvorfor da slik nøling?<br />
<br />
Jeg vil tro at dagens rådende relativisme har noe med saken å gjøre. En bærebjelke i det såkalte «mangfoldssamfunnet» er at ingen sannheter eller overbevisninger kan være sannere eller riktigere enn noen andre, hvilket til syvende og sist innebærer at all sannhet er subjektiv. Den filosofiske samtalen krever imidlertid – fordi tendensen i samtalen hele tiden går i retning det almene og universelle – at subjektet løsriver fra seg selv. Men når subjektet løsriver seg fra seg selv, mister det fotfestet: Hvis subjektiviteten ikke får lov til å utspille seg fritt og uhemmet, har han – qua relativist – ingenting å falle tilbake på, for noen objektivitet finnes ikke lenger i et samfunn som er tuftet på likhet og mangfold. Bare det å late som om det finnes en objektivitet (f.eks. i en filosofisk samtale) oppleves av mange som krenkende. Man spør: Hvilke/hvor mange individer skal måtte lide for at du skal få lov til å ytre dine uholdbare generaliseringer?<br />
<br />
Jeg aner her en motsigelse innenfor hele filosofisk praksis-feltet: På den ene side oppfordres det til å legge bort det subjektive (individuelle preferanser, personlige meninger, smak og interesser etc.) og isteden søke det almene i og gjennom den filosofiske samtalen; på den annen side er filosofen selv den første til å gå til angrep på det almene i form av etablerte kunnskaper og fakta, tradisjoner og skikker, kulturelle normer og verdier, dvs. på alt som ikke representerer en direkte og umiddelbar utfordring for tanken. Er så dette to helt forskjellige former for almenhet? Eller har vi her en indre selvmotsigelse vi som filosofer må leve med?
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 17 Oct 2011 14:20:05 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/438</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Eventyr: pro et contra</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/424</link>
            <description><![CDATA[
Det er en politisk korrekt tendens idag, i alle fall utenfor Norge, til <i>ikke</i> å lese eventyr for barna fordi de dermed kan komme til å plukke opp fordommer, uheldige stereotypier osv. Mot dette <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.telegraph.co.uk%2Feducation%2Feducationnews%2F8378975%2FParents-who-shun-fairytales-miss-chance-to-teach-children-morality.html" title="http://www.telegraph.co.uk/education/educationnews/8378975/Parents-who-shun-fairytales-miss-chance-to-teach-children-morality.html">innvender Sally Goddard Blythe</a>, leder ved Institute for Neuro-Physiological Psychology i Chester, England, og aktuell med boken <i>The Genius of Natural Childhood</i>, at historier som Rapunzel og Askepott er helt nødvendige for at barnet skal ha en god utvikling:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">They [eventyrene] nurture moral behaviour and show young people the strengths and weaknesses inherent in human nature, by contrasting good and evil, rich and poor and vanity and valour, she says.<br />
<br />
In a new book, The Genius of Natural Childhood, she argues that while fairy tales may tackle difficult issues such as the death of a parent in Cinderella, they prepare them for life in the real world.<br />
<br />
They also enlist "children’s innate wish for good to triumph."<br />
<br />
"Fairy tales help to teach children an understanding of right and wrong, not through direct teaching, but through implication.<br />
<br />
"They help to develop imagination and creativity and they help children to understand their own emotional dilemmas in an imaginative way rather than through direct instruction.<br />
<br />
"When you don’t give children these stereotypes of good and bad, you don’t give them a moral code on which to start to develop their own lives."<br />
<br />
"These stories are not cruel and discriminatory; rather they help children to understand, firstly, the quirks and weaknesses of human behaviour in general, and secondly, to accept many of their own fears and emotions." <br />
</div></blockquote><br />
Fire gode grunner for å lese eventyr for barn:<br />
<br />
<ul><li>De befordrer utviklingen av barns kreativitet og forestillingsevne.</li></ul>
<ul><li>De gir barna en tydelig moral å støtte seg til - kanskje overtydelig og fortegnet, men det er ikke så farlig, virkelighetens mange nyanser kan komme inn på et senere tidspunkt. Barna lærer det grunnleggende skillet mellom godt og ondt.</li></ul>
<ul><li>De hjelper dem til innsikt i menneskesinnets irrganger og almene menneskelige svakheter.</li></ul>
<ul><li>De hjelper barna til å akseptere sine egne emosjoner.</li></ul>
<br />
I tillegg vil jeg si at eventyr kan være glimrende utgangspunkt for filosofiske samtaler. Bare de ikke er for omstendelige... Samtalene er viktige også som motgift mot barnets naturlige, instinktive hang til å la seg underholde og adsprede av eventyrene. Tenkning og underholdning er ikke det samme, og man bør heller ikke forsøke å få de to sfærene til å smelte sammen, hverken ved å intellektualisere eventyrene eller ved å "sprite opp" de filosofiske samtalene.<br />
<br />
Les hele artikkelen:<br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.telegraph.co.uk%2Feducation%2Feducationnews%2F8378975%2FParents-who-shun-fairytales-miss-chance-to-teach-children-morality.html" title="http://www.telegraph.co.uk/education/educationnews/8378975/Parents-who-shun-fairytales-miss-chance-to-teach-children-morality.html">http://www.telegraph.co.uk/education/educationnews/8378975…</a><br />
<br />
I kommentarspalten finner vi forøvrig et motinnlegg fra signaturen <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fmy.telegraph.co.uk%2Fmembers%2Frozbif" title="http://my.telegraph.co.uk/members/rozbif">rozbif</a>. Han eller hun er helt uenig i at man skal lese eventyr for barn, og begrunner det med at det beste er å forholde seg til realitetene:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">I don't read my children fairy tales because they are bollocks. Worse, they set children up to see things in the real world as frightening when they are not and to judge others by superficial appearances. They are not even native to this country: they were imported in the Victorian era. Britain was a great nation before fairy tales, and has decline in direct proportion with how much nonsense has been put into children's heads since. Following on from the Fairy Tales is Walt Disney, who would have children believe that animals have the same emotions, social structure and conscience as humans and that if you only <i>believe</i> in your dream it will come true! Not so: this just encourages people to persue unrealistic dreams instead of achieving things in the real world grounded in reality. We have created a culture of escapism which carries on into the adult world with X Factor, Celebrity gossip and plastic surgery which just makes everyone unhappier with themselves.<br />
<br />
Fairies do not exist. Magic does not exist. Step-mothers are usually very kind. Beautiful people are often very ugly inside. Woods are not frightening places where you will almost certainly be killed. Why should boys rescue girls? People don't just live 'happily ever after' - relationships need on-going maintenance and change with time. The list of reasons not to read fairy tales is endless. The opportunity to instill morals in children is endless: usually over dinner whilst dissecting what has happened during the day, or in their school assembly or by common example is a good place to start.<br />
<br />
I feel bad enough lying about Father Christmas: how can we expect children to respect us if we make them believe in a magical world full of nonsense and then suddenly, when they start getting body-hair and turning self-conscious, we announce ha-ha-ha: it was all a lie! <br />
</div></blockquote><br />
Hva ville vært hovedinnvendingen mot dette innlegget?
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 14 Mar 2011 13:49:51 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/424</guid>
        </item>
        <item>
            <title>God artikkel om kultur og barnelitteratur</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/422</link>
            <description><![CDATA[
Førsteamanuensis Sylvi Penne har skrevet artikkelen <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.lu.hio.no%2Fbokbasen%2Fkap2%2F21hoved.htm" title="http://www.lu.hio.no/bokbasen/kap2/21hoved.htm">Om kulturen, barnelitteraturen, estetikken og didaktikken ved årtusenskiftet</a>. Denne er vel verdt å lese. Her er innholdsfortegnelsen:<br />
<br />
<b>Del 1: Om kulturen</b><br />
<br />
<ul><li>Barnets århundre</li></ul>
<ul><li>Apokalypse nå</li></ul>
<ul><li>De gode handlinger redder ikke lenger verden</li></ul>
<ul><li>Offerets århundre?</li></ul>
<ul><li>Håpløse helter</li></ul>
<ul><li>Fortelling og identitet</li></ul>
<ul><li>'Viser' litteraturen en identitet, eller ’skaper’ litteraturen en identitet?</li></ul>
<br />
<b>Del 2: Om barnelitteraturen</b><br />
<br />
<ul><li>Hvem er barn, og hvem eier barnelitteraturen?</li></ul>
<ul><li>Barnelitteratur for voksne</li></ul>
<ul><li>All-alder-litteraturen</li></ul>
<ul><li>Fra didaktisk litteratur til terapeutisk litteratur for barn</li></ul>
<ul><li>Noen eksempler</li></ul>
<ul><li>Hva vet vi om brukerne?</li></ul>
<ul><li>Barn i lek og handling</li></ul>
<ul><li>Både "det barnlige og det poetiske"</li></ul>
<ul><li>Å skrive sin egen slutt</li></ul>
<ul><li>"Barns behov for trøst"</li></ul>

]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 01 Mar 2011 09:40:42 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/422</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Oversettere søkes for snarlig tiltredelse</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/421</link>
            <description><![CDATA[
Hei,<br />
ISO Translations søker oversettere som kan jobbe hjemmefra for snarlig tiltredelse.<br />
<br />
Vi trenger oversettere med alle språkkombinasjoner som kan jobbe hjemmefra.<br />
Vi ser etter personer med godt kjennskap til et fremmedspråk, som er tilgjengelige på heltid eller deltid, som er ansvarlige og kan møte de korte fristene som man ofte har i oversetterbransjen.<br />
Som oversetter må du ha bakgrunn fra teknisk-, jus- eller medisinrelaterte yrker og mestre veldig godt et fremmedspråk. Du vi kun oversette til ditt morsmål.<br />
Vi har utviklet en spesiell prosjektadministrasjon for våre oversettelsesprosjekter og du vil først bli bedt om å gjøre en testoversettelse. Etter at vi har evaluert testen din vil du få tilgang til programvaren for prosjektadministrasjon hvor du kan se og svare på jobbtilbudene. Du er fri til å akseptere eller avslå et jobbtilbud.<br />
Programvaren er sikker og kan lastes ned uten kostnad (den er gratis og uten virus). Hvis du er interessert i å jobbe som oversetter, vennligst svar på denne e-posten og vi vil sende deg lenken hvor du kan laste ned programvaren.<br />
<br />
Hvis du er interessert eller ønsker mer informasjon, vennligst send oss en e-post og din CV til recruitment@isotranslations.com<br />
<br />
Med vennlig hilsen,<br />
The ISO Translations Team<br />
1901, 60th Place, Suite L6581<br />
Bradenton FL34203<br />
USA<br />
<br />
Takk!
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Isotranslation)</author>
            <pubDate>Mon, 28 Feb 2011 19:01:23 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/421</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Hva skulle vi gjort uten døden?</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/405</link>
            <description><![CDATA[
Forfatteren Dalrymple skriver i <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.bmj.com%2Fcgi%2Fcontent%2Ffull%2F340%2Fmay12_2%2Fc2491" title="http://www.bmj.com/cgi/content/full/340/may12_2/c2491">British Medical Journal</a>:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">However many times one swears not to leave matters to the last possible moment, one’s resolution is never kept; the lecture that one has agreed to give next Tuesday remains unwritten until Monday evening. There is nothing like a little panic to concentrate the mind wonderfully. Deadlines are not called deadlines for nothing. The term hints at the suspicion that without the prospect of death we should never get anything done. Everything could wait for another few centuries; nothing would be urgent.<br />
</div></blockquote><br />
Min oversettelse:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Uansett hvor mange ganger man lover seg selv ikke å utsette ting til siste øyeblikk, holder man aldri sitt eget løfte; foredraget som man har gått med på å holde neste tirsdag forblir uskrevet inntil mandag kveld. Det er lite som bidrar mer til å skjerpe sinnet på en vidunderlig måte enn en smule panikk. Deadlines heter ikke deadlines for ingenting. Ordet peker hen mot mistanken om at uten med døden som utsikt skulle vi aldri fått gjort noen verdens ting. Alt kunne vente i enda noen århundrer; ingenting ville haste.<br />
</div></blockquote><br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fbuf.no%2Fen%2Fread%2Ftxt%2F%3Fpage%3Dob-cl00" title="http://buf.no/en/read/txt/?page=ob-cl00">Oscar Brenifier skriver</a> følgende om filosofi og død:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">If to philosophize is learning to die, learning how to die, it cannot be done except than by practicing dying. Thus our proposal is that to philosophize is actually dying, in order to acquire a real experience of death.<br />
</div></blockquote><br />
Min oversettelse:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Hvis det å filosofere er å lære seg å dø, å lære hvordan å dø, kan dette ikke gjøres uten å praktisere det å dø. Således er det vårt forslag at det å filosofere faktisk vil si å dø, slik at man oppnår en reell erfaring av døden.<br />
</div></blockquote><br />
Hva skulle vi gjort uten døden som livgivende ramme om livet og livets enkeltheter? Uten døden hadde alt liv opphørt.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Sat, 22 May 2010 20:18:38 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/405</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Den engelske pasienten</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/383</link>
            <description><![CDATA[
Faste lesere av denne bloggen vil ha fått med seg at undertegnede er mer enn normalt opptatt av alt som har med engelske forhold å gjøre. Derfor smerter det å lese virkelig knusende kritikk av dette landet med alle sine problemer. Samtidig er det viktig og nødvendig at ting blir sagt, for nå er det faktisk mye som går på tverke i «good old Blighty». Få er istand til å formulere rammende kritikk med slik ubesværet eleganse og veltalenhet som Theodore Dalrymple, den pensjonerte engelske fengselspsykiateren og forfatteren. I denne teksten er det blant annet hoteller, skoler, kommunestyrer, statsministre og statsministerkandidater som får smake pisken.<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Whenever I am in Amsterdam, I stay in a small, elegant and well-run hotel. The excellent and obliging staff are all Dutch.<br />
<br />
Whenever I am in London, I stay at a small, elegant and well-run hotel. The excellent and obliging staff are all foreign—which is just as well, for if they were English the hotel would not be well-run for long. When the English try to run a good hotel, they combine pomposity with slovenliness.<br />
<br />
Perhaps this would not be so serious a matter if the British economy were not a so-called service economy. It has been such ever since Margaret Thatcher solved our chronic industrial relations problem by the simple expedient of getting rid of industry. This certainly worked, and perhaps was inevitable in the circumstances, but it was necessary to find some other way of making our way in the world. This we have not done.<br />
<br />
Incompetence and incapacity are everywhere. Despite ever-rising local taxes, town and city councils are either unable or unwilling to clear the streets of litter, with the result that Britain is by far the dirtiest country in Europe.<br />
<br />
Although we spend four times as much on education per head as in 1950, the illiteracy rate has not gone down. I used to try to plumb the depths (or shallows) of youthful British ignorance by asking my patients a few simple questions. Fifty percent responded to the question "What is arithmetic?" by answering "What is arithmetic?" It is not that they were good at doing something that they could not name: When I asked one young man, not mentally deficient, to multiply three by four, he replied "We didn't get that far."<br />
<br />
This is the result of 11 years of state-funded compulsory education, or rather attendance at school, at a cost of between $100,000 and $200,000. The government's response has been to raise the school-leaving age to 18, thus making total ignorance even more expensive.<br />
<br />
This is at the bottom rung of society, but incompetence starts at the very top. It is doubtful whether any major country has had a more incompetent leader than Gordon Brown for many years. The product of a pleasure-hating Scottish Presbyterian tradition, he behaves as if taxation were a moral good in itself, regardless of the uses to which it is put; he is widely believed to have taken lessons in how to smile, though he has not been an apt pupil, for he now makes disconcertingly odd grimaces at inappropriate moments. He is the only leader known to me who combines dourness with frivolity.<br />
<br />
Early in his disastrous career in government he sold the country's gold reserves at a derisory price, against all advice, driving the price lower by the manner in which he arranged the sale. A convenience-store owner couldn't, and almost certainly wouldn't, have done worse.<br />
<br />
After 12 years of ceaseless Brownian motion, British public finances have gone from being comparatively healthy to being catastrophically bad. In order to expand vastly the public sector in which he is a true believer, Mr. Brown has raised taxes by stealth, undertaken government obligations that appear nowhere in the accounts and that will weigh on future generations, and eased credit to encourage asset inflation and give people the illusion of prosperity. For the duration of his time in government, Britain has been like a consumptive patient, with an excess of bogus well-being shortly before expiry. If the world is an opera stage, Britain has been playing Violetta or Mimi in the last act.<br />
<br />
What, then, of the opposition? Surely it has managed to hit a few of the easy targets with which the government has so thoughtfully supplied it?<br />
<br />
No words of mine can adequately convey the contempt in which the Conservatives are now, rightly, held by almost everyone. I do not recall meeting anyone who thinks that David Cameron, their leader, is anything other than a careerist in the mold of Tony Blair. The most that anyone allows himself to hope is that, beneath the thin veneer of opportunism, there beats a heart of oak.<br />
<br />
But the auguries are not good: Not only was Mr. Cameron's only pre-political job in public relations, hardly a school for intellectual and moral probity, but he has subscribed to every fashionable policy nostrum from environmentalism to large, indeed profligate, government expenditure. Not truth, but the latest poll, has guided him—at a time when only truth will serve. However, he will be truly representative as prime minister. Like his country, he is quite without substance.</div></blockquote><br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fonline.wsj.com%2Farticle%2FSB10001424052970203917304574414924180862140.html" title="http://online.wsj.com/article/SB10001424052970203917304574414924180862140.html">The British Disease – Gordon Brown is widely believed to have taken lessons in how to smile.</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 28 Sep 2009 06:48:39 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/383</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Naive norske myndigheter</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/369</link>
            <description><![CDATA[
Norsk-somalieren Amal Aden – forfatteren av boken <i>Se oss</i>, som tar for seg det dysfunksjonelle somaliske miljøet i Norge – har kommet med ny bok: <i>ABC om integrering</i>. Dagens VG serverer et smörgåsbord av eksempler fra boken hvor gjennomgangsmelodien er lettlurte, dumme og inkompetente norske myndigheter. Hvis disse eksemplene medfører riktighet, er det dypt forstemmende. De får iallefall undertegnede til å skamme seg over å være norsk: Er vi virkelig et så slapt og unnfallent folkeferd, er vi så spake og lite rakrygget, så naive og så redde for å vise autoritet når det virkelig er på sin plass? Det kan synes slik.<br />
<br />
La meg kommentere noen av eksemplene fra boken:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">En flyktning Aden tolket for, fikk penger til TV av sosialkontoret. Da flyktningen ba om ny TV kort tid senere, og fikk avslag, ba hun om å få ny saksbehandler. Et år senere, fikk hun dekket enda en TV.</div></blockquote><br />
Hva skyldes en slik flause? Administrativt rot? At den ene hånden ikke vet hva den andre gjør? At funksjonæren tenker: Å, det er vel ikke så farlig...? I en stat hvor folk generelt har flere rettigheter enn plikter, vil slike hendelser være uunngåelige. Flyktningen har rett til ny saksbehandler. Og den nye saksbehandleren har ikke oversikt over de tidligere utbetalingene idet flyktningen kommer med en ny forespørsel. Ergo: flyktningen får penger til ny TV, og lærer derved at uærlighet lønner seg. Underteksten er: Alt er i sin skjønneste orden, alle regler er fulgt, dette var bare en beklagelig glipp. Dermed er ansvaret totalt pulverisert.<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">- Jeg opplever ofte at saksbehandlere i NAV betaler seg ut av situasjoner med innvandrere, fordi de vil unngå trusler og bråk, sier Aden.</div></blockquote><br />
Slik går det når kravet om at alt skal være i sin skjønneste orden – uansett hvor hårreisende realitetene er under overflaten – blir altoverskyggende: Fordi ingenting i prinsippet er galt, er det heller ingen som kommer en saksbehandler til unnsetning når realitetene begynner å bli ubehagelige. Dermed må vedkommende ty til selvtekt. Det mest nærliggende er å gi etter for presset.<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Asylmottak leier inn folk utenfra til å klippe plen, vaske og måke snø, istedenfor å la asylsøkere gjøre jobben selv.</div></blockquote><br />
Du verden, mener hun at ofrene for overgrep og forfølgelse skal måtte utføre manuelt og trivielt arbeid? Interessante spørsmål her er: Hva godt følger av å frita mennesker for plikter? Hva vil det si å ta ansvar for et menneske? Hvor går grensen mellom individets ansvar for sitt eget liv og statens ansvar for individet?<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">UDI har ikke tatt DNA-prøve eller fingeravtrykk av asylsøkere som kommer til Norge. Derfor oppdager de ikke at mange søsken hentes til Norge som «ektefeller».</div></blockquote><br />
Hvorfor tar ikke UDI DNA-prøve og fingeravtrykk? Er det slik at staten må ta prøver av alle norske statsborgere for at det skal være legitimt å gjøre det samme med asylsøkere? Er det det universelle prinsippet om likhet for loven som gjør at alle som kommer til Norge «metafysisk sett» allerede er å betrakte som nordmenn og derfor ikke kan forskjellsbehandles på noen måte? Er det igjen prinsippene som får forrang fremfor realitetene?<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Norske leger melder ikke fra til barnevernet når unge innvandrerjenter ber om å få skjeden «åpnet» på norske sykehus, etter at de har blitt gjensydd i forbindelse med omskjæring. Når 14 år gamle jenter blir åpnet, mener Aden at legene bør melde fra for å avverge barneekteskap.</div></blockquote><br />
Hvis vi for et øyeblikk ser bort fra alskens lover, reglementer og forskrifter som kan forklare hvorfor leger i praksis unnlater å melde fra til barnevernet i slike tilfeller, er det nok grunn til å mistenke at en utbredt kulturrelativistisk mentalitet er den egentlige årsaken til unnlatelsen: Det er ikke vår (legenes) sak å irettesette indre anliggender i andre kulturer; det ville være å stemple kulturen, og det er feil for alle kulturer er like bra, de er kun forskjellige. Men hvilke følger får en slik mentalitet for integreringen av innvandrere i Norge? Er integrering overhodet mulig dersom alt i prinsippet er relativt? Vil det ikke tvert imot føre til at de forskjellige gruppene isolerer seg i sine respektive autonome universer? Er multikulturalisme i realiteten kulturatomisme?<br />
<br />
Se oss!, oppfordrer Amal Aden. Men før vi kan se somalierne og andre fremmede folkeslag i Norge, må nordmenn klare å se seg selv. Og det er den norske offentlighet ennå ikke rede til.<br />
<br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Finnenriks%2Fartikkel.php%3Fartid%3D570413" title="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=570413">Les hele artikkelen i VG 19.08.09</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 19 Aug 2009 10:23:06 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/369</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Sommerskole for ateistiske barn</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/366</link>
            <description><![CDATA[
Barne- og ungdomsfilosofene har arrangert filosofiske sommerleire for barn i flere år. Stikkordet for disse samlingene har vært filosofiske, undersøkende samtaler med utgangspunkt i barnas spørsmål og påstander. Våre leiropphold har vært temabasert: Vi har tatt utgangspunkt i maleri, fortelling, musikk m.m. (<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.buf.no%2Ffiloklubb%2Fhelg%2F%3Fpage%3Dstart" title="http://www.buf.no/filoklubb/helg/?page=start">les mer om våre sommerleire for barn</a>), men vi har aldri undervist barna i filosofiske eller teoretiske emner, enn si lagt konkrete føringer for hva barna bør mene eller tenke i forhold til bestemte spørsmål.<br />
<br />
En slik begrensning gjelder ikke for Richard Dawkins, den beryktede ateisten, biologen og forfatteren av <i>The God Delusion</i> (Vrangforestillingen om Gud). Dawkins har nemlig nå bidratt til å forme det faglige innholdet på en femdagers sommerleir for barn i alderen 8-17 år. Her skal barna få timer i rasjonell skeptisisme, moralfilosofi og evolusjonærbiologi. Dawkins sier at leiren skal «oppmuntre barna til å tenke selv, skeptisk og rasjonelt». Leirleder Samantha Stein legger til: «Vi forsøker ikke å rakke ned på religionen, med den [religionen] oppmuntrer folk til å tro på mange ting, som det ikke finnes noe belegg for.» Agendaen er altså klar.<br />
<br />
Det spørs om ikke innvendingen fra en talsmann for Church of England kan ha noe for seg:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">«Vi vil forsvare enhvers rett til å arrangere tilstelninger som dette så lenge de unge deltagerne er glade for å være med. Men i sin imitering av en type aktiviteter for ungdom, som religiøse grupper har arrangert i en årrekke, får Dawkins ateismen til å ligne enda mer på det han forsøker å bekjempe.»<br />
</div></blockquote><br />
Leiren arrangeres i Somerset, England fra 27. til 31 juli 2009 og har plass til 24 barn og ungdommer. Det er ingen ledige plasser.<br />
<br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.telegraph.co.uk%2Fnews%2Fnewstopics%2Freligion%2F5674934%2FRichard-Dawkins-launches-childrens-summer-camp-for-atheists.html" title="http://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/religion/5674934/Richard-Dawkins-launches-childrens-summer-camp-for-atheists.html">Les hele artikkelen i The Daily Telegraph</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Sun, 28 Jun 2009 20:32:03 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/366</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Nye perspektiver på vestlig dannelsespraksis</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/363</link>
            <description><![CDATA[
Fikk følgende henvendelse idag:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Hei Øyvind Olsholt<br />
<br />
Først: Takk for en fin side, informativ og lett tilgang på materiale for den som er interessert.<br />
<br />
Jeg har hatt mye glede av artikkelen din <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.buf.no%2Fles%2Fartikler%2F%3Fpage%3Dbarnmen" title="http://www.buf.no/les/artikler/?page=barnmen">Er barn mennesker</a>? Jeg arbeider som [...] og trenger gode forståelser og perspektiver på barn, ungdom, oppvekst, maktrelasjon voksne barn etc.<br />
<br />
Jeg ser at en god del av det som er på siden kan være nyttig for meg. Nå henvender jeg meg til deg for å be om anbefaling på artikler og litteratur som for en voksen målgruppe beskriver vår tids holdninger til barn, oppvekst, oppdragelse etc. Materiale som i likhet med din artikkel undersøker, spør eller drøfter maktrelasjon (utøvelse) voksne barn, "det autonome barnet", "det kompetente barnet" – grunnleggende etterlyser jeg sikkert også materiale som kritisk drøfter vestlig dannelsespraksis.<br />
<br />
På forhånd takk.<br />
</div></blockquote><br />
Og her er mitt svar:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Hei. Mitt beste tips videre er å ta for seg essayene til Oscar Brenifier som du finner på artikkel-siden vår. Begynn med <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.buf.no%2Fen%2Fread%2Ftxt%2F%3Fpage%3Dob-ct00" title="http://www.buf.no/en/read/txt/?page=ob-ct00">«Caring thinking about caring thinking»</a>]. Deretter vil jeg anbefale bøkene til legen og forfatteren Theodore Dalrymple. Spesielt «In praise of prejudice» og «Life at the bottom». Disse bøkene handler ikke om filosofi med barn direkte, men tar så avgjort et oppgjør med vestlig dannelsespraksis, et oppgjør, som dersom det følges opp i praksis, vil få enorm innvirkning på forholdet mellom voksen og barn.<br />
<br />
Kom gjerne med kommentarer etterat du har kikket på denne litteraturen, og da helst på forumet vårt: <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.buf.no%2Fforum" title="http://www.buf.no/forum">http://www.buf.no/forum</a> (Hvis du ikke har noe imot det, vil jeg også gjerne få legge ut denne korrespondansen som en egen (anonymisert) tråd på forumet.)<br />
</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Thu, 18 Jun 2009 13:43:26 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/363</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Filosofi begynner med undring</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/357</link>
            <description><![CDATA[
Filosofisk samtale og refleksjon skal innføres i skole og barnehage og mange lærere og førskolelærere stilles dermed overfor utfordringen om å finne ut hva man skal forstå med «filosofi». Mange tenker seg at filosofi = undring. Med andre ord, at alle som undrer seg også filosoferer. Og siden barn undrer seg mye, som regel mer enn de fleste voksne, er de derfor også bedre filosofer, tenker mange. Ja, barn er de beste filosofene, hevder enkelte.<br />
<br />
La oss rett og slett gå til filosofene for å finne ut mer om forholdet mellom filosofi og undring. Platon legger følgende ord i munnen på Sokrates i dialogen <i>Theaetetos</i>:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Jeg innser, min kjære Theaetetus, at Theodorus la sann innsikt om din natur for dagen når han sa at du var en filosof, for undringen er den stemning som ledsager filosofen, og filosofi begynner med undring. (155d, min oversettelse)</div></blockquote><br />
Aristoteles uttaler noe lignende i verket <i>Metafysikken</i>:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Det var deres undring som først ledet menneskene til å filosofere. Og den leder dem fremdeles. (982b12, min oversettelse)</div></blockquote><br />
Den tyske filosofen Martin Heidegger (1889-1976) – i en kommentar til både Platon og Aristoteles – påpeker i verket <i>Was ist das – die Philosophie?</i> at ikke bare begynner filosofien med undring, men undring er selve grunnelementet i all filosofisk tenkning. Undringen er ikke et innledende stadium som tilbakelegges efterhvert som den filosofiske tanke skrider frem, men tvertimot noe som gjennomsyrer tenkningen hele veien, fra første famlende skritt til siste skritt (altså også det noe famlende).<br />
<br />
Filosofi både begynner og slutter med undring. Dette i motsetning til f.eks. moderne vitenskap som helst vil kvitte seg med undringen og tvilen så fort som mulig. Vitenskapens mål er jo å nå frem til en forståelse av verden som kan brukes til å forutsi og kontrollere alle tingene i verden. Filosofien er ikke så opptatt av forutsigelse og kontroll, den søker efter noe mer varig, efter sannhet og mening. Og det er vel derfor undringen aldri helt slipper taket.<br />
<br />
Så ja, filosofi handler for en stor del om å undre seg. Det er derfor den egner seg så godt for spørrende barn. Men filosofi er ikke det samme som undring. Selv om undringen alltid ledsager tenkningen som en «stemning» betyr det ikke at filosofi ikke er noe mer enn en stemning. Filosofi er definitivt noe mer enn en stemning! Det er en praksis som handler om å få oss til å tenke og til å tenke godt, til å bruke gode eksempler og gode begrunnelser.<br />
<br />
Det er en øvelse å bli god til å filosofere, som det er en øvelse uansett hva man ønsker å bli god i. Men også dette er jo en grunn til å starte med de minste. Jo før barna lærer seg til å resonnere godt, til å gi mening til sine erfaringer, til å bli god språklig og kommunikativt, til å bli motstandsdyktig mot press og propaganda, jo større utsikter til at den filosofiske undringen fortsetter å leve i dem lenge efterat de har blitt voksne.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 31 Mar 2009 22:38:35 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/357</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Narsissistiske barn</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/355</link>
            <description><![CDATA[
Vel, nytt og nytt... Noen av oss har hevdet disse tankene i lengre tid nå. Men det er likevel godt å se at offentlige personer for en gangs skyld tar bladet fra munnen og sier det akkurat som det er. Les videre:<br />
<br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F2%2Fhi%2Fuk_news%2Feducation%2F7943906.stm" title="http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/education/7943906.stm">BBC skriver idag</a> om Dr. Carol Craig som på konferansen ASCL (Association of School and College Leaders) denne helgen uttaler følgende:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner"><ul><li>The growing expectation placed on schools and parents to boost pupils' self-esteem is breeding a generation of narcissists.</li></ul>
<ul><li>Children are being over-praised and are developing an "all about me" mentality. An obsession with boosting children's self-esteem is encouraging a narcissistic generation who focus on themselves and feel "entitled".</li></ul>
<ul><li>Schools need to reclaim their role as educators, not psychologists. Schools are not surrogate psychologists or mental health professionals.</li></ul>
<ul><li>The self-esteem agenda, imported from the United States, is a "a big fashionable idea" that has gone too far.</li></ul>
<ul><li>Narcissists make terrible relationship partners, parents and employees. It's not a positive characteristic. We are in danger of encouraging this.</li></ul>
<ul><li>We are kidding ourselves if we think that we aren't going to undermine learning if we restrict criticism.</li></ul>
</div></blockquote><br />
Legg spesielt merke til siste setning: <i>Vi må ikke innbille oss at det ikke går ut over læringen dersom vi avstår fra kritikk.</i> Men sånn er det i vårt overbeskyttede og over-psykologiserte samfunn: Kritikk virker bare nedbrytende og gjør at vi blir såret og lei oss; la oss heller bare være snille og ha det koselig sammen! For dypere innsikt om temaet narsissisme og psykologisering anbefales Oscar Brenifiers glimrende artikkel <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.buf.no%2Fen%2Fread%2Ftxt%2F%3Fpage%3Dob-ct00" title="http://www.buf.no/en/read/txt/?page=ob-ct00">Caring thinking about caring thinking</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Sat, 14 Mar 2009 18:50:59 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/355</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Ut med økonomene!</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/342</link>
            <description><![CDATA[
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">The job of leadership today is not just to make money. It's to make meaning,' writes management consultant John Hagel. Out: Bottom-line-pragmatists and financial wizards. In: philosophers and ethicists. Read this blog post by Tim Leberecht on Matter/Anti-Matter.</div></blockquote><br />
Ut med økonomene, inn med filosofene (i næringslivet)! Dette er jo ikke helt ukjent tenkning her i Skandinavia, men i internasjonal sammenheng må vi si at dette er relativt nye takter. «[...] essence instead of luxury, free sharing instead of monetized scarcity, radical transparency instead of brand control, authenticity instead of image [...]» Jo, definitivt nye takter.<br />
<br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fnews.cnet.com%2F8301-13641_3-10130136-44.html" title="http://news.cnet.com/8301-13641_3-10130136-44.html">Les hele artikkelen her</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Thu, 01 Jan 2009 22:39:27 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/342</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Tychy Brahes supernova sett på ny!</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/338</link>
            <description><![CDATA[
<i><b>Et lite stykke vitenskapshistorie</b></i><br />
<br />
Tidlig i november 1572 dukket det opp et voldsomt lysglimt på himmelen, i stjernebildet Cassiopeia. Lyset var også synlig på dagtid. Blant dem som stirret i uendelig fascinasjon på dette var den store danske astronomen <i>Tycho Brahe</i>. Han registrerte «stjernens» nøyaktige posisjon i sin bok «Stella Nova».<br />
<br />
Målingene hans avslørte at den «nye stjernen» befant seg svært langt <i>bak</i> månen. Det var ingen tvil om dette. Dermed sto Aristoteles' over 2000 år gamle lære for fall. Aristoteles hadde nemlig påstått at alle stjerner som ligger lenger unna enn månen var uforanderlige. De var «fiksstjerner». Denne oppfatning hadde, pga. Aristoteles enorme innflytelse, dominert vestlig tenkning helt siden antikken. Dermed var det nå duket for oppdagelsene til store vitenskapsmenn som Johannes Kepler, Galileo Galilei, Isaac Newton og andre.<br />
<br />
Og nå har forskere ved Max Planck astronomiske institutt klart å få øye på dette lysglimtet, ved å fange opp svake lysekko (reflektert fra interstellart støv!) fra den opprinnelige eksplosjonen i 1572! Les hele historien her, inkludert en digital rekonstruksjon av Tycho Brahes supernova:<br />
<br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fnews.bbc.co.uk%2F2%2Fhi%2Fscience%2Fnature%2F7762939.stm" title="http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7762939.stm">http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7762939.stm</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Thu, 04 Dec 2008 20:00:22 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/338</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Hume og forestillingenes kraft</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/305</link>
            <description><![CDATA[
Heisann! <br />
<br />
Vet ikke om dette er riktig sted å poste dette, men hvis noen kan hjelpe så hadde det virkelig vært kjekt.&nbsp; <br />
<br />
For de som har god kontroll på Hume og hans forståelse av forestillingenes kraft. Trenger litt hjelp: <br />
<br />
Hume mener at enhver forestilling har sitt utgangspunkt fra et inntrykk. Forestillingen om eks: smerte er basert på et "inntrykk" (opplevese , erfaring) av smerte gjennom sansene. Det er greit nok, men han mener videre at enhver forestilling om noe, alltid vil være svakere enn den reelle sansbare opplevelse den stammer fra. Men, vi mennesker har jo evnen til å oppleve noe negativt eller positivt, for å senere overdrive forestillingen av opplevelsen/inntrykket på en måte som gjør at forestillingen av situasjonen blir større enn hva den egentlig var og er, gjennopplevd under samme forhold i ettertid. Eks: man holder en tale som man føler ikke går så bra, i ettertid ungår man situasjoner hvor man kan komme til å holde en tale, og man bygger såpass mye oppunder denne negative følelsen rundt dette å holde en tale, at når man senere under samme omstendigheter som tidligere holder tale, oppdager man at de negative forventningene til å holde tale var større og kraftigere en inntrykket av å faktisk holde talen. <br />
<br />
Eller hvis man tar en kald dusj, kan den negative forestillingen av inntrykket de påfølgende dagene bygge seg opp til å bli større enn hva man opplevde inntrykket som hvis man gjentar det under samme forhold i ettertid.<br />
<br />
Kan dette være et mot argument mot Hume og hans mening om at forventingene alltid er svakere enn inntrykkene? Eller mener han med sansbare inntrykk, at det er umulig å oppleve den samme sansbare effekt gjennom forestilling?<br />
<br />
Og dette med at man ikke kan forestille seg noe "virkelig" uten å begrunne det i et tidligere inntrykk. Hvis en person uten noe erfaring, opplever en dag uten vind, og en dag med storm, vil ikke denne personen kunne forestille seg et vindforhold midt imellom uten å vise til et intrykk av det vindforholdet? (Eller fungerer de to andre forholdene som inntrykk?)&nbsp; <br />
<br />
Vet ikke om det er rigtig sted å stille disse spørsmålene som sagt, og det er godt mulig at spørsmålene er litt dumme, men må da prøve å se om jeg får noen svar <img src="http://www.buf.no/forum/unb_lib/designs/_smile/unb/smile.png" title=":)" alt=":)" style="vertical-align:middle;width:15px;height:15px;" class="smilie" />.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Amazon)</author>
            <pubDate>Tue, 02 Oct 2007 20:41:38 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/305</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Tagging eller grafitti?</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/302</link>
            <description><![CDATA[
Et <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fnyheter%2Fdistrikt%2Fhordaland%2F1.3508120" title="http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.3508120">nyhetsoppslag fra NRK Hordaland</a> nylig forteller at: «Det har skjedd ei dramatisk auke i ulovleg tagging dei siste to åra. Spesielt er veksten stor i byar med lovlege grafittiveggar.»<br />
<br />
Bergen er blant byene som har forlatt nulltoleranselinjen i forhold til tagging. Her ønsker man isteden å spille på lag med tagge-miljøet, og man gir dem derfor vegger som de får lov til å tagge på. Når det tagges lovlig, kalles resultatet grafitti. Oslo har til nå praktisert nulltoleranse, men fra nå av kan hver bydel selv avgjøre om de vil&nbsp; tilby grafittivegger eller ei.<br />
<br />
Det er påfallende at det er påvist en økning av såkalt ulovlig grafitti, dvs. tagging, i byer med lovlige grafittivegger, <i>ikke</i> i byer som praktiserer nulltoleranse (jeg forutsetter at undersøkelsen stemmer, selv om jeg vet at enkelte stiller seg tvilende til akkurat det). Dette er selvsagt et slag i ansiktet for dem som trodde at respekt og forståelse fra systemet vil føre til at ungdommene tilpasser seg systemet, at de går fra å være samfunnsdestruktive taggere til å bli kunstelskende graffitimalere.<br />
<br />
Politisk sett er spørsmålet om disse lovlige veggene er et eksempel på inkludering og anerkjennelse, eller om de snarere er et eksempel på offentlig unnfallenhet og mangel på oppdragelsesvilje. Filosofisk sett er spørsmålet hvor grensen går mellom hærverk og kunst. Med utgangspunkt i samtidens kunstsyn er det ikke vanskelig å forstå at velmenende byråkrater tenker at ungdommens «street art» er noe vi må ta vare på, få inn i kontrollerte former, lære å verdsette osv. Idag er det jo slik – det tror jeg vi bare må erkjenne – at hva som helst kan passere som kunst, bare det settes inn i de rette institusjonelle rammer. Følgelig er også tagging kunst, bare den foregår på de av kommunen sanksjonerte vegger. Det er nettopp denne logikken herværende undersøkelse truer med å slå ben under.<br />
<br />
Ellers er denne logikken godt innarbeidet i samfunnet vårt. I skolen merker vi den bl.a. ved at elevene har gått fra å være «oppdragelsessubjekter» (dvs. de som skal oppdras) til å bli «tjenestemottagere» eller «brukere» eller noe annet fint. Denne besynderlige språkbruken er egentlig bare et uttrykk for at institusjonen (rammen) er blitt viktigere enn de mål institusjonen er satt til å oppnå – slik kunstinstitusjonene forlengst er blitt viktigere enn kunsten selv. Eller sagt på en annen måte: Når de entydige målene forsvinner eller pulveriseres (f.eks. enigheten om hva som er god eller dårlig kunst, enigheten om hva barn har lov til eller ikke lov til osv.), absolutteres midlene. Det er da ikke lenger slik at hensikten helliger midlet, nå er det midlet som helliger hensikten, dvs. det er midlet som definerer hva hensikten skal være. Når katten er borte, tagger musene på bordet.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 19 Sep 2007 09:22:53 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/302</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Filosofi og pilgrim</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/299</link>
            <description><![CDATA[
I en artikkel som snart kommer i en internasjonal bok om filosofi med barn skriver jeg om forholdet mellom på den ene side filosofisk praksis og religion/pilgrim, og på den annen side forholdet filosofi/religion/humanetikk. Artikkelen er på engelsk. Her er først et utdrag hvor jeg sammenligner pilegrimen når hun er ved reisens mål og filosofen etter en avsluttet samtale:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">[...] Finally the pilgrim reaches her destination. For the Christian pilgrim Jesus is, not only the way, but the destination too. So, metaphorically, reaching the destination is reaching and receiving Jesus. Physically the pilgrim has now reached her sacred place, lays down her staff, pauses and reflects on her life, prays for forgiveness and rejoices with the other pilgrims in the praise of God. [...]<br />
<br />
Does philosophical enquiry have a goal, like pilgrimage has Christ as the ultimate destination? The enquiry has an ultimate goal, but not an ultimate destination: it has truth. However, while believers have a chance to reach their destination, the philosophers have not. Truth is an ideal not to be attained but to give guidance to the on-going practice—cf. Socrates’ “daimon”, his inner voice, warning him of erroneous or inappropriate actions and judgements. There is of course coherence between the two practices on a smaller scale. Just as the pilgrims rejoice at the journey’s end the philosophical enquirers rejoice every time they lucidly expose an invalid argument, give a striking counter-example to a particularly stubborn hypothesis, produce a reason that shifts the enquiry into another perspective etc. (possibly except the ones whose arguments and hypotheses are being effectively challenged). [...]</div></blockquote><br />
Så et utdrag fra den delen hvor jeg diskuterer det nevnte trekantforholdet. Bakgrunnen er en tekst fra kirkelig hold hvor det diskuteres diverse strategier for å få barn og ungdom, særlig gutter, til å bli værende lenger i kirken, for å få dem til å fortsette å delta på kirkelige aktiviteter:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">[...] Moreover, the main concern in the latter text is not how to mould children into preconfigured shapes. The main concern is how to make the boys stay in the church. One could of course argue that the reason why the boys leave in the first place is exactly the church’s inclination to mould them into religious forms. But I do not think this is the reason, or at least not the whole reason. In modern church societies you are accepted whether you consider yourself a believer or not. No one forces you to believe anything. You may be an agnostic or even an atheist—and proclaim it—still you would not be denied access to the church. As an example, I would like to remind the reader that the author of these lines—a proclaimed non-believer/agnostic—has been received with open arms in this very project—a project, on top of everything, where the author is the “moulder” rather than the “moulded”! Anyway, how can one tell whether a person is a “real” believer or not?<br />
<br />
In my view, a more likely reason for the drop-out is the church’s ideological, aesthetic, moral and social alterity with the rest of society. The church actually believes in the incarnation and reincarnation of a God who lives in Heaven, congregates in medieval-looking buildings singing angelic hymns, suggesting a pious and virtuous way of life and interacting with each other in an air of humorous (never ironic) solemnity. Such an orientation deviate radically from the traits of modern society which can be described as ideologically dissolved, aesthetically fragmented, morally individualised and socially alienated. At a certain point in life the discrepancy between these two cultures simply becomes unbearable for young people who seek wholeness and identity; they can no longer exist in both worlds. So there has to be a sacrifice, and as it happens modernity usually draws the longest straw. Which should come as no surprise. After all, it is outside of church that they spend most of their lives: going to school, being with friends, partaking in leisure activities etc.—modernity is the normality. From an adolescent’s point of view the church is simply not “cool” enough; it is too lenient, too good-hearted, too edifying, too holy, too feminine perhaps; it is too “warm”... Or so it may appear to a male teenager. Boys still look for challenges and dangers in an attempt to reach for an ancient ideal of manhood still widely accepted and promoted in our “advanced” culture. In comparison, there is very little danger to be found in the church, ultimately “only” a safe haven for the soul.<br />
<br />
In order to bridge the gap between the two cultures the church looks to philosophy—a discipline nearly as old as religion itself. And in so doing, it discovers that philosophical practice is not just a modern and trendy supplement to the old adaptation-and-moulding practice, but represents a new approach to the whole religious educational ideology. The new and radical item that philosophy brings on-board is a series of 180 degree changes of directions: it shifts the focus from learning to unlearning, from adult teaches child to child teaches adult, from eternal possession of truth to never-ending quest for truth, from learning by gradual adaptation to circumstance to learning by instant adoption (i.e. understanding, recognition) of circumstance, from herd mentality to individualism, from the security of knowledge to the perils of doubt and deliberation. The question is: how can such a revolutionary practice further the church’s core belief: the faith in Jesus Christ as Saviour, the belief in “the way, the truth and the life”? [...]</div></blockquote><br />
Jeg tar gjerne imot kommentarer på noe av dette før jeg går videre.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 11 Sep 2007 14:49:14 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/299</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Takk!</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/292</link>
            <description><![CDATA[
Jeg vil bare takke for en fantastisk og lære rik langhelg. det har ver kjempe gøy og jeg gleder meg til neste kurs
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Johanne F.)</author>
            <pubDate>Wed, 22 Aug 2007 19:31:43 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/292</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Hvordan gjøre BUF-sidene bedre?</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/289</link>
            <description><![CDATA[
Er det noe stoff du savner på BUF-sidene? Noe du synes det er for mye av? Kunne stoffet vært organisert på en bedre måte? Hvorfor tror du det er så få som bidrar med tanker og spørsmål her på forumet (det er daglig mange besøkende på forumet)? Synes du BUF som tilbyder av tjenester kommer godt nok frem på sidene, eller opplever du sidene først og fremst som en generell ressursbank for alle som arbeider med filosofi med barn i Norge? Hvordan ville du reagert om vi begynte med (forsiktig) reklame på sidene?<br />
<br />
Dette er noen av de mange spørsmål vi gjerne skulle hatt svar på. Så hvis du har en kommentar til noe av dette, setter vi pris på å høre den.<br />
<br />
Fortsatt god sommer (til tross for været)!
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 24 Jul 2007 00:28:36 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/289</guid>
        </item>
        <item>
            <title>A child is born...</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/283</link>
            <description><![CDATA[
Ariane fødte en nydelig, velskapt pike den 28. mars 2007. Alle interesserte bes kikke innom denne siden: <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.buf.no%2Fmissx%2F" title="http://www.buf.no/missx/">http://www.buf.no/missx/</a> <img src="http://www.buf.no/forum/unb_lib/designs/_smile/unb/smile.png" title=":-)" alt=":-)" style="vertical-align:middle;width:15px;height:15px;" class="smilie" />
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 03 Apr 2007 21:19:51 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/283</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Sinnsbilde!</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/275</link>
            <description><![CDATA[
Første emne for meg inne på dette forumet... Noe jeg lenge har tenkt på...<br />
Sinnsbilder... Hvordan funker det? I dette tilfellet tar jeg utgangspunkt i et sinnsbilde av Jesus. Vi stirrer på bildet i ett minutt eller to, også skal vi se på en hvit vegg, eller i taket, så ser vi Jesus... Hvordan kan dette skje? Hva gjør det? Det sies at vi ikke skal forestille oss hvordan Jesus ser ut, eller se etter han! Vi skal bare stole på at han er der for oss uannsett... Men hvordan klarer vi da, ved å se på et bildet,&nbsp; å se Jesus i "egen" person?<br />
<br />
Se selv, på vedlegget... Se midt på bildet i rundt ett minutt, for så å se på veggen! Du ser Jesus, han er der, rett forran deg! Kan du forklare hvordan det er slik?&nbsp; :question:
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Lille-snille-meg)</author>
            <pubDate>Tue, 06 Feb 2007 09:42:01 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/275</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Musikk og filosofi</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/267</link>
            <description><![CDATA[
Musikk og filosofi er for mange mennesker svært meningsfulle aktiviteter. Det er fordi både musikk og filosofi vedblir å søke det som innenfor rammen av et menneskeliv er og blir uoppnåelig. De søker nemlig begge tilgrunnliggende <i>mening</i> – mening i livet, livets mening. Men de finner jo aldri noen slik tilgrunnliggende mening! Hadde de funnet den, hadde de ikke vedblitt å søke. Og hadde de ikke vedblitt å søke, hadde de heller ikke vært meningsfulle for så mange mennesker. Det synes altså som det er meningsfullt å søke forgjeves etter mening.<br />
<br />
Hvor er feilen i dette resonnementet? Eller er det oppstilte paradokset reelt?
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Fri, 19 Jan 2007 00:24:03 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/267</guid>
        </item>
        <item>
            <title>BUF flytter!</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/264</link>
            <description><![CDATA[
Fra og med 1. desember 2006 er Barne- og ungdomsfilosofenes nye postadresse:<br />
<br />
<b>Eidsvollbakken 31<br />
2080 Eidsvoll</b><br />
<br />
Vi har altså ikke flyttet langt, bare en 5-6 kilometer fra huset i skogen hvor vi har bodd siden 1997. Nå holder vi til sentralt i Eidsvoll.<br />
<br />
Vil vi få nytt fasttelefonnummer om et par uker. Mobilnummeret (98489999) er det samme som før. E-postadressene blir det selvsagt heller ingen endring på.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 04 Dec 2006 00:20:29 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/264</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Hva er formålet med en filosofisk samtale</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/261</link>
            <description><![CDATA[
Hei og takk for sist til de som var på samling forrige helg! Fint å se forskjellige praksiser.<br />
<br />
&nbsp;Jeg tenkte jeg skulle følge opp Mariannes forslag om en debatt om spørsmålet nevnt over, selv om jeg får litt prestasjonsangst av å være den første som hiver meg på - er ganske fersk i "gamet". Men kanskje nettopp derfor tente jeg også på å diskutere dette spørsmålet.<br />
<br />
Spørsmålet henger vel sammen med et annet spørsmål, nemlig "Hva er filosofi?", men kanskje det blir mye å diskutere begge spørsmålene samtidig? I møtet med barn har jeg ofte svart at å filosofere er å tenke ekstra nøye gjenneom ting. Hva er det så samtalen kan tilføye denne tekningen? Og hva kjennetegner den <i>gode </i>filosofiske samtalen? Svaret avhenger kanskje litt av om man spør den som leder den, eller de som er deltakere? Jeg svarer vel her først og fremst som deltaker i en samtale. <br />
<br />
En måte å tenke spørsmålet på er å tenke det opp mot sin motsetning: Hva kjennetegner den <i>dårlige </i>filosofiske samtalen? Vi har vel alle vært med på noe sånne? Selv tenker jeg tilbake på enkelte av samtalene under studiene på Blindern. Det fantes en gruppe studenter som holdt på med det noen andre av oss kalte "intellektuell bodybuilding". Det var en slags "kamp mellom to veltrente,&nbsp; velproporsjonerte og kontrollerte tanker - to nærmest perfekte tanker i konkurranse med hverandre. Kort oppsumert; lyttingen manglet, det ble ingen sam-tale, men to velformulerte monologer. Så vidt jeg kunne se ble ingen av deltakerne beveget underveis...<br />
<br />
En <i>god </i>filosofisk samtale mener jeg skal gi deltakerne nye ideer, enten gjennom at man får høre ting man ellers ikke har tenkt på, eller at man får motargumenter mot egne oppfatninger. Og så bør man vel helst ta litt av dette inn, da? Eller hva? Man skal selvfølgelig ikke få en nytt verdensbilde hver gang man deltar i en samtale, men om man mener akkurat det samme før og etter hver samtale, får man nok lite ut av det.<br />
<br />
OK. Dette var den moralistiske tilnærmingen. Noen som har noen innspil? Motargumenter? Andre perspektiver? <br />
<br />
Og til de av dere som jobber med filosofiske samtaler; på skoler, i fengsel, i barnehager: Hva svarer dere når folk spør hvorfor man skal holde på med filosofiske samtaler? (Da tenker jeg ikke på fagfolk, men på elever, foreldre, innsatte.)<br />
&nbsp;:question:
]]></description>
            <author> no_email@example.com (heisol)</author>
            <pubDate>Sun, 12 Nov 2006 20:00:45 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/261</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Melding til brukere av Internet Explorer</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/252</link>
            <description><![CDATA[
Hvis du fremdeles er en av dem som tviholder på Microsoft Internet Explorer, vil du erfare at noe av grafikken på dette forumet ikke vises korrekt. Dette skyldes ikke forumprogramvaren, men ene og alene Microsoft Internet Explorer som ikke har oppdatert grafikkstøtte. Dette forumet er designet i overenstemmelse med internasjonalt vedtatte webstandarder, og moderne nettlesere vil vise disse sidene feilfritt, for eksempel <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.getfirefox.com" title="http://www.getfirefox.com">Firefox</a> eller <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.opera.com" title="http://www.opera.com">Opera</a>. Disse nettleserne er sterkt å anbefale fremfor utdaterte Internet Explorer (ikke bare i forbindelse med dette forumet naturligvis). Dessuten er de gratis (Opera er dessuten norsk).
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 02 Oct 2006 22:51:40 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/252</guid>
        </item>
        <item>
            <title>HAPPY BIRTHDAY ARIANE!</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/249</link>
            <description><![CDATA[
<img src="http://www.buf.no/pix/ariane.jpg" align="right" title="http://www.buf.no/pix/ariane.jpg" alt="[Bilde: http://www.buf.no/pix/ariane.jpg]" /><br />
<span style="color:red"><span style="font-size:2em; line-height:120%">Min fru og kollega fyller 40 år idag!<br />
Hurra! Hurra! Hurra!</span></span><br />
&nbsp;<img src="http://www.buf.no/forum/unb_lib/designs/_smile/unb/cheesy.png" title=":cheesy:" alt=":cheesy:" style="vertical-align:middle;width:15px;height:15px;" class="smilie" /> &nbsp;<img src="http://www.buf.no/forum/unb_lib/designs/_smile/unb/cheesy.png" title=":cheesy:" alt=":cheesy:" style="vertical-align:middle;width:15px;height:15px;" class="smilie" /> &nbsp;<img src="http://www.buf.no/forum/unb_lib/designs/_smile/unb/cheesy.png" title=":cheesy:" alt=":cheesy:" style="vertical-align:middle;width:15px;height:15px;" class="smilie" />
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 19 Sep 2006 22:09:36 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/249</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Retorikk og rettferdighet</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/244</link>
            <description><![CDATA[
Leser Platon-dialogen <i>Gorgias</i> for tiden. Her er Sokrates i lag med ihuga sofister (retorikere) – og Gorgias er den fremste og mest ansette av dem. Sokrates spør: «Hva er retorikk?» De andre klarer ikke helt å svare på dette, og etter noen innledende runder tilbyr Sokrates en metafor som setter retorikken på sin (ifølge Sokrates) rette plass.<br />
<br />
Først ber han oss om å skille mellom kropp og sjel. Og til både kroppen og sjelen hører det visse kunster/vitenskaper som alltid har kroppens og sjelens beste for øye. Sokrates setter det opp slik:<br />
<br />
<div style="margin-left:20px"><b>Kroppens to (ekte) kunster/vitenskaper</b><br />
gymnastikk — medisin — [Sokrates har ikke noe fellesnavn for disse]</div>
<br />
<div style="margin-left:20px"><b>Sjelens to (ekte) kunster/vitenskaper</b><br />
lovgivning — rettferdighet — [fellesnavn: <i>politikk</i>]</div>
<br />
Og til disse fire <i>ekte</i> kunster/vitenskaper finnes det fire <i>uekte</i> vitenskaper – dvs. Sokrates kaller dem da ikke vitenskaper, men «smigerkunster» – som forsøker å imitere de ekte kunstene:<br />
<br />
<div style="margin-left:20px"><b>Kroppens to (uekte) smigerkunster</b><br />
kleskunst — kokkekunst</div>
<br />
<div style="margin-left:20px"><b>Sjelens to (uekte) smigerkunster</b><br />
sofisteri — retorikk</div>
<br />
Kokkekunsten lager god mat, men det er jo ikke alltid god mat er det beste for kroppen. Noen ganger er usmakelig medisin det som må til. Og kleskunsten forsøker å skape en vakker figur der bare gymnastikken kan være til egentlig hjelp for kroppen. På samme måte på sjelens område: Sofisteri og ordkløveri er en parodi på sann og god lovgivning – slik retorikkens buktninger og krumninger er en forfalskning av skjønnsomme overveininger i rettferdighetens navn.<br />
<br />
De uekte kunstene søker bare å behage. De ekte kunstene kan derimot, siden de har det beste og det gode for øye, påføre oss (midlertidig) ubehag og smerte. Sokrates' poeng er at den som ikke har forstått hva som er det beste for mennesket fort vil gå seg vill og vil søke behag og smiger fremfor det oppbyggelige og sanne.<br />
<br />
Et fellesnavn for «smigerkunstene» er ifølge Sokrates <i>erfaring</i>, ikke viten, for på disse områder er det ikke mulig å bygge opp sann og sikker viten. Her er vi henvist til opplevelse, smak og behag, synsing og tilfeldighet.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 28 Aug 2006 23:03:30 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/244</guid>
        </item>
        <item>
            <title>IAPC med webkamera!</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/240</link>
            <description><![CDATA[
Det gjelder alltid å følge med i tiden. IAPC – det berømte Lipman-instituttet i New Jersey, USA – er såvidt jeg vet først ute i det internasjonale filosofi med barn- miljøet med å anbringe webkamera på nett. Bildet som tilbys viser riktignok bare inngangspartiet til universitetsbygningen hvor IAPC nylig har flyttet, men det er da en start. Den dagen vi kan klikke på en lenke og betrakte levende overføringer av samtaler i klasserommet, da begynner det å ligne noe!<br />
<br />
IAPCs nyhetsside hvor tilbudet beskrives:<br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Ffrontpage.montclair.edu%2Fiapc%2F" title="http://frontpage.montclair.edu/iapc/">http://frontpage.montclair.edu/iapc/</a><br />
<br />
Direktelenke til webkameraet:<br />
<a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fnabcam.montclair.edu%2Fview%2Fview.shtml" title="http://nabcam.montclair.edu/view/view.shtml">http://nabcam.montclair.edu/view/view.shtml</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 22 Aug 2006 13:51:52 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/240</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Former for filosofisk praksis</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/214</link>
            <description><![CDATA[
Moderne filosofer er vant til en grovinndeling av filosofien i anglo-amerikansk og europeisk (såkalt «kontinental») tenkning. Den første er først og fremst opptatt av logikk, språkfilosofi og etikk, den andre heller mer mot estetikk, metafysikk og kulturfilosofi. Begge er dog opptatt av politisk filosofi.<br />
<br />
Det kan kanskje være fristende å trekke den slutning at siden den anglo-amerikanske tradisjonen er opptatt av logisk, og endog matematisk, praksis og tenkning, og derfor kan sies å preges av <i>nødvendighet</i>, så må den europeiske tradisjonen, som jo skal stå i motsetning til den amerikanske, kjennetegnes ved <i>tilfeldighet</i> og <i>vilkårlighet</i>. Tilfeldighet tenkes jo gjerne som en motsetning til nødvendighet og stringens.<br />
<br />
Men det som først og fremst særpreger europeisk tradisjon i forhold til den anglo-amerikanske, er dens insistering på menneskets iboende <i>åndelighet</i>, på at det er noe ved mennesket som ikke lar seg fange opp av logiske og/eller etiske skjemaer og presiseringer, noe vi ved hjelp av begreper og analyser bør «fornemme», «sirkle inn» og «bli vár» (jf. det tyske «wahrnehmen») snarere enn å «kartlegge», «dechiffrere» og «identifisere». Et slikt menneskesyn er kanskje vagt og upresist, men ikke dermed tilfeldig.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 28 Jun 2006 09:33:24 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/214</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Hva er dannelse?</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/209</link>
            <description><![CDATA[
Det er idag mulig å snakke om begrepet dannelse igjen uten å bli beskyldt for å være reaksjonær eller bakstreversk. Men hva er det med dette begrepet som gjorde det så uspiselig i vår nære fortid? Er det smaken av fordums elitisme og arroganse fra de tidligere samfunns makt- og åndsmennesker? Er det den autoritative bedreviten vi husker fra lærere, rektorer, journalister, professorer, sakkyndige og andre som mer eller mindre direkte har vært med på å forme den opplyste offentlighet? Er det minnet om de gamle dannelsesmenneskers forsøk på å gjøre forskjell mellom det som er som godt og gavnlig og det som er nedbrytende og/eller umoralsk? Er det frykten for at det skal gjeninnføres et absolutt skille mellom det offentlige og det private, slik at det ikke lenger skal være lov for media å trenge gjennom den offentlighetens «fasade» et menneske trenger for å beskytte sin person og sin integritet, slik at dagens praksis med gråtende statsministre på TV blir en saga blott?<br />
&nbsp;<br />
Jeg spør fordi jeg selv tydeligere og tydeligere ser behovet for en ny offentlighet (herunder en ny måte å undervise på og forsåvidt også en ny mellommenneskelig praksis) som fokuserer mer på sak (innhold) enn på person (form), som er istand til å konsentrere seg om målene for en sak og ikke bare alle de mulige veier som under gitte forutsetninger kan føre til målene (for så å bruke resten av tiden på å diskutere forutsetningene), som tør å sette foten ned i visse tilfeller og si at dette er bra, dette er ikke fullt så bra. Er det dannelse vi mangler for å få dette til?<br />
&nbsp;<br />
Men hva er så dannelse? Er vi dannet dersom vi kan ramse opp alle Dostojevskijs verker og samtidig vet hvor mange symfonier Brahms, Beethoven og Bruckner skrev? Eller handler ikke dannelse om kunnskap i den forstand? Er kanskje dannelse mer en taus kunnskap, en slags psykofysisk bevissthet som ledsager alle våre møter med virkeligheten? Eller er dannelse noe vi kan sitte på skolebenken og lære oss? Handler dannelse om å vite forskjellen på det offentlige og det private slik at man ikke bare erkjenner forskjellen, men også respekterer den? Et sentralt spørsmål blir da: hvor går grensen mellom det offentlige og det private?<br />
<br />
Jeg ønsker alle synspunkter velkomne!<br />
<br />
[Innlegget er tidligere publisert på <a href="forum.php?req=derefer&amp;url=http%3A%2F%2Fwww.skoletorget.no%2Fcgi-bin%2Fyabb%2FYaBB.cgi" title="http://www.skoletorget.no/cgi-bin/yabb/YaBB.cgi">Skoletorgets nettforum</a>]
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Fri, 02 Jun 2006 17:45:58 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/209</guid>
        </item>
    </channel>
</rss>
