<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<!-- generator="FeedCreator 1.8.0-dev (info@mypapit.net)" -->
<rss version="2.0" >
    <channel>
        <title>Barne- og ungdomsfilosofenes blogg/forum News</title>
        <description></description>
        <link>http://www.buf.no/forum/</link>
        <lastBuildDate>Sun, 19 May 2013 02:24:18 GMT</lastBuildDate>
        <generator>FeedCreator 1.8.0-dev (info@mypapit.net)</generator>
        <item>
            <title>En skolelærer bekjenner...</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/476</link>
            <description><![CDATA[
I denne artikkelen fra The Guardian forteller lærer Lisa Naylor - som later til å ha fått sin opplæring av Peter and Emma Worley som blant annet driver Philosophy Shop i England - om sine erfaringer med å lede filosofiske samtaler med barn på barnetrinnet i grunnskolen.<br />
<br />
<a href="http://www.guardian.co.uk/teacher-network/teacher-blog/2013/may/07/philosophical-enquiry-primary-classroom" title="http://www.guardian.co.uk/teacher-network/teacher-blog/2013/may/07/philosophical-enquiry-primary-classroom">http://www.guardian.co.uk/teacher-network/teacher-blog/201…</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 07 May 2013 20:51:46 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/476</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Childhood, Philosophy and Open Society</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/471</link>
            <description><![CDATA[
Kinesiske Chi-Ming Lam har nylig utgitt boken <a href="http://www.springer.com/education+%26+language/book/978-981-4451-05-5" title="http://www.springer.com/education+%26+language/book/978-981-4451-05-5">Childhood, Philosophy and Open Society</a>, en bok som søker å vise hvordan Matthew Lipmans P4C-program bidrar til å realisere Karl Poppers pedagogiske ideal om å fostre kritisk tenkning hos barn for dermed å sette dem istand til å delta i «det åpne samfunn» (et kjernebegrep i Poppers politiske filosofi). Boken er visstnok også den første som tester ut Lipmans program i noe omfang i en konfusiansk kulturtradisjon.<br />
<br />
Som det fremgår av omtalen under, tar boken utgangspunkt i et filosofiforsøk gjennomført på skoler i Hong Kong. Man bruker her Lipmans program og finner - ikke veldig overraskende - at elevene som deltok i forsøket scoret bedre på «the reasoning test», var bedre istand til å «discuss[...] philosophical problems in a competent way», og at de dessuten hadde «very positive attitude towards doing philosophy in the classroom». At filosofiske samtaler fører til at man argumenterer og diskuterer bedre filosofi, overrasker neppe så mange. Å påstå noe slikt er tvertimot på grensen til selvinnlysende og dermed intetsigende. Hadde man funnet at forsøkselevene scoret bedre i andre fag, eller hadde endret sitt syn på seg selv og verden, ville det kanskje fortalt mer om metodens påståtte «effektivitet».<br />
<br />
Disse resultatene synes dog tilstrekkelige for forfatteren som på denne bakgrunn ønsker seg intet mindre enn en «reconstructing [of] the concept of childhood». Siden eksperimentet viser at barn kan tenke, og siden voksne (med sin tradisjonelle og forhatte autoritet) har konstruert en forestilling om barn som inkompetente, så må altså hele ideen om barn og barndom omstøtes. Bare slik kan man «return justice to childhood» (som om verden, eller deler av den, noensinne har vært absolutt rettferdig).<br />
<br />
Denne svulstige retorikken minner ikke så lite om en kjent revolusjonær som store deler av P4C-bevegelsen lange har vært trollbundet av: Jean-Jacques Rousseau. Ifølge ham kunne ufrihet og ondskap tilbakeføres til samfunnet og dets strukturer (dvs. de voksne), mens barn og usiviliserte villmenn pr. definisjon var frie og gode vesener. Alle måtte derfor hjelpes til å bryte med samfunnet (de voksne) slik at de kunne realisere sin indre frihet og godhet. Og ville de ikke, så skulle de. Rousseau ville «tvinge mennesket til å bli fritt». Hele tiden med de edleste motiver og hensikter, selvfølgelig. Vi vet hvordan det endte (Robespierre, 1789 osv.). Det endte ikke just med et poppersk «åpent samfunn», for å si det slik.<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">The purpose of this book is to develop a theory and practice of education from Karl Popper’s falsificationist philosophy for promoting an open society.&nbsp; Specifically, the book is designed to develop an educational programme for achieving Popper’s ideal of fostering critical thinking in children for full participation in an open democratic society.<br />
<br />
Arguing that Matthew Lipman’s Philosophy for Children (P4C) programme can fulfil the requirements of Popper’s educational ideal in schools, this study conducted an experiment to assess the effectiveness of the programme in promoting students’ critical thinking in Hong Kong, China – arguably a Confucian heritage society. The students who were taught P4C were found to perform better in the reasoning test than those who were not, to be capable of discussing philosophical problems in a competent way, and to have a very positive attitude towards doing philosophy in the classroom. It was also found that P4C played a major role in developing the students’ critical thinking.<br />
<br />
Considering that the construction of children by adults as incompetent in the sense of lacking reason, maturity, or independence reinforces the traditional structure of adult authority over children in society, it runs counter to the goal of fostering critical thinking in children. As a way to return justice to childhood and to effectively promote critical thinking in children, this study suggested reconstructing the concept of childhood, highlighting the importance of establishing a coherent public policy on promotion of agency in children and also the importance of empowering them to participate actively in research, legal, and educational institutions.<br />
</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Fri, 08 Mar 2013 15:12:47 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/471</guid>
        </item>
        <item>
            <title>BUF inviterer til filosofisk konfirmasjon - et prøveprosjekt</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/469</link>
            <description><![CDATA[
BUF har i lengre tid syslet med tanken om å lansere et filosofisk, livssynsnøytralt og religiøst spørrende alternativ til den godt etablerte konfirmasjonsundervisningen i regi av kirken og Human-Etisk forbund. I den forbindelse er vi igang med å utvikle et tekstmateriale som kan egne seg for ungdom som ønsker å sette seg inn i deler av de filosofiske tradisjoner vi har i Europa (med innspill fra asiatisk tradisjon) og reflektere over aktuelle problemstillinger knyttet til egen identitet og egne valg.<br />
<br />
I tillegg starter vi denne våren et prøveprosjekt hvor vi i miniformat prøver ut både tekstgrunnlaget og gjennomføringen av et undervisningsopplegg hvor refleksjon og samtale vil stå i høysetet. Det blir tilsammen tre forberedende samlinger denne våren, hvorav den første vil finne sted i Oslo-området 16. mars. Vi har plass til en eller to motiverte ungdommer som kunne tenke seg å delta. <a href="http://www.buf.no/kontakt" title="http://www.buf.no/kontakt">Ta kontakt</a> dersom du/dere ønsker mer informasjon.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 20 Feb 2013 13:13:49 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/469</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Siste nytt fra IAPC</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/468</link>
            <description><![CDATA[
IAPC (Matthew Lipmans institutt for fremme av filosofi for barn) har i de siste år måttet redusere aktivitetene i stor grad, nærmest mot null såvidt vi forstår. Årsaken er sviktende finansiering fra Montclair State University som instituttet hele tiden har vært underlagt. Det er derfor et spørsmål om IAPC, til tross for all kompetanse og pedagogisk materiale som er utviklet over flere tiår, vil overleve tidens omstruktureringer og dårlige offentlige økonomi.<br />
<br />
Maughn Gregory, tidligere leder av IAPC og nå rådgiver for organisasjonen, skriver i en fersk utsendelse at man for å videreføre instituttets doktorgradsprogram i pedagogikk og filosofi har måttet «rekonstruere» det for å gjøre det mer «markedsførbart» slik at man kan tiltrekke seg flere studenter. Gregory mener at den nye utgaven av studiet er blitt «spennende» og at man har klart å bevare filosofi med barn-komponenten av programmet.<br />
<br />
For å lodde interessen for det nye programmet, er det laget et spørreskjema på nett. Her klargjøres også grunntrekkene i den nye utdannelsen:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Montclair State University is considering a major reconstruction of the focus and the delivery of its Ed.D. in Pedagogy and Philosophy. The purpose of this survey is to gauge interest in the new program. We ask you to read the description below and answer the following questions. The survey should only take a few minutes to complete. Your responses will be completely anonymous, will not commit you to any further involvement and will not place your name on any email lists. We appreciate your help.<br />
<br />
Montclair State University is now developing an Ed.D. in Pedagogical Studies. This program will be one of a very few in the country that is focused on philosophical and empirical research into three overlapping but distinct forms of democratic pedagogy: community of inquiry, critical pedagogy, and contemplative/existential practice. It will also offer in-state tuition for all out of state and international graduate students.<br />
<br />
The innovative, hybrid delivery format will offer cohorts of students from around the world flexibility to remain educational practitioners in their communities while also completing a doctoral degree in philosophy, theory, and research. Seminars will be held online in a virtual environment, and each semester, students will be offered the opportunity to engage in week-long, intensive residencies in a variety of international settings where they will present their work in student conferences; meet with advisors and faculty to facilitate independent research; practice community of inquiry, critical pedagogy, and mindfulness; and attend lectures by local scholars, educators, and intellectuals.<br />
<br />
Overall, an Ed.D. in Pedagogical Studies will provide a unique opportunity for those who wish to participate in the highest level of theoretical and empirical research, to apply that scholarship to the work of teacher education, and/or to integrate transformative and democratic pedagogical theories into their practices.<br />
<br />
Graduates from the Ed.D. in Pedagogical Studies will be able to:<br />
<br />
1) Bring together pedagogical practice and theory to become a philosophical educator, counselor, or consultant<br />
2) Promote democracy and social justice through transformative approaches to education in a variety of settings<br />
3) Understand educational issues within a global perspective<br />
4) Develop the skills and dispositions necessary for conducting philosophical and empirical research into pedagogy and curriculum</div></blockquote><br />
Se <a href="https://surveys.montclair.edu/survey/entry.jsp?id=1351176699330" title="https://surveys.montclair.edu/survey/entry.jsp?id=1351176699330">https://surveys.montclair.edu/survey/entry.…?id=13511766…</a><br />
<br />
Det kan virke som om man er mer opptatt av å få frem at studiet skal være tilgjengelig online enn å tydeliggjøre hva som ligger i de tre hovedområdene: undersøkende fellesskap, kritisk pedagogikk og kontemplativ/eksistensiell praksis. Vi merker oss også at de obligatoriske moteordene er med: innovativ, fleksibel, internasjonal, global, transformativ, sosial rettferdighet osv. Det kan med andre ord virke som om det viktigere å følge med i tiden enn å få tiden til å følge med på Montclair. Det hadde for eksempel vært mer interessant å se hvordan man trekker opp grensene mellom disse tre «overlappende» hovedområdene. Vi får følge med.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 11:33:30 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/468</guid>
        </item>
        <item>
            <title>FNs årlige filosofidag</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/467</link>
            <description><![CDATA[
UNESCO markerer hvert år verdens filosofidag. Den faller på tredje torsdag i november, i år altså 15. november. ICPIC, den internasjonale organisasjonen for filosofi med barn, har sendt ut følgende melding vedrørende årets arrangement:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">ON WORLD PHILOSOPHY DAY, UN HIGHLIGHTS IMPORTANCE OF CRITICAL THINKING AND REFLECTION<br />
<br />
The diversity of philosophies prevalent around the world is humanity's greatest asset to building an inclusive and tolerant global citizenry, the head of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO) said today, marking the tenth edition of World Philosophy Day.<br />
<br />
In her message for the Day, UNESCO's Director-General, Irina Bokova, called on nations to invest more in philosophical training for schoolchildren while stressing the "urgent need" to pass on to the world's youth "the taste for philosophy, its rigour and its joys, from the earliest age."<br />
<br />
"UNESCO reaffirms the power of philosophy to change the world, because it can help us to change ourselves by giving weight to our indignation before injustice, lucidity to ask the right questions, and conviction to defend human dignity," Ms. Bokova said.<br />
<br />
"In all these ways, it holds the key to a new humanism," she added, underlining the significance of philosophy in making "sense of questions of peace and sustainable development."<br />
<br />
World Philosophy Day is celebrated every third Thursday of November since 2002, with the aim of making philosophical reflection accessible to all -- professors and students, scholars and the general public -- thereby enlarging the opportunities and spaces for the stimulation of critical thinking and debate.<br />
<br />
The Day -- for which the theme this year is 'future generations' -- is being celebrated with a number of events, including roundtables, debates and concerts, held in Paris, where UNESCO is headquartered, and at other venues around the world. In addition, a group of schoolchildren will place messages in a time capsule destined to be eventually opened by children of their own age in the year 2062.<br />
<br />
Ms. Bokova pointed out that the philosophical tradition was both a meeting point and a culmination of UNESCO's mandate, providing meaning to the content of culture and science and drawing on the free movement of ideas.<br />
<br />
"Beyond all of our differences, we are all equal in the exercise of reason," she continued. "This is the sure way to build fairer, more equitable societies, sustained by the energy of critical thinking."</div></blockquote><br />
Her er det mange luftige ideer i omløp, noen åpenbart mer politiske og normative av natur enn filosofiske. Men de fleste som har en kjærlighet til filosofien vil kunne samles om hovedbudskapet: tenkningen som en menneskehetens minste felles multiplum. Som allerede Descartes påpekte: Tenkningen/rasjonaliteten er den mest likelig fordelte evnen mennesket har.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 19 Nov 2012 21:52:40 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/467</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Spesialnummer av Thinking</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/466</link>
            <description><![CDATA[
Joe Oyler, nåværende leder av IAPC (selskapet som Lipman og Sharp startet på 1970-tallet), utgir i disse dager et dobbeltnummer av selskapets eget tidsskrift <i>Thinking</i> viet minnet om pionerene Matthew Lipman og Ann Margaret Sharp. Se forside og innholdsfortegnelse i vedlagte fil.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Thu, 08 Nov 2012 21:29:09 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/466</guid>
        </item>
        <item>
            <title>If...then: An Online Compilation Journal for P4C</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/463</link>
            <description><![CDATA[
Det engelske filosofi med barn-nettstedet <a href="http://www.p4c.com" title="www.p4c.com">www.p4c.com</a> - eller "p4c-kooperativet" som de kaller seg siden dette er en nettressurs hvor medlemmene selv er bidragsytere - relanserer/digitaliserer nå gamle tidsskriftsartikler gratis på nett for å holde diskusjonen rundt filosofi med barn levende, se <a href="http://www.p4c.com/if-then." title="www.p4c.com/if-then.">www.p4c.com/if-then.</a> Dette er et flott tiltak og en gylden anledning til å få med seg artikler som det ellers ville vært vanskelig å spore opp.<br />
<br />
Første nummer er viet den filosofiske samtalen (community of enquiry) og inneholder følgende artikler:<br />
<br />
<ul><li>Jana Mohr Lone: Questions and the Community Of Philosophical Inquiry</li></ul>
<ul><li>Maughn Gregory: A Behavioral Pedagogy for the Community of Inquiry</li></ul>
<ul><li>Anne Sharp: The Classroom Community of Inquiry as Ritual: How we can Cultivate Wisdom</li></ul>
<ul><li>David Kennedy: The Community of Inquiry and Educational Structure</li></ul>
<ul><li>Samuel Scolnicov: The problematic Community of Inquiry: The Socrates and Kant of Lipman and Dewey</li></ul>
<ul><li>Philip Cam: Pragmatism and the Community Of Inquiry</li></ul>
<br />
Steve Williams, en av initiativtagerne til p4c.com, skriver følgende i en invitasjon:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">The P4C Co-operative has just created the first edition of 'If .. then:&nbsp; An Online Compilation Journal for P4C'.<br />
<br />
Philosophy for Children has a long tradition of scholarship that should be more widely known. Articles have not always been easy to access and a long-standing journals are now discontinued. We thought it would be interesting and useful to select articles from the last thirty years and organise them around significant themes. We hope this will stimulate new thinking, discussion and writing.<br />
<br />
The theme of the first edition is: 'The Community of Inquiry". Read the journal at: www.p4c.com/if-then.</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 15 Oct 2012 08:33:05 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/463</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Dunderlys tenkekort</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/460</link>
            <description><![CDATA[
Nå foreligger <i>Dunderlys tenkekort</i> for barnehagen. Tenkekortene omfatter åtte plansjer i A3-format med en detaljrik illustrasjon på den ene siden og et rikt utvalg av filosofiske spørsmål, øvelser og aktiviteter på den andre siden.<br />
<br />
Illustrasjonene viser monstrene i Dunderly-universet i ulike situasjoner, og ideen er å vise disse til barna samtidig som man gjennomfører de pedagogiske oppleggene på baksiden. Tekstene er laget av Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt.<br />
<br />
Temaer:<br />
<br />
<ul><li>hvem er jeg</li></ul>
<ul><li>mitt og ditt</li></ul>
<ul><li>vennskap</li></ul>
<ul><li>raushet og gjestfrihet</li></ul>
<ul><li>tanker</li></ul>
<ul><li>følelser</li></ul>
<ul><li>leve sammen</li></ul>
<ul><li>liv og død</li></ul>
<br />
Baksiden av kortene inneholder:<br />
<br />
<ul><li><b>En kort presentasjon</b> av hvert tema, beregnet på de voksne.</li></ul>
<ul><li><b>Samantas superblikk</b>: Barn og voksne observerer tegningen med Samantas skarpe forskerblikk.</li></ul>
<ul><li><b>Lexingtons grublespørsmål</b>: Kan brukes direkte i samtalen med barna, men også ment som en forberedelse for den voksne.</li></ul>
<ul><li><b>Busters tenkeleker</b>: Her skal barna gruble med utgangspunkt i noe praktisk: bilder, figurer, en lek osv.</li></ul>
<ul><li><b>Lesetips</b>: Forslag til relevant barnelitteratur.</li></ul>
<br />
<a href="http://www.buf.no/pdf/dunderly.pdf" title="http://www.buf.no/pdf/dunderly.pdf">Last ned brosjyre</a><br />
<br />
Bestilles på <a href="http://www.dunderly.no" title="http://www.dunderly.no">www.dunderly.no</a> eller ordretelefon 24 14 76 25 / faks 24 14 76 13
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 27 Aug 2012 09:09:14 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/460</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Billedbøker og filosofi</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/455</link>
            <description><![CDATA[
To nestorer fra britisk P4C - Joanna Haynes og Karin Murris - er ute med ny bok sammen. Temaet er Murris' gamle spesiale: bruk av billedbøker i filosofisk samtale med barn. Men her tar man noe uventet utgangspunkt i <i>sensur av billedbøker</i> og argumenterer da - ikke uventet - mot en slik sensur. Omtalen nedenfor sier intet om hvem man tenker at står bak denne sensuren eller hvorfor og hvordan den utøves. Ellers er lytting et hovedfokus i boken. Man vil ha en "courageous and critical practice of listening" i klasserommet, en praksis som ifølge forfatterne "challenges much current practice in education". Akkurat dette er ikke noe nytt i P4C-verdenen, men det hadde selvfølgelig vært interessant å se hvordan forfatterne underbygger sine synspunkter.<br />
<br />
Boken er tilgjengelig på Amazon, men er svindyr. Den vil nok bli mer fornuftig priset ved en senere paperback-utgivelse.<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner"><b>Picturebooks, Pedagogy and Philosophy</b><br />
<br />
<i>Joanna Haynes and Karin Murris</i><br />
<br />
Contemporary picturebooks open up spaces for philosophical dialogues between people of all ages. As works of art, picturebooks offer unique opportunities to explore ideas and to create meaning collaboratively. This book considers censorship of certain well-known picturebooks, challenging the assumptions on which this censorship is based. Through a lively exploration of children's responses to these same picturebooks the authors paint a way of working philosophically based on respectful listening and creative and authentic interactions, rather than scripted lessons. This dialogical process challenges much current practice in education. The authors propose that a courageous and critical practice of listening is central to the facilitation of mutually educative dialogue. This book will be of interest to scholars and students of education studies, philosophy of education, literacy teaching and learning, children's literature, childhood and pedagogy.<br />
<br />
<b>Selected Table of Contents</b><br />
<br />
<i>Introduction: Censorship and Controversy in the Classroom</i><br />
<br />
Part One: Provocative Picturebooks <br />
<br />
<ul><li>1. Playing with Dangerous Picturebooks </li></ul>
<ul><li>2. Not So Innocent Picturebooks </li></ul>
<ul><li>3. From Philosophical Novels to Picturebooks </li></ul>
<ul><li>4. Picturebooks as Philosophical Texts </li></ul>
<ul><li>5. Emotions and Picturebooks </li></ul>
<ul><li>6. Literary and Philosophical Responses to Picturebooks </li></ul>
<br />
Part Two: Being Child<br />
<br />
<ul><li>7. Slippage Between Realms </li></ul>
<ul><li>8. Talking Dogs and Moving Bears: The Realm of Meaning </li></ul>
<ul><li>9. Philosophy, Adult and Child </li></ul>
<ul><li>10. Authenticity of Knowledge and Understanding </li></ul>
<br />
Part Three: Philosophical Listening <br />
<br />
<ul><li>11. Listening and Juggling in Philosophical Space </li></ul>
<ul><li>12. Listening and Not Listening in Schools </li></ul>
<ul><li>13. Towards a Critical Practice of Philosophical Listening. </li></ul>
<br />
Appendix A: List of Picturebooks Discussed in the Book<br />
</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 07:13:21 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/455</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Om å «selge» filosofi i skolen</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/451</link>
            <description><![CDATA[
Peter Worley leder organisasjonen <i>The Philosophy Foundation</i> (<a href="http://www.philosophy-foundation.org" title="www.philosophy-foundation.org">www.philosophy-foundation.org</a>), som tilbyr spesialtrente filosofilærere til skoler over hele Storbritannia. Han har nylig utgitt boken <i>The If Machine</i> som viser hvordan lærere kan ta filosofiske metoder i bruk i alle fag i skolen.<br />
<br />
I <a href="http://www.atl.org.uk/publications-and-resources/report/2012/february-philosophy.asp" title="http://www.atl.org.uk/publications-and-resources/report/2012/february-philosophy.asp">denne artikkelen</a> trekker han frem noen viktige og velkjente grunner for at filosofisk praksis bør få større plass i skolehverdagen: først og fremst at tenkning (argumentasjon og begrepsforståelse) ligger som et fundament for alle andre fag og for forståelse overhodet. Kunnskap og fakta er vel og bra, men utilstrekkelige hvis ikke elevene tilegner seg hva vi kan kalle et «kognitivt rammeverk» å feste dem på. Jevnlig filosofisk praksis kan gi dem nettopp et slikt rammeverk.<br />
<br />
Det Worley imidlertid ikke sier noe om, og som stort sett alltid utelates når det skal argumenteres for filosofiens nytte og fortreffelighet i utdannelsen, er hva som kreves av både lærere og elever for å få dette til. Man er tydelige nok på hvor man vil og hvorfor man vil dit, men sjelden på hva det faktisk koster å komme dit. En «omkostning» er autoritet. Læreren må være villig til å ta styring over gruppen med sine spørsmål, selv om gruppen kvier seg og viser motvilje. Jeg tror ikke alle lærere idag er instinktivt enige i at dette er den eneste, enn si den beste veien å gå.<br />
<br />
En annen filosofisk omkostning er utholdenhet og tålmodighet, gammeldagse dyder som idag ofte skvises til fordel for det allestedsnærværende jaget etter «engasjement» og «kreativitet». Å forstå begreper og knytte dem sammen til meningsfulle helheter medfører ofte hardt tankearbeide, ikke ulikt det å løse matematiske problemer, og vi lurer hverandre hvis vi hele tiden gir inntrykk av at filosofi i skolen ikke er noe særlig mer enn en løs diskusjon om individuelle tanker og meninger.<br />
<br />
Nå har jeg hørt opptak av samtaler Peter Worley har hatt med elevgrupper, og kan vel slå fast at han har både autoritet og evne til å inspirere elevene til utholdenhet og tålmodighet. Bare litt synd at når emnet skal selges inn, så ser man kun den ene siden av saken. Som filosof, kunne man si, burde hans intellektuelle (filosofiske) redelighet tilsi at han ga en mer balansert fremstilling – også, ikke minst, dersom målet er å overbevise andre. For det å være filosof burde vel tilsi en noe annerledes adferd enn om man var selger eller markedsfører?<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner"><b>Philosophical thinking</b><br />
<br />
<i>Make philosophy a regular feature of school life, says Peter Worley of educational charity The Philosophy Foundation</i><br />
<br />
Philosophy equips children with invaluable thinking skills across the curriculum. As one Year 8 pupil, Alfie, a former philosophy student of mine, explains: "For every subject you need a bit of philosophy."<br />
<br />
UNESCO is less pithy, but says: "By developing the intellectual tools to analyse and understand key concepts such as justice, dignity and freedom, by building capacities for independent thought and judgement, by enhancing the critical skills to understand and question the world and its challenges, and by fostering reflection on values and principles, philosophy is a 'school of freedom'."<br />
<br />
Since the publication of the study on the state of the art of philosophy teaching throughout the world entitled Philosophy, a School of Freedom, UNESCO has given international impetus in encouraging philosophy teaching at all levels of education as a significant contribution to quality learning.<br />
<br />
So while university philosophy departments across the country are closing, why should we teach philosophy in our schools? Why cram another subject into an already overcrowded curriculum?<br />
<br />
The fact is that philosophy isn't just another subject. Philosophy is not a well-meaning add-on to normal lessons that interferes with the national curriculum element of children's learning. Philosophy deals with the very fundamental building blocks of all knowledge, namely reasoning and concepts. Children learn a great deal of facts and procedures, but whether they properly understand these facts and procedures is contentious. Children need opportunities to apply these new concepts so that they begin to understand how they are used.<br />
<br />
Testing is one very artificial way of doing this, but philosophy is a natural context for trying out new ideas and lines of reasoning and argument playfully, but also very seriously. And philosophy has the unique ability to be applied to almost any subject, from maths to RE, and enables the children to gain the understanding of these subjects that simply learning the procedures and facts fails to do. What use is reading, writing and arithmetic if one does not know how to apply it properly? Socrates said "True opinions are a fine thing but they do no good if they are not tethered with understanding and good reasoning."<br />
<br />
Over the last five years, research (including Ofsted, the Rose Review, the Cambridge Primary Review and a report by the Confederation of British Industry) into children and education has consistently highlighted the problem of communication difficulties and the knock-on effects this has on behaviour, learning and emotional relationships. Reports indicate that this is due to emphasis being placed on teaching to the test rather than deepening understanding.<br />
<br />
We are a charity that provides peripatetic philosophy teachers to work in schools across the UK. We run hour-long pupil-led philosophical enquiries into philosophical topics that are aligned to the national curriculum or school topics. We work closely with classroom teachers to develop a wide range of thinking habits that will enable all children to engage in life-long learning. Research and case studies into our work have shown improvements in literacy and critical thinking skills, as well as communication, confidence and collaborative learning.<br />
<br />
The teachers we work with also use the philosophy sessions to aid their national curriculum work and assessment. They value the opportunity to see their classes in a different learning environment.<br />
<br />
I'd like to finish with the words of Alfie again. Alfie recently wrote, in a letter to the Secretary of State Michael Gove, "Philosophy is like the foundation of a house: to be good at English or maths or science you have to have the foundation of being able to think. To be honest, for every subject you need a bit of philosophy. Philosophy helps people think and understand how everyone else thinks; it's like exercising your brain."<br />
<br />
<a href="http://www.atl.org.uk/publications-and-resources/report/2012/february-philosophy.asp" title="http://www.atl.org.uk/publications-and-resources/report/2012/february-philosophy.asp">http://www.atl.org.uk/publications-and-resources/report/20…</a><br />
</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 29 Feb 2012 13:53:56 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/451</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Filosofi mot opptøyer</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/448</link>
            <description><![CDATA[
I an avisartikkel nylig foreslår den skotske historikeren og forfatteren Allan Massie å innføre filosofi i skolen. Han viser til at alle ungdomsskoler i Brasil idag er pålagt ved lov å ha minst to timer filosofiundervisning pr. uke. I Brasil undervises det i filosofihistorie, men det er også meningen at elevene skal reflektere rundt sentrale filosofiske begreper som rett og galt. Massie mener andre land burde følge etter Brasil her. Ikke minst Storbritannia som sommeren 2011 opplevde voldsomme og ødeleggende ungdomsopptøyer. Ifølge Massie kan den sosiale uroen, i det minste delvis, forklares med «philosophical blindness» hos de unge.<br />
<br />
Her er også verdt å merke seg følgende argument for (eller tilbakevisning av innvending mot) filosofi med barn: «Some may think it absurd to ask young people who may struggle with arithmetic or reading to engage in philosophical discussion. Yet it may be even more absurd to think them incapable of being interested in the sort of questions that moral philosophy poses.» Med andre ord: La gå at det i en viss forstand er absurd å la barn som sliter med tilegnelsen av grunnleggende ferdigheter diskutere filosofi. Man må bare ikke derav slutte at disse barna er ute av stand til å interessere seg for moralfilosofiske problemer. Interesse og engasjement trumfer altså kompetanse. Men gjør det det? Bør det gjøre det? Er dette et godt argument?<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner"><a href="http://blogs.telegraph.co.uk/culture/allanmassie/100060390/compulsory-philosophy-lessons-would-teach-young-rioters-a-thing-or-two/" title="http://blogs.telegraph.co.uk/culture/allanmassie/100060390/compulsory-philosophy-lessons-would-teach-young-rioters-a-thing-or-two/"><b>Compulsory philosophy lessons would teach young rioters a thing or two</b></a><br />
<br />
By Allan Massie <br />
<br />
In 2008 the Brazilian parliament passed a law requiring philosophy to be taught in every high school. So nine million teenagers now study philosophy for at least two hours a week. Some of what is offered is apparently an introductory course on the history of philosophy beginning with Plato. Other lessons deal with philosophical concepts such as the nature of justice, or ethical ones: why do we think certain things right and others wrong? Many Brazilians are, for instance, the descendants of either slaves or slave-owners – many presumably descendants of both. So they may be asked to consider why the institution of slavery found defenders, even among people one might consider to have been virtuous, and why it is now condemned.<br />
<br />
This raises the question: if what was once thought acceptable now finds no defenders, does the understanding of what is good respond to changes in economic and social structures? Are some things always right and others always wrong? If so, why was it once thought right to burn witches and heretics?<br />
<br />
Perhaps we have something to learn from the Brazilians. Perhaps the teaching of philosophy should be mandatory in our schools too. After last summer's riots there was much talk, some of it wild, some nasty, about "feral youths" and, more restrainedly, about our "desocialised young people". David Cameron, while in Opposition, spoke about our "broken society", and though he was referring principally to problems arising from family breakdown and the consequences of welfare-supported worklessness, it's evident that some at least of our social discontents may be attributed to what one might call philosophical blindness.<br />
<br />
Some may think it absurd to ask young people who may struggle with arithmetic or reading to engage in philosophical discussion. Yet it may be even more absurd to think them incapable of being interested in the sort of questions that moral philosophy poses. Children from an early age have a strong sense of fairness, or at least of unfairness. There can’t be anyone reading this who didn’t as a child sometimes complain “it’s not fair”. Asking teenagers to engage in discussion about right and wrong, fairness and unfairness, the nature of justice, why we obey the law and in what circumstances – if any – it might be right to disobey a particular law, is to offer them something which naturally appeals to even the most ignorant.<br />
<br />
“Why are the laws levelled against us?”, asks Macheath the highwayman in The Beggar’s Opera. “Are we more dishonest than the rest of mankind?” Good question, because it is a dangerous one.<br />
<br />
Philosophy is more about asking questions than offering answers. So it gets one to think about what one has accepted unthinkingly. This is why it may have a more immediate appeal to young people who are discovering who and what they are, and what the social world is, than to adults who are set in their opinions.<br />
<br />
Arguing questions of right and wrong is a way of learning to distinguish between the two. Asking why we should obey the law invites examination of a world without law. The next step is to examine the responsibility of the individual when the moral law is in conflict with the laws of a criminal state such as Nazi Germany.<br />
<br />
Why do we believe what we do, and is our belief justified? All such questions can engage the young, and lead them to think about their own nature and that of the world they are growing up in. So let us copy the Brazilians and make the teaching of philosophy for a few hours a week compulsory in our schools. This might go some way to repairing what is broken in our society, and help us to rear well informed and responsible citizens. And in the meantime the kids might have fun tossing these concepts around and arguing them out.<br />
</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 13 Feb 2012 10:22:25 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/448</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Filosofisk julegave til barna?</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/444</link>
            <description><![CDATA[
<img src="http://www.buf.no/pix/thinkaboutit.png" title="http://www.buf.no/pix/thinkaboutit.png" alt="[Image: http://www.buf.no/pix/thinkaboutit.png]" /><br />
<br />
Den kanadiske forfatteren og filosofen Amy Leask har kanskje laget årets filosofiske julegave for alle som har barn (som behersker engelsk) og en Ipad i huset. Hun står bak app'en <a href="http://itunes.apple.com/us/app/thinkaboutit-1/id486078571?ls=1&amp;mt=8" title="http://itunes.apple.com/us/app/thinkaboutit-1/id486078571?ls=1&amp;mt=8">Think About It 1</a> som tilbyr:<br />
<br />
<ul><li>introduksjon til noen av de viktigste og mest interessante spørsmålene i filosofien</li></ul>
<ul><li>intervjuer med filosofihistoriens store tenkere</li></ul>
<ul><li>animerte farveillustrasjoner</li></ul>
<ul><li>opplesninger for barn som liker å lytte</li></ul>
<ul><li>fakta om de store tenkerne</li></ul>
<ul><li>interaktive kart og tidslinjer</li></ul>
<ul><li>aktiviteter som er lette å komme igang med</li></ul>
<ul><li>opplegg for diskusjoner, dagbokskriving og tegning</li></ul>
<br />
Mer info og nedlasting på denne siden: <a href="http://itunes.apple.com/us/app/thinkaboutit-1/id486078571?ls=1&amp;mt=8" title="http://itunes.apple.com/us/app/thinkaboutit-1/id486078571?ls=1&amp;mt=8">http://itunes.apple.com/us/app/thinkaboutit-1…?ls=1&amp;…</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Thu, 15 Dec 2011 11:04:01 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/444</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Podcast fra England</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/440</link>
            <description><![CDATA[
Emma Worley, Chief Operating Officer i <a href="http://www.thephilosophyshop.co.uk" title="http://www.thephilosophyshop.co.uk">The Philosophy Shop</a> melder at online-magasinet <a href="http://www.philosophynow.org" title="http://www.philosophynow.org">Philosophy Now</a> nylig har publisert et intervju med Peter Worley, en engelsk lærer og filosof som har filosofi med barn som spesialitet. Intervjuet finner sted mens Peter har en filosofisk samtale med skoleelever i 10-12 års alderen.<br />
<br />
Samtalen og intervjuet kan høres her: <b><a href="http://www.philosophynow.org/podcasts" title="http://www.philosophynow.org/podcasts">http://www.philosophynow.org/podcasts</a></b>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 01 Nov 2011 13:03:12 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/440</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Also sprach Nottingham...</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/436</link>
            <description><![CDATA[
James Nottingham – <a href="http://www.jamesnottingham.co.uk" title="www.jamesnottingham.co.uk">www.jamesnottingham.co.uk</a> – er en engelsk pedagog og gründer. Han er en karismatisk skikkelse og regnes som en av de mest suksessrike innovatørene innen skole og utdannelse i Storbritannia idag. Han er hva man tidligere ville kalt ‘ung og fremadstormende’. Nottingham har i mange år gått i bresjen for P4C, filosofi med barn, og for noen år siden var han med på å stifte det abonnementsbaserte filosofi med barn-nettstedet <a href="http://www.p4c.com" title="www.p4c.com">www.p4c.com</a> sammen med P4C-traverne Steve Williams og Roger Sutcliffe. Nottingham besøkte forøvrig Norge i 2006 ifm. konferansen <a href="http://www.buf.no/nyheter/2006/?page=0412" title="http://www.buf.no/nyheter/2006/?page=0412">Dialog og dannelse</a> på Universitetet i Oslo.<br />
<br />
Nå er han imidlertid i hardt vær. En barneskole i Yorkshire hadde invitert ham til seminar, og her hadde han – åpenbart blant mange andre og mer sentrale råd og anbefalinger – foreslått å forby håndsopprekning blant elevene. Isteden skulle barna bruke tommelen-opp som tegn i klasserommet. Da en av foreldrene fikk nyss om dette, ble det oppstandelse: Hva var dette for noe nymotens sludder? Avisen Daily Mail ble kontaktet, noe som resulterte i en <a href="http://www.dailymail.co.uk/news/article-2044620/School-bans-children-putting-hands-class--tells-pupils-Fonz-thumbs-instead.html" title="http://www.dailymail.co.uk/news/article-2044620/School-bans-children-putting-hands-class--tells-pupils-Fonz-thumbs-instead.html">reportasje</a> som kun omhandlet «tommel-forslaget». Nottingham nevnes ikke i reportasjen, men rektor intervjues, og hun forsvarte tiltaket uten forbehold. Dette avstedkom mange negative leserkommentarer, og det er disse Nottingham i det følgende blogginnlegget reiser bust mot:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner"><b>Sack the Headteacher (for hiring me)</b><br />
<br />
I had a great day with the staff of Burlington Junior School in Bridlington at the beginning of September. The Headteacher, Cheryle Adams had invited me to lead some PD on inquiry-led learning, and the staff were really up for it. I left the school thinking what a great place to work.<br />
<br />
Pity then that this wonderful, enthusiastic and dedictaed group of staff have fallen foul of the Daily Mail and their lynch mob-like readers! Apparently one of the parents had complained to the pernicious paper because he didn't like the 'thumbs up' idea I had recommended as one of the strategies for ensuring more children participate in class discussions.<br />
<br />
So, for the first time in my life, I had a look at the Daily Mail's website and was gobsmacked by the comments the article had attracted: 214 to date, many of which call for the Head's head! Here's a sample of the comments, with the number of votes each one has received from other like-minded readers in brackets:<br />
<br />
<ul><li>More nonsense from the "lunatic" liberal teaching fraternity. I'm surprised they didn't think of instructing the kids to give the middle finger as a sign of non conformity (575 votes)</li></ul>
<ul><li>if a child shoots up their hand they are saying 'choose me! I want to be the one to answer!" obviously far to competitive an attitude for trendy teachers. They think they are experts but really they are fools. Children love to compete. (358 votes)</li></ul>
<ul><li>Oh, for goodness sake!! The people who came up with this ludicrous idea shouldn't be allowed anywhere near a classroom - ye gods!! (61)</li></ul>
<ul><li>School children throughout the world have 'put their hands up' for centuries. But lo and behold some (British - obviously) dumb cow has found an improvement to what has gone before! (48)</li></ul>
<ul><li>Yet more rubbish,lets get back to tradional methods and everyone sitting behind a desk, calling teacher "sir or madam." Teachers made to dress correctly men wearing a shirt and tie ladies in a skirt or trousers. No jeans trainers etc.. Discipline and respect at the top of the agenda that way the kids know where they stand and what will and will not be accepted. Then start on the three "R's" It worked in the past. (41)</li></ul>
<ul><li>"This is the result of women going to university. There heads fill up with cotton wool ideas. They should spend more time at home doing the house work and cooking for the bread winners. This would ensure far fewer silly ideas, force down the extortionate price of houses, and provide more employment opportunities for the male population. (40)</li></ul>
<ul><li>Why aren't they teaching Britishness instead of this EU nonsense? (24)</li></ul>
<br />
To read more of these crazy comments, <a href="http://www.dailymail.co.uk/news/article-2044620/School-bans-children-putting-hands-class--tells-pupils-Fonz-thumbs-instead.html" title="http://www.dailymail.co.uk/news/article-2044620/School-bans-children-putting-hands-class--tells-pupils-Fonz-thumbs-instead.html">click here</a> (and weep!)<br />
<br />
PS. As for the sensible responses, they have all received negative votes!! For example:<br />
<br />
<ul><li>If someone were ever to suggest that doctors should return to the practices of fifty years ago, or that soldiers should be trained to fight as their predecessors fought in Korea, the idea would be howled at. Yet teachers are expected to hold rigidly onto the methods and ideals of a system that ceased to exist half a century ago. To all those who harp on about 'traditional ways of teaching' and that nonsense, you can't have it both ways - either you keep your cancer drugs, or we go back to the blackboards (minus 88 votes)</li></ul>
<ul><li>I'd strongly suggest you stop reading this sorry excuse of a newspaper. Anyone who takes it seriously and actually believes the endless disinformative, misinformative bile it produces is not fit to be a teacher anyway (minus 25 votes)</li></ul>
<ul><li>Nice try Andy, but I'm afraid you're wasting your time. D M readers don't like facts which challenge their own opinions. That's why they buy the D M, it's an easy read which doesn't require them to think because it simply reinforces their own prejudices (minus 25 votes)</li></ul>
<br />
<a href="http://www.jamesnottingham.co.uk/blog/sack-headteacher-hiring-me" title="http://www.jamesnottingham.co.uk/blog/sack-headteacher-hiring-me">Sack the Headteacher (for hiring me)</a><br />
</div></blockquote><br />
En som reiser bust, slik Nottingham gjør her, reagerer instinktivt. Og en som reagerer instinktivt, tenker ikke, reflekterer ikke, avveier ikke, vurderer ikke. Med andre ord: En som reiser bust, er i sine følelsers vold og således i dyp konflikt med seg selv når vedkommende samtidig er en som har gjort det til et levebrød å tale klokskapens og fornuftens sak.<br />
<br />
For Nottingham er ikke det spor bedre enn sine antagonister; han er snarere verre: Han æreskjeller dem uten snev av rasjonell argumentasjon. Han kaller sine motstandere en «lynsje-mobb», avisen deres – hvis nettside han inntil nå aldri har nedlatt seg til å besøke – er «skadelig» (pernicious), og leserkommentarene er «crazy». Han anbefaler sine egne lesere å gå til reportasjens nettside – ikke for å orientere seg om hvilke meninger og holdninger som rører seg ute blant folk – men for å grine over deres dårskap. Er det slik Nottingham praktiserer sine filosofiske samtaler også: ved saftige <i>ad hominems</i> mot alle som våger å kritisere mannens egne ideer?<br />
<br />
Also sprach Nottingham. Slik taler den praktiske filosofiens fremste fanebærer i England idag. Eller snarere: Slik taler en som, forblindet av troen på sin egen fortreffelighet, får virkeligheten rett i fleisen.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Thu, 13 Oct 2011 09:17:57 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/436</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Opprop for filosofi i skolen</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/435</link>
            <description><![CDATA[
En rekke prominente akademikere og kulturarbeidere i England har nylig underskrevet et opprop i avisen <a href="http://www.guardian.co.uk" title="http://www.guardian.co.uk">The Guardian</a> for innføring av filosofi i skolen. Blant de mer prominente finner vi de ikke ukjente akademikerne AC Grayling, Christopher Norris og Jonathan Glover samt Monty Python-helt Terry Jones! Flere P4C-travere har også underskrevet, f.eks. Catherine McCall (president i <a href="http://sophia.eu.org" title="http://sophia.eu.org">SOPHIA</a>) og Roger Sutcliffe (<a href="http://www.sapere.org.uk" title="http://www.sapere.org.uk">SAPERE</a> og <a href="http://www.p4c.com" title="http://www.p4c.com">P4C.com</a>). Oppropet hevder det er viktig å styrke barns argumentasjonsferdigheter og evne til abstraksjon i en tid med allestedsnærværende teknologi og hurtige sosiale endringer. Man går også inn for en egen filosofigrad i lærerutdannelsen.<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner"><a href="http://www.guardian.co.uk/education/2011/sep/13/teach-philosophy-in-our-schools" title="http://www.guardian.co.uk/education/2011/sep/13/teach-philosophy-in-our-schools"><span style="font-size:1.8em; line-height:120%"><b>Teach philosophy in our schools</b></span></a><br />
<br />
<b>We share the view that introducing philosophy lessons in the classroom from a very early age would have immense benefits in terms of boosting British schoolchildren's reasoning and conceptual skills, better equipping them for the complexities of life in the 21st century, where ubiquitous technology and rapid social change are the order of the day. There is a growing body of evidence that philosophy can be of huge importance in opening up young minds. Reasoning skills and habits improve learning in other subjects on the curriculum and do not require purchasing expensive equipment and classroom resources.<br />
<br />
The long-term imperative must be to recruit more specialist philosophy teachers and to increase the number of philosophy graduates. However, in the short to medium term we also call for the introduction of a new specialist teacher training diploma in philosophy. It is our opinion that this will make sure children from all backgrounds get the advantages philosophy at a young age can bring in terms of intellectual and social development.</b><br />
<br />
<i><br />
<ul><li>Angie Hobbs Senior fellow in the public understanding of philosophy, University of Warwick</li></ul>
<ul><li>Ariane Sherine Comedy writer and journalist</li></ul>
<ul><li>Susan Greenfield Scientist, writer, broadcaster</li></ul>
<ul><li>Bettany Hughes Historian, broadcaster</li></ul>
<ul><li>Diana Janney Philosopher, author</li></ul>
<ul><li>Dr Anthony Seldon Political historian and educationalist, master, Wellington College</li></ul>
<ul><li>Dr Catherine C McCall Philosopher and originator of 'Socrates for 6-year-olds'</li></ul>
<ul><li>Dr Julian Baggini Philosopher, broadcaster</li></ul>
<ul><li>Dr Miranda Fricker Senior lecturer in philosophy, Birkbeck, University of London</li></ul>
<ul><li>Dr Rosanna Keefe University of Sheffield</li></ul>
<ul><li>Dr Scott Sturgeon University of Oxford</li></ul>
<ul><li>Dr Simon Glendinning Philosopher, LSE</li></ul>
<ul><li>Mark Vernon Philosopher, journalist</li></ul>
<ul><li>Michael Hand Institute of Education, editor of Philosophy in Schools</li></ul>
<ul><li>Peter Cave Author, lecturer, chair, Humanist Philosophers</li></ul>
<ul><li>Peter Worley Co-founder of The Philosophy Shop</li></ul>
<ul><li>Professor AC Grayling</li></ul>
<ul><li>Professor Adrian Moore University of Oxford</li></ul>
<ul><li>Professor Alison Gopnik Psychologist, UC Berkeley; author, The Philosophical Baby</li></ul>
<ul><li>Professor Barry C Smith Director, Institute of Philosophy</li></ul>
<ul><li>Professor Bill Brewer University of Warwick</li></ul>
<ul><li>Professor Bob Brecher University of Brighton</li></ul>
<ul><li>Professor Bob Hale University of Sheffield</li></ul>
<ul><li>Professor Christopher Norris School of English communication and philosophy, Cardiff University</li></ul>
<ul><li>Professor Daniel Douglas Hutto Professor of philosophical psychology, University of Hertfordshire</li></ul>
<ul><li>Professor Duncan Pritchard University of Edinburgh</li></ul>
<ul><li>Professor Emma Borg Professor of philosophy, University of Reading</li></ul>
<ul><li>Professor Eric Matthews Emeritus professor of philosophy, University of Aberdeen</li></ul>
<ul><li>Professor Helen Beebee School of philosophy, theology and religion, University of Birmingham</li></ul>
<ul><li>Professor James Ladyman University of Bristol</li></ul>
<ul><li>Professor Jennifer Saul University of Sheffield</li></ul>
<ul><li>Professor John Dupre Director of Egenis, University of Exeter</li></ul>
<ul><li>Professor John Skorupski Professor of moral philosophy, University of St Andrews</li></ul>
<ul><li>Professor Jonathan Glover Professor of ethics, King's College, London, director of the Centre for Medical Law and Ethics</li></ul>
<ul><li>Professor Julian Savulescu Uehiro chair in practical ethics, University of Oxford</li></ul>
<ul><li>Professor Laurie Taylor Sociologist, broadcaster</li></ul>
<ul><li>Professor Naomi Eilan University of Warwick</li></ul>
<ul><li>Professor Nicholas Davey University of Dundee</li></ul>
<ul><li>Professor Paul Noordhof University of York</li></ul>
<ul><li>Professor Peter Hallward Professor of modern European philosophy, Kingston University</li></ul>
<ul><li>Professor Peter Simons Chair of moral philosophy, Trinity College Dublin</li></ul>
<ul><li>Professor Raymond Tallis Philosopher, poet, novelist and cultural critic</li></ul>
<ul><li>Professor Robert Eaglestone Professor of contemporary literature and thought, Royal Holloway, University of London</li></ul>
<ul><li>Professor Robert Hopkins University of Sheffield</li></ul>
<ul><li>Professor Robin Attfield School of English communication and philosophy, Cardiff University</li></ul>
<ul><li>Roger Sutcliffe Co-founder of SAPERE</li></ul>
<ul><li>Professor Simon Blackburn Fellow of Trinity College, Cambridge</li></ul>
<ul><li>Professor Stephen Read Department of logic and metaphysics, University of St Andrews</li></ul>
<ul><li>Rick Lewis Editor, Philosophy Now</li></ul>
<ul><li>Robert Rowland Smith Writer on philosophy, psychoanalysis and literature</li></ul>
<ul><li>Robin Ince Comedian, humanist</li></ul>
<ul><li>Terry Jones Comedian, screenwriter, actor, film director, children's author, popular historian</li></ul>
<ul><li>Tom Rosenthal Actor, comedian</li></ul>
</i><br />
</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 16:54:08 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/435</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Intervju med barnehage.no</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/433</link>
            <description><![CDATA[
<i>Barnehage.no er et magasin for hele barnehagesektoren. Høstnummeret tar for seg rammeplanens syv fagområder, og i den forbindelse har magasinet spurt fagpersoner om å komme med innspill innenfor "sitt" fagområde. Jeg har således blitt spurt om å bidra innen fagområdet etikk, religion og filosofi. Her er spørsmålene, og mine svar.</i><br />
<br />
<b>Hvorfor er det viktig at barn lærer noe om etikk, religion og filosofi?</b><br />
<br />
Her er det viktig å skille mellom filosofi/etikk og religion. Det er ikke meningen at barna i særlig grad skal lære <i>om</i> filosofi og etikk. Meningen er heller at de skal lære seg å filosofere og reflektere om etiske og filosofiske spørsmål og problemer, bli mer ettertenksomme og kritiske. Snarere enn å lære om filosofi skal de selv bli filosofer! Med religionen er det omvendt: Her skal barna lære om religionenes tradisjoner, høytider osv., men de skal nettopp ikke lære å bli troende.<br />
<br />
Siden 3-6-åringene i utgangspunktet er ganske filosofiske av sinn – det er naturlig for dem å spørre og undre seg over livet og verden – er det langt enklere å innføre filosofi i barnehagen enn mange tror. Nøkkelen er å merke seg barnas spørsmål og påstander og så undersøke disse nærmere. Slutt å forsøke å svare på alle barnas spørsmål. Still heller intelligente spørsmål tilbake (barn er intelligente vesener). Utfordre barna mentalt istedenfor å legge alt til rette for dem hele tiden. På denne måten hjelper du barna til et mer bevisst forhold til seg selv og sitt eget liv. Det hjelper dem også til å videreutvikle sitt språk og ordforråd.<br />
<br />
<b>Hva mener du er viktig for barn å lære innenfor etikk, religion og filosofi?</b><br />
<br />
Det sentrale i dette fagområdet er, slik jeg ser det, å lære barna å bli bedre spørrere, lyttere og svarere. Det er selvfølgelig ikke bestemte spørsmål eller svar vi skal lære dem, men generelt det å bli bedre til å stille spørsmål og til å svare klart og tydelig på disse spørsmålene. For å få til det må barna lære å lytte, og for å lære å lytte, må de lære å sette sine egne behov til side slik at det kan bli plass til andres tanker og perspektiver.<br />
<br />
Rammeplanen trekker frem honnørordene «undring», «tenkning» og «samtale», men nevner ikke betingelsen for at alt dette skal bli interessant og meningfullt, dvs. for at undringen, tenkningen og samtalene skal tjene barnas «danning» (et begrep som gis stor vekt i den nye formålsparagrafen i barnehageloven). Betingelsen er at barna og de voksne vektlegger det å stille gode spørsmål, lytte godt til spørsmålene og gi gode, enkle og forståelige svar på dem. Å trene seg på dette er essensielt for barnas dannelse i barnehagen.<br />
<br />
Den store utfordringen innenfor dette fagområdet, sett med filosofiske øyne, er å utfordre barna mer.<br />
<br />
<b>Har du noen konkrete ideer til hvordan barnehagen kan jobbe med dette området?</b><br />
<br />
En praksis som trener disse ferdighetene er den filosofiske samtalen. Dette er en voksenledet gruppesamtale hvor formålet er å presentere barna for tankemessige utfordringer som barna selv finner mulige løsninger på. Samtalen starter gjerne med en «hendelse» i form av en fortelling, et bilde, en påstand, et spørsmål eller hva som helst som kan fange barnas interesse. Deretter undersøker vi hendelsen i fellesskap.<br />
<br />
For eksempel kan en samtale begynne med å spørre barna hva et leketøy er for noe: Hvordan kan vi vite at noe er et leketøy? Hvordan kan vi vite at noe ikke er et leketøy? Kan planter, dyr eller mennesker være leketøy? Slike spørsmål kan føre til at barna begynner å lure på hva det vil si å leke. Da kan vi spørre: Hva er forskjellen på lek og arbeid? Kan voksne leke? Må det alltid være gøy å leke, eller kan lek også være alvorlig eller skummelt?<br />
<br />
Eller samtalen kan knyttes til et etisk tema, for eksempel eiendom og tyveri. Da kan det følgende være aktuelle spørsmål: Er det galt å ta noe som andre eier? Hvorfor? Hva er forskjellen på å stjele og å låne? Er det tyveri hvis vi tar veldig lite av noe (hvis vi for eksempel smaker på en drue eller to i butikken)? Kan vi stjele tanker og følelser? Er det verre for en rik å stjele enn for en som er fattig?<br />
<br />
Eller vi kan ta et tema som ligger nærmere religionen. Vi kan lese en fortelling som handler om døden og så spørre barna hva de tenker. Ofte vil barna komme med innspill uoppfordret, for eksempel: «Jeg synes det var trist at han døde». Noen mulige oppfølgerspørsmål: Hvorfor er det trist når noen dør? Er det alltid trist når noen dør (hva med en mygg eller maur)? Hva skjer egentlig når vi dør? Er døden slutten på alt?<br />
<br />
Uansett tema ligger den filosofiske læringen i det å forholde seg til spørsmålene (istedenfor å bruke spørsmålet som en invitasjon til å snakke om noe helt annet), lytte til det de andre barna svarer (og ikke minst huske hva en selv har svart) og gi det beste svaret man kan.<br />
<br />
Dette høres kanskje både vanskelig og alvorlig ut, men i virkeligheten er filosofiske samtaler ofte preget av en lett og humoristisk tone. De litt rare og underfundige spørsmålene gjør at barna må grave dypere i seg selv, svarene blir mer utprøvende og hele samtalen blir temmelig uforutsigelig. Men det er akkurat slik en filosofisk samtale skal være, og det er også derfor barna i slike samtaler ofte kommer med mange gullkorn – og bomskudd. Noen ganger viser det seg at det er bomskuddet som er det egentlige gullkornet.<br />
<br />
<b>Hva var det i din barndom som gjorde at du ble interessert i dette området?</b><br />
<br />
Det er neppe mulig å finne «noe» i barndommen som er en direkte årsak til våre liv som voksne, slik spørsmålet antyder. Og selv om det var mulig, burde svaret ha liten interesse for andre enn den det angår.<br />
<br />
Dagens voksne er forøvrig altfor opptatt av sin egen barndom. Filosofisk ville det vært mye mer givende å undersøke hva og hvordan vi tenker <i>her og nå</i> istedenfor ørkesløse spekulasjoner over hvorfor vi er blitt som vi er blitt. Dessuten fører denne opptattheten ofte til at vi overser dem som faktisk lever i barndommen <i>her og nå</i>.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Fri, 19 Aug 2011 23:43:10 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/433</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Pengestøtte til FmB-prosjekt</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/425</link>
            <description><![CDATA[
Det engelske filosofi med barn-nettstedet <a href="http://www.p4c.com" title="www.p4c.com">www.p4c.com</a> utlyser konkurranse om beste filosofi med barn-prosjekt. Vinneren får £1,000, ca. 10.000 kroner, som visstnok skal tilsvare 10% av årets overskudd for p4c.com. Ifjor donerte nettstedet en tilsvarende sum i form av gratis innlogging til p4c.com for <a href="http://nepalschoolsaid.blogspot.com/2010/09/p4ccom-supports-nepal-schools-aid.html" title="http://nepalschoolsaid.blogspot.com/2010/09/p4ccom-supports-nepal-schools-aid.html ">Nepal Schools Aid</a>. (p4c.com er et betalingsnettsted.)<br />
<br />
Man vil prioritere prosjekter hvor det arbeides direkte med barn eller ungdom, hvor det er god styring og hvor man ikke mottar betydelig finansiering fra andre kilder. Man anbefaler veldedige/not for profit organisasjoner å søke. Man sier ingenting om at tilbudet er begrenset til Storbritannia eller EU, så vi antar at det gjelder internasjonalt.<br />
<br />
Interesserte kan sende prosjektskisse med redegjørelse for hvordan man akter å bruke pengene til Steve Williams (steve at p4c dot com).
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 22:41:09 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/425</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Matthew Lipman 1923-2010</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/418</link>
            <description><![CDATA[
Matthew Lipman – grunnleggeren av den moderne filosofi med barn-bevegelsen, eller «P4C» som det gjerne kalles, Philosophy for Children – døde 2. juledag 2010, 87 år gammel. Lipman, hans verker og hans institutt IAPC som han startet sammen med Ann Sharp, har siden starten på 70-tallet vært til stor inspirasjon for lærere og filosofer over hele verden som har arbeidet innenfor dette feltet. Her bringer vi en minnetale forfattet av nåværende ansvarlig ved IAPC, Joe Oyler.<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner"><img src="http://www.buf.no/pix/lipman2.jpg" align="right" title="http://www.buf.no/pix/lipman2.jpg" alt="[Image: http://www.buf.no/pix/lipman2.jpg]" />I am deeply saddened to announce that Dr. Matthew Lipman, creator of the Philosophy for Children movement and Professor Emeritus of Montclair State University, passed away on December 26, 2010 at his residence in the Green Hill Retirement Community in West Orange, New Jersey. Lipman was born August 24, 1923 in Vineland, New Jersey. He served in the U.S. Infantry from 1943‑1946 in France and Germany, and was awarded two bronze stars during the Second World War. His experiences helping to liberate concentration camps in Germany is recounted in his autobiography, <i>A Life Teaching Thinking</i>.<br />
<br />
Lipman studied at Stanford, Columbia, the Sorbonne in Paris and the University of Austria, earning his Ph.D. in philosophy from the University of Columbia in 1954. His dissertation, later published as <i>What Happens in Art</i> (1967) drew on the work of John Dewey, with whom Lipman conversed, and who complimented the dissertation. Lipman became a Professor of Philosophy at Columbia and chaired the Department of General Education at Columbia in the 1950’s and 1960’s, during which time he also taught at Sarah Lawrence College and the City College of New York.<br />
<br />
Lipman’s experiences teaching philosophy to college students and adult education students, and witnessing the political upheaval that took place on university campuses around the country in the 1960s, convinced him that learning to think critically, to inquire about philosophical questions and to form reasonable judgments should begin much earlier. In 1969, with the support of the National Endowment for the Humanities, he began writing his first philosophical novel for children, <i>Harry Stottlemeier's Discovery</i>, which was piloted in public schools in Montclair, New Jersey. In 1972 Lipman left Columbia for Montclair State College to further develop his ideas of what came to be known as “Philosophy for Children.” In 1974 he established the Institute for the Advancement of Philosophy for Children (IAPC) with co-founder Ann Margaret Sharp, and for the next three decades, Lipman became a national and a world leader in the fields of critical thinking, pre-college philosophy and educational reform.<br />
<br />
Philosophy for Children became nation-wide movement, with workshops organized in every state through the National Diffusion Network of the Department of Education. The movement also spread around the world, with local and national organizations in over forty countries, and regional associations in Europe, Latin America and Australasia. Lipman’s curriculum has been translated into dozens of languages, and in 1985 the International Council for Philosophical Inquiry with Children was founded in Copenhagen.<br />
<br />
Lipman’s academic career involved teaching courses in philosophy and education, writing the world’s first systematic pre-college philosophy curriculum, creating masters and doctoral programs in Philosophy for Children, conducting empirical research on children’s thinking and philosophical inquiry, founding the journal <i>Thinking</i>, conducting conferences and professional development workshops, acquiring research grants, and writing scores of books and journal articles. He retired from Montclair State in 2001 but remained an active scholar, publishing numerous articles and interviews, and writing his autobiography, which was published in 2008.<br />
<br />
In 1952 Lipman married Wynona Moore (1932-1999), the first African-American woman to be elected to the New Jersey Senate (1971) and the Senate’s longest-serving member at the time of her death in 1999. The Lipmans had two children, Will, who died in 1984, and Karen, who lives in Georgia. In 1974, Dr. Lipman married Theresa Smith, who passed away in 2006.</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 27 Dec 2010 22:50:16 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/418</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Wkipedia-oppslag</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/415</link>
            <description><![CDATA[
BUF har nylig tatt initiativet til å skrive et første utkast til et leksikonoppslag om "Filosofi med barn og ungdom" på de norske Wikipedia-sidene. Vi gjorde dette da vi oppdaget at ingen hadde skrevet om dette emnet før på norske Wikipedia, og fant at det var på høy tid.<br />
<br />
Dette er altså kun et første utkast. Det er mye vi ikke har skrevet om her, og mye av det vi har skrevet om er det mange av dere som kan utfylle, korrigere eller formulere bedre. På Wikipedia kan enhver gå inn og foreta endringer i oppslagene. Man trenger visstnok ikke engang å registrere seg, selv om dette anbefales.<br />
<br />
Sammen kan vi gjøre dette til en innholdsrik kvalitetsartikkel på norsk om filosofi med barn og ungdom til glede for almenheten. Det skal heller ikke stikkes under en stol at Wikipedia er verdens femte største nettsted, og at en skikkelig presentasjon av emnet vårt her kan bidra til at flere fatter interesse for filosofi med barn.<br />
<br />
Oppslaget finner du her:<br />
<br />
<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi_med_barn_og_ungdom" title="http://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi_med_barn_og_ungdom">http://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi_med_barn_og_ungdom</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Thu, 09 Dec 2010 21:26:32 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/415</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Kick-off Filosofere sammen</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/413</link>
            <description><![CDATA[
<b>KICK OFF-ARRANGEMENT FOR FILOSOFERE SAMMEN</b><br />
<br />
Som tidligere annonsert avholder den nystartede organisasjonen Filosofere sammen sitt kick off-arrangement <b>LØRDAG 11. SEPTEMBER</b>. Stedet er Sofus Lies gate 5 i Oslo, bak Frogner Kirke, i huset til "Initiatives of Change". Arrangementet starter kl. 12 og varer til ca. kl. 16.<br />
<br />
På programmet:<br />
<br />
1. Orientering om Filosofere sammen: Hvem er vi og hva vil vi?<br />
<br />
2. Samtalefilosofisk symposium:<br />
<br />
a) Guro Hansen Helskog, pedagog og lærebokforfatter, orienterer om erfaringene med sitt prosjekt "Dialog på tvers", der hun prøvde ut filosofisk dialog med ungdommer og unge voksne med ulike livssyn og kulturbakgrunn.<br />
<br />
b) Pia Hverven Axell, filosofisk praktiker, orienterer om det å ha filosofikafeer med eldre, og om hennes utdanning av samtaleledere for dette formål ved Cathinka Guldberg-senteret, hvor hun til daglig er F&amp;U-leder. Hun vil bl.a. vise video-opptak av filosofikafeer på eldresentre.<br />
<br />
3. Diskusjon, idéblomstring og mingling.<br />
<br />
Etterpå kan de som vil, bli med ut og spise. Vi reserverer bord på en restaurant i nærheten.<br />
<br />
Vi ønsker alle venner av den filosofiske samtalen i samfunnet velkommen! Send gjerne invitasjonen videre til andre interesserte.<br />
<br />
Vennlig hilsen<br />
for Filosofere sammen<br />
Morten Fastvold (leder)
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 11:50:53 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/413</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Childhood &amp; Philosophy</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/411</link>
            <description><![CDATA[
ICPIC (<a href="http://www.icpic.org" title="http://www.icpic.org">The International Council of Philosophical Inquiry with Children</a>) har sitt eget tidsskrift: Childhood &amp; Philosophy. Siste utgave er nå å finne på nett her: <a href="http://www.periodicos.proped.pro.br/index.php?journal=childhood" title="http://www.periodicos.proped.pro.br/index.php?journal=childhood">http://www.periodicos.proped.pro.br/index.php?journal=chil…</a><br />
<br />
De fleste artiklene er på engelsk og kan lastes ned gratis i pdf-format (man må registrere seg på nettstedet for å få tilgang). Redaktører for tidsskriftet er den amerikanske pedagogen/filosofen David Kennedy og brasilianske Walter Kohan.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Wed, 21 Jul 2010 14:11:17 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/411</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Om P4C i Storbritannia</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/410</link>
            <description><![CDATA[
Det er 20 år siden filosofi med barn ble introdusert i britiske skoler. Idag har mange lærere videreutdannet seg, og mange skoler satser friskt på filosofi, men filosofi er ennå langt fra å være "mainstream". Denne artikkelen analyserer noen av årsakene til at filosofi ennå ikke har blitt et sentralt satsningsområde i britisk skole samtidig som vi her får detaljerte opplysninger om hva som faktisk har blitt gjort.<br />
<br />
Journalist Brooke Lewis fra The Philosopher's Magazine intervjuer i denne forbindelse engelske Lizzy Lewis fra organisasjonen <a href="http://www.sapere.org.uk" title="http://www.sapere.org.uk">SAPERE</a> (Society for Advancing Philosophical Enquiry and Reflection in Education), skotske Catherine McCall, stifter av organisasjonene <a href="http://www.123freehost.co.uk/sites/epic/" title="http://www.123freehost.co.uk/sites/epic/">EPIC</a> (European Philosophical Inquiry Centre) og <a href="http://www.sophia.eu.org" title="http://www.sophia.eu.org">SOPHIA</a> (The European Foundation for Doing Philosophy with Children) (McCall er ellers kjent fra BBCs TV-produksjon "Socrates for 6-year-olds" fra 1990), samt engelske Peter Worley fra <a href="http://www.thephilosophyshop.co.uk" title="http://www.thephilosophyshop.co.uk">The Philosophy Shop</a>.<br />
<br />
<a href="http://www.philosophypress.co.uk/?p=1186" title="http://www.philosophypress.co.uk/?p=1186">The Philosopher's Magazine: Get ‘em while they’re young</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Mon, 12 Jul 2010 09:25:18 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/410</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Å kysse frosken - essay om mangfold, makt og filosofi</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/403</link>
            <description><![CDATA[
<a href="http://www.kunstloftet.no" title="http://www.kunstloftet.no">Kunstløftet.no</a> har nettopp lansert en tekstsamling kalt Maitekst. (Ifjor lanserte de Oktober-tekst.) Temaet denne gang er barn og makt. Øyvind Olsholt ble invitert til å skrive en artikkel med utgangspunkt i dette temaet, og resultatet ble stykket: <i>Å kysse frosken - essay om mangfold, makt og filosofi</i>. Essayet kan leses og kommenteres på <a href="http://www.kunstloftet.no/artikler10/maitekst/030510_OeO_kysse_frosken.php" title="http://www.kunstloftet.no/artikler10/maitekst/030510_OeO_kysse_frosken.php">Kunstløftets hjemmesider</a>.<br />
<br />
Her er en liten smakebit fra teksten:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner">Idag er maktbruk overfor barn helt «ut». Det betyr ikke at voksne har sluttet å utøve makt, men at makten har antatt andre former. Idag er voksne opptatt av at barn skal være mest mulig likestilte, og vil derfor gjerne tildele barn både makt, ansvar og myndighet. De voksne vil ikke bare selv gi fra seg makt, men overføre makt til barnet, de vil «bemektige» barnet (jf. det allestedsnærværende kravet om «empowerment»).<br />
Dette høres prisverdig ut. Men dels er dette en bemektigelse barn ikke selv har bedt om, dels er den mange ganger umulig å gjennomføre uten samtidig å ignorere, tildekke eller underkommunisere reelle ulikheter og motsetninger mellom voksne og barn: tilegnet kunnskap, livserfaring, språkevne, modenhet og dømmekraft, praktiske ferdigheter, impulskontroll, motorikk osv. Man må presse gjennom en forståelse av at disse forskjellene ikke er relevante, overse at dette er evner og egenskaper som det krever tid og anstrengelse å utvikle. Derfor er dette en manipulerende makt. Men den fremstår som myk og omsorgsfull fordi formålet synes så edelt: ivaretagelse av mangfoldet og bemektigelse av de svake.<br />
</div></blockquote>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Thu, 13 May 2010 13:11:36 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/403</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Utgivelser fra Menon-prosjektet</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/397</link>
            <description><![CDATA[
Filosofi i skolen-prosjektet <a href="http://menon.eu.org" title="http://menon.eu.org">Menon – Developing Dialogue through Philosophical Enquiry</a> – et EU-finansiert Comenius-prosjekt som startet opp i 2004 med 11 deltagende europeiske nasjoner, deriblant Norge – har nylig publisert to artikkelsamlinger. Den første er ment som ressursbok for et kurs for lærere som Menon har utviklet. Den andre er tenkt som en håndbok for lærere og går mer spesifikt inn på filosofisk dialog i forhold til de enkelte skolefagene. Artikkelsamlingene kan lastes ned på flere språk (ikke norsk) fra <a href="http://menon.eu.org" title="http://menon.eu.org">Menons hjemmeside</a>. Det er også produsert en DVD: <i>Towards Dialogue</i>, som kan bestilles fra prosjektpartnerne.<br />
<br />
<i>Ressursbok for lærere: <b>Dialogue on dialogue</b>, 211 sider:</i><br />
<br />
Introduction 16 <br />
Reasons and Supporting Evidence for the Benefits of Practising Dialogue in the Classroom – Roger Sutcliffe 26 <br />
Why Dialogue Is Not Always a Good Idea in Education – Felix García Moriyón &amp; Roger Sutcliffe 56 <br />
Communities of Conversation – Joseph Giordmaina 70 <br />
Community of Inquiry and Dialogue – Zaza Carneiro de Moura 84 <br />
Developing Dialogue through Philosophical Inquiry – Daniela G. Camhy 116 <br />
Promoting Citizenship Education by means of Dialogue in the Classroom – Lucianne Zammit 136 <br />
A wiser approach to PLTS, SEAL, PSHE, Citizenship and Cross-curricular Dimensions – Roger Sutcliffe 158 <br />
Dialogue, Self and Education – Hannu Juuso, Timo Laine &amp; Ieva Rocena 166 <br />
Postmodern Insights into Dialogue – Joseph Giordmaina 192 <br />
<br />
<i>Håndbok for lærere: <b>Doing philosophy in the classroom</b>, 180 sider:</i><br />
<br />
Introduction 16 <br />
The Concept of Dialogue – Hannu Juuso 20 <br />
Dialogue in Education – Rob Bartels 28 <br />
Sleeping Beauty – Joseph Giordmaina 38<br />
The Need of Dialogue for Personal Growth and Social life – Ieva Rocena 52<br />
Converting the classroom into a community of open inquiry. Group dynamics and cooperative learning – Erzsi Ercek 64 <br />
Promoting Equality: Dialogue for Intercultural Exchanges – Daniela G. Camhy &amp; Felix García Moriyón 88 <br />
Philosophical Dialogue in Language and Literature – Daniela G. Camhy 110 <br />
Philosophical Dialogue in Arts – Daniela G. Camhy 122 <br />
Philosophical Dialogue in Sciences – Rob Bartels 132 <br />
Philosophical Dialogue in Ethics – Hannu Juuso 144 <br />
Philosophical Dialogue in Mathematics – Roger Sutcliffe 158
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Sat, 09 Jan 2010 00:44:03 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/397</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Intervju med Oscar Brenifier</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/395</link>
            <description><![CDATA[
Den franske filosofen Oscar Brenifier er kjent ikke bare for sin kontroversielle fremtoning og samtaleledelse, men også for sin reiseiver. Han er ikke en som først og fremst brenner for det lokale eller nasjonale, men en som gang på gang viser at han ser på hele verden som sitt naturlige nedslagsfelt. Og enten han besøker Iran, Japan eller Afrika er budskapet det samme (sokratiske): <i>Erkjenn deg selv</i>.<br />
<br />
Denne gangen gikk turen til Tyrkia. Brenifier tilbragte de ti siste dagene av 2009 på rundreise på tyrkiske skoler og læresteder. Underveis ble han intervjuet av den engelsk-språklige, tyrkiske avisen <a href="http://www.todayszaman.com/tz-web/news-197274-110-oscar-brenifier-philosophizes-on-life-with-questions.html" title="http://www.todayszaman.com/tz-web/news-197274-110-oscar-brenifier-philosophizes-on-life-with-questions.html">Today's Zaman, 2. januar 2010</a>. Her uttaler han blant annet at han ikke har noen bestemte mål med sin filosofipraksis; det eneste han vil er å reise rundt og filosofere med andre. Akkurat som sitt forbilde Sokrates. Bortsett fra at Sokrates ikke var noen stor globetrotter.<br />
<br />
<a href="http://www.buf.no/nyheter/2010/?page=0105" title="http://www.buf.no/nyheter/2010/?page=0105">Les intervjuet her</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 05 Jan 2010 11:00:49 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/395</guid>
        </item>
        <item>
            <title>NM i filosofi for elever i videregående 2009</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/394</link>
            <description><![CDATA[
Erik Ramberg fra Foss (Vgs STS) vant årets NM i filosofi for elever i videregående skole. Han er dermed kvalifisert til å representere Norge under OL i filosofi i Hellas i mai 2010. Der skal han reise sammen med sølvvinner Henning Rognlien fra Lillestrøm vgs (Vg3 IB). Reserver er bronsevinner Sveinung Knutsen Nøding (Vg 2 STS) fra Kristiansand Katedralskole Gimle, og Simon Randby fra Lillestrøm (Vg3 IB).<br />
<br />
<a href="http://www.buf.no/nyheter/2009/?page=1220" title="http://www.buf.no/nyheter/2009/?page=1220">Les mer her</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Sun, 20 Dec 2009 13:28:28 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/394</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Philosophy in Schools</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/391</link>
            <description><![CDATA[
<i>Boken er utgitt av Dr Michael Hand (University of London, UK) og Dr Carrie Winstanley (Roehampton University, UK). Philosophy in Schools består av en samling individuelle essays, som ut fra hver sine perspektiver argumenterer for inkludering av filosofi i skolens læreplaner. Fellesnevneren for bidragene er ønsket om å ta hull på myten om at filosofi er vanskelig eller abstrakt for barn. Bidrag fra bl.a. Gareth Matthews, Robert Fisher, Karen Murris og Stephen Law.</i><br />
<br />
<span style="color:orange">----------------------------------------------------------------------</span><br />
&nbsp;<br />
<b>Key themes addressed include:</b><br />
<br />
<ul><li>the role of philosophy in teaching controversial issues </li></ul>
<ul><li>the epistemological basis of critical thinking </li></ul>
<ul><li>the practice of conceptual analysis </li></ul>
<ul><li>philosophical thinking in moral and religious education </li></ul>
<ul><li>the idea of philosophical intelligence </li></ul>
<ul><li>philosophical themes in childrenís literature </li></ul>
<ul><li>philosophy and the adolescentís search for meaning </li></ul>
<ul><li>the connection between philosophy and wisdom&nbsp; </li></ul> 
<br />
<b>Contents:</b><br />
<br />
Foreword - A. C. Grayling<br />
Introduction - Michael Hand and Carrie Winstanley <br />
<br />
Part I: Meeting the Objections to Philosophy in Schools <br />
<br />
1. Can Children be Taught Philosophy? - Michael Hand<br />
2. Philosophy and Moral Education - Richard Pring<br />
3. Getting beyond the Deficit Conception of Childhood: Thinking Philosophically with Children - Gareth B. Matthews<br />
4. Religion and Philosophy in Schools? - Stephen Law<br />
<br />
Part II: Making the Case for Philosophy in Schools<br />
<br />
5. The Role of Philosophical Thinking in Teaching Controversial Issues - Harry Brighouse<br />
6. Why Teach Epistemology in Schools? - Harvey Siegel<br />
7. Philosophy and the Development of Critical Thinking - Carrie Winstanley<br />
8. Philosophical Intelligence: Why Philosophical Dialogue is Important in Educating the Mind - Robert Fisher<br />
9. Autonomous and Authentic Thinking Through Philosophy with Picturebooks - Karin Murris<br />
10. Philosophy in Children's Literature - Lynn Glueck and Harry Brighouse<br />
11. Philosophy in the Secondary School - a Deweyan Perspective - Judith Suissa<br />
12. Philosophy, Wisdom and Reading Great Books - James C. Conroy<br />
<br />
Bibliography Index<br />
<br />
<span style="color:orange">----------------------------------------------------------------------</span><br />
<br />
<a href="http://www.buf.no/pdf/philinschools.pdf" title="http://www.buf.no/pdf/philinschools.pdf">Philosophy in Schools - PDF-promoter</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 17 Nov 2009 12:21:18 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/391</guid>
        </item>
        <item>
            <title>BUF på «Kulturmenyen»...</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/381</link>
            <description><![CDATA[
Barne- og ungdomsfilosofene er nå registrert som foredragsholdere/kursholdere hos Folkeakademiet, som er en kultur- og folkeopplysningsorganisasjon med mål om å tilby lokale kulturaktiviteter til barn, unge, voksne og eldre. «Kulturmenyen» er Folkeakademiets gratis formidlingstjeneste som for tiden omfatter over 300 store og små arrangementer, fra foredrag og kurs til konsert og teater.<br />
<br />
Vi er presentert med følgende tekst:<br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner"><b>Barne- og ungdomsfilosofene</b><br />
<br />
Barne- og ungdomsfilosofene (BUF) har bakgrunn som magistere i filosofi, lærere på ex. phil. og ti år som selvstendig næringsdrivende/kursholdere.<br />
<br />
<b>Filosofiske samtaler med barn</b><br />
<br />
BUF tilbyr filosofiske samtaler for barn og ungdom, samt kurs om filosofiske samtaler for de voksne.<br />
<br />
Samtalen med barna/ungdommene varer fra 1 til 2 timer, og tar utgangspunkt i deltagernes egne spørsmål.<br />
<br />
På kurset for de voksne lærer man hva en filosofisk samtale er, og hvordan den kan gjennomføres i en gruppe med barn.<br />
<br />
Kurset kan spisses mot barnehage, skole, museum, foreldre osv.<br />
<br />
Varighet: Fra 1 til 6 timer. Pris etter avtale.<br />
<br />
Medvirkende: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt</div></blockquote><br />
<a href="http://www.fal.no/kulturmenyen/profil.html#_id=547" title="http://www.fal.no/kulturmenyen/profil.html#_id=547">Gå til Kulturmenyen</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Fri, 18 Sep 2009 13:35:45 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/381</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Kursrekke for Private barnehagers landsforbund</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/377</link>
            <description><![CDATA[
Et samarbeid er inngått mellom <a href="http://www.kommuneforlaget.no" title="http://www.kommuneforlaget.no">Kommuneforlaget</a> – hvor vi ifjor utga boken <a href="http://www.buf.no/les/boker/?page=start" title="http://www.buf.no/les/boker/?page=start">Filosofiske samtaler i barnehagen – å ta barns tenkning på alvor</a> – og <a href="http://www.pbl.no" title="http://www.pbl.no">Private barnehagers landsforbund</a> (PBL). PBL vil tilby kurs til sine medlemsbarnehager i alle rammeplanens fagområder, og kursene vil holdes av forfatterne av Kommuneforlagets bokserie, som nettopp tar for seg fagområdene i rammeplanen. Øyvind Olsholt representerer de tre forfatterne av boken innenfor fagområdet <i>Etikk, religion og filosofi</i>.<br />
<br />
Kursrekken åpner neste uke med kurskvelder i Oslo, Bergen og Trondhjem. Kun kurset i Trondhjem har ennå noen ledige plasser.<br />
<br />
<a href="http://www.buf.no/nyheter/2009/?page=0909" title="http://www.buf.no/nyheter/2009/?page=0909">Les mer på buf.no</a>
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Tue, 08 Sep 2009 22:48:22 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/377</guid>
        </item>
        <item>
            <title>Motsetningenes filosofi - store tanker for små hoder</title>
            <link>http://www.buf.no/forum/thread/373</link>
            <description><![CDATA[
<span style="font-size:1.4em; line-height:120%"><span style="color:blue"><b>Motsetningenes filosofi – Store tanker for små hoder</b></span></span><br />
<i>av Oscar Brenifier (Ill. Jacques Després) – anmeldt av Øyvind Olsholt</i><br />
<i><a href="http://www.buf.no/les/anm/?page=ob-mf" title="http://www.buf.no/les/anm/?page=ob-mf">Se anmeldelsen også på BUF litteratursider</a></i><br />
<br />
<blockquote class="quote"><div class="quote_inner"><i>Dette er en vakker billedbok om filosofiske motsetninger som enhet og mangfold, endelig og uendelig, tid og evighet, kropp og sjel m.fl. Først presenteres hvert begrep med noen få setninger, så følger et spørsmål, som besvares med noen filosofiske betraktninger. Boken er vakker på grunn av, eller på tross av, enkelheten og det skjematiske oppsettet. Både tekst og bilder utstråler en kjølig distanse, som kaller på leseren og får ham til å våkne opp og spørre: Øh, er det meg du snakker til? Ville ikke livet vært lettere uten motsetninger? Svaret lyder: Jo, men det er ikke et alternativ for tenkende mennesker, for tenkning er ikke mulig uten motsetninger.</i></div></blockquote><br />
<b>En moderne skolastiker</b><br />
<br />
Middelalderens universiteter er kjent for sin skolastiske metode. Dette var den metoden de lærde benyttet for å søke sannheten i vanskelige, men for dem viktige spørsmål. I all hovedsak dreide det seg om problemstillinger hentet fra teologien og filosofien. Ikke alle spørsmålene de arbeidet med var av den typen som dagens teologer og filosofer ville ansett som sentrale. For eksempel undersøkte Thomas Aquinas – middelalderens største filosof – i sitt berømte verk <i>Summa Theologiae</i> hvorvidt engler eksisterer i rommet eller ei.<br />
<br />
Den skolastiske metoden tok utgangspunkt i en tekst, som regel hentet fra Bibelen, og gikk i hovedsak ut på 1) å avklare og presisere tekstens innhold, 2) stille relevante spørsmål til teksten, som besvares med et ja eller nei, og 3) svare på spørsmålene med argumentrekker for og imot hovedpåstanden. Altså en treleddet prosess: analyse (tese), problematisering (antitese), konklusjon (syntese) – eller om man vil: observasjon, kritikk, teori/hypotese.<br />
<br />
Nøyaktig den samme formelen er det den franske filosofen Oscar Brenifier benytter seg av i denne billedboken, som på norsk har fått navnet <i>Motsetningenes filosofi</i>. Kanskje aner vi et nasjonal-kulturelt slektskap her: Mange av de store middelalderfilosofene var jo også franske.<br />
<br />
Boken tar utgangspunkt i tolv filosofiske motsetningspar:<br />
<br />
<ul><li>enhet og mangfold</li></ul>
<ul><li>endelig og uendelig</li></ul>
<ul><li>vesen og utseende</li></ul>
<ul><li>frihet og nødvendighet</li></ul>
<ul><li>fornuft og lyst</li></ul>
<ul><li>natur og kultur</li></ul>
<ul><li>tid og evighet</li></ul>
<ul><li>jeg og de andre</li></ul>
<ul><li>kropp og sjel</li></ul>
<ul><li>aktiv og passiv</li></ul>
<ul><li>objektiv og subjektiv</li></ul>
<ul><li>årsak og virkning</li></ul>
<br />
Hvert motsetningspar vies tre dobbeltsider. Først gis en kort beskrivelse av hvert begrep; så stilles et spørsmål, som får frem det problematiske ved motsetningen; til slutt følger et slags svar på spørsmålet, dvs. en kort refleksjon, som forklarer hvorfor motsetningen er filosofisk relevant. Systematikken er total. Her følges skjemaet trofast, akkurat som på klosterskolene for tusen år siden. (Også Brenifiers <a href="http://www.buf.no/les/anm/?page=ob-tf" title="http://www.buf.no/les/anm/?page=ob-tf">tidligere utgitte Tenkofil-serie</a> følger et strengt, skjematisk oppsett.)<br />
<br />
<b>Å filosofere er å lære å dø</b><br />
<br />
I innledningen sier Brenifier: «Motsetninger er nødvendige for å kunne tenke.» Er de? Det høres umiddelbart ut som en drøy påstand. Vi pleier da ikke å tenke i motsetninger, men tvertimot i forlengelse av det forrige taler sa. Iallefall når vi gjør vårt beste for å unngå strid og polemikk, når vi åpner opp for en såkalt «åpen og fordomsfri dialog». Når én ytrer noe i en slik dialog, lytter jeg oppmerksomt og forsøker å bygge videre på det han sa. Dermed har vi en fruktbar dialog uten motsetninger, uten et skarpt på-den-ene-side og på-den-andre-side, kun båret frem av en vilje til å undersøke hva som ligger i den andres utsagn.<br />
<br />
Brenifier går i bresjen for en litt annen form for dialog: «Vi [trenger] motsetningene. For det er disse store, universelle motstykkene som danner strukturen i måten vi tenker på ...»; «... i hvert av disse parene trenger vi alltid begge de to motsetningene like mye ...» Det å bygge videre på det den andre sier, å undersøke den andres påstander, vil etter Brenifiers oppskrift innebære å få frem en kontrast, en motstand, en motsetning, som ikke var der i utgangspunktet, dvs. som vi ikke var oss bevisst. Og i den grad vi faktisk har en fruktbar dialog er det fordi viljen til å undersøke samtidig er en vilje til å gå inn i saken fra en annen og motsatt side – ikke for å kverulere, men for å få igang selvstendig tenkning. Motsetningene baner vei for selverkjennelse, opplysning og bevisstgjøring ved å bringe inn fremmedheten, det som er annerledes, det «andre».<br />
<br />
Men erklæringen om tenkningens behov for motsetninger er på langt nær det eneste fremmedgjørende aspektet ved boken. Også i den systematiske presentasjonen ligger det latent en distansering eller fremmedgjøring: som om formen er viktigere enn innholdet. Men kanskje formen noen ganger <i>er</i> viktigere enn innholdet? Kanskje det i mange sammenhenger er mer å lære på å bli bevisst hvordan vi tenker enn hva vi tenker på? Kanskje det i større grad fremmer vår dannelse å utvikle et blikk for abstrakte strukturer enn å snakke oss varme om det emnet vi der og da er oppslukt av? Kanskje det fremmede må til for å provosere oss til filosofisk tenkning?<br />
<br />
Det fremmede er også tilstede i bokens tekster, som er alvorlige og definitoriske. Her er vi ikke vitne til en løssluppen fortellerglede, men en helt annen form for glede (som nok aldri har hatt de beste livsvilkår i Norge): den glede som følger av å bevege seg ut til tankens yttergrenser. For å komme ut til disse grensene må vi holde hodet kaldt, skjerpe tanken og være konsentrert. Ikke noe utenomsnakk, ingen avsporinger. En slik fokuserende kraft virker litt fremmedgjørende, spesielt i en bok, som umiddelbart kan se ut til å være rettet mot barn.<br />
<br />
Hvilket bringer oss over på illustrasjonene. Her, skulle man tro, kommer da endelig motvekten til all den språklige og formelle strengheten og systematikken. Men nei. Illustrasjonene, med sine romvesenlignende gjennomgangsfigurer, er skåret over akkurat samme lest: Også de er stive og formelle, stiliserte, abstraherte, livløse (dog vakre). Noen smiler og noen ser triste ut, noen har sort mens andre har brunt hår, men ansiktene deres er ellers identiske. Ingen åpner munnen, alle har de samme uttrykksløse, vidåpne øynene. Ingen er individer av kjøtt og blod.<br />
<br />
Noen vil kanskje dra kjensel på denne formalismen og knytte det opp til fransk intellektuell tradisjon hvor logisk rasjonalitet og språklig abstraksjon har vært tenkningens adelsmerker. I denne tenkningen er det ikke så mye plass til liv og røre. Så sterk er tilsynelatende denne tradisjonens innflydelse over herværende forfatter at ikke engang illustrasjonene får formidle en beroligende nærhet og hjertevarme. Tvertimot svever de i fullkommen parallellitet med tekstenes kontemplative, apersonlige sfære.<br />
<br />
Som en invitasjon til et av sine mange essays skriver Brenifier: «Hvis det å filosofere er å lære å dø [hvilket Sokrates uttaler i en Platon-dialog], å lære hvordan man skal dø, kan dette ikke gjøres på noen annen måte enn å praktisere det å dø. Derfor foreslår vi at det å filosofere faktisk vil si å dø for dermed å oppnå en reell erfaring av døden. Så i denne teksten skal vi forsøke å vise at det å filosofere er å bringe livet til opphør, eller med andre ord, hvordan filosofi står i motsetning til liv.» Rene ord for pengene, og det gjør det vel lettere å forstå hvorfor <i>Motsetningenes filosofi</i> er blitt som den er blitt. Men dette er kanskje en invitasjon, som ikke alle og enhver straks føler seg kallet til å akseptere?<br />
<br />
<b>Titler til besvær</b><br />
<br />
Bokens originaltittel er <i>Le livre des grands contraires philosophiques</i>. Altså: <i>Boken om de store filosofiske motsetningene</i>. Men det er jo noe ganske annet enn <i>Motsetningenes filosofi</i> som boken har blitt hetende på norsk. En bok om motsetninger er ikke uten videre en bok om filosofien, som ligger bak disse motsetningene. Originaltittelen treffer utvilsomt best i forhold til bokens faktiske innhold: Det er ikke en filosofisk kontradiksjonslære vi her får presentert, kun kontradiksjonene selv, den ene etter den andre, helt uten den filosofiske eller filosofihistoriske konteksten, som kunne plassere dem i et større hele.<br />
<br />
For eksempel kunne det vært interessant å se nærmere på Kants forstandskategorier, antinomier og paralogismer – for det er åpenbart at Brenifier har skult til disse under utvelgelsen av sine store filosofiske motsetninger. Men det finnes ikke noe slikt i denne boken. Altså er dette ikke en bok om motsetningenes filosofi, men om filosofiske motsetninger, slik originaltittelen ganske riktig sier.<br />
<br />
Oversettelsen vender om på originaltittelen. Men derved har man jo, uforvarende, skapt en ny motsetning: mellom begrepene filosofi og motsetning, dvs. mellom motsetningenes teori og motsetningenes praksis. For det er først og fremst en praktisk bok Brenifier her har levert – all abstraksjon og formalisme til tross – ikke en lærebok. Det er en bok til å ha liggende på kaffebordet, til å kikke på bildene i sammen med barna, til å lese en setning her og en setning der. Som Brenifier sier i innledningen: «Å lese denne boken er å meditere over tekst og bilder og glede seg over å se en sammenheng gjennom alle verdens motsetninger, og samtidig bevege seg ut til grensene for hvor langt vår tanke kan nå. Det er en glede man kan oppleve i alle livets aldre.» <br />
<br />
Som sagt: i alle livets aldre. Hvorfor da undertittelen «store tanker for små hoder»? Den er ikke der i den franske originalen, så man må anta at den er lagt til av det norske forlaget. Er det for å gjøre det utvetydig at dette er en bok beregnet på barn? Men sier ikke Brenifier tydelig og klart i innledningen at dette er en bok for alle aldre?<br />
<br />
Dessuten: Det å sprenge tankens grenser for å oppdage nye sammenhenger er en <i>glede</i>, sier Brenifier. Tittelen «store tanker for små hoder» leder intuitivt bort fra det faktum at den største gleden ofte er å finne i de «minste» hodene. Og den impliserer at de store tankene nærmest må presses inn i de «små» hodene. Men det er jo det motsatte som er tilfelle: Det er de voksne, som stritter mest imot når tanken er iferd med sprenge de etablerte rammene. For det er voksne, ikke barn, som holder seg med etablerte rammer.<br />
<br />
<b>Konklusjon</b><br />
<br />
Dette er en vakker billedbok om filosofiske motsetninger som enhet og mangfold, endelig og uendelig, tid og evighet, kropp og sjel m.fl. Først presenteres hvert begrep med noen få setninger, så følger et spørsmål, som besvares med noen filosofiske betraktninger. Boken er vakker på grunn av, eller på tross av, enkelheten og det skjematiske oppsettet. Både tekst og bilder utstråler en kjølig distanse, som kaller på leseren og får ham til å våkne opp og spørre: Øh, er det meg du snakker til? Ville ikke livet vært lettere uten motsetninger? Svaret lyder: Jo, men det er ikke et alternativ for tenkende mennesker, for tenkning er ikke mulig uten motsetninger.
]]></description>
            <author> no_email@example.com (Oyvind)</author>
            <pubDate>Sun, 30 Aug 2009 15:03:32 GMT</pubDate>
            <guid isPermaLink="false">http://www.buf.no/forum/373</guid>
        </item>
    </channel>
</rss>
