Oyvind
(Administrator)
Show profile
Link to this post
Subject: Kan barn diskutere ordet 'pyse'?
Tenk dere at det skal lages en illustrasjon for barnehagebarn. Her ser vi to figurer hvor den ene ligger på sengen og leser en bok. En annen stikker hodet inn døren og sier: «Hei pysa, tipper du ikke tør å bli med og klatre!» Så mener noen voksne at det å undersøke en slik illustrasjon filosofisk blir for sterk kost for barna, f.eks. å stille spørsmål som dette:
Som barnefilosofer med en viss fartstid vet vi at mange voksne undervurderer barns evne til å snakke sammen om temaer som de voksne selv finner ømtålige. Vår erfaring er at barn er mer hardhudede enn vi voksne ofte tror, og at det jevnt over er de voksne som er "bløte" og "sarte" og som derfor vil at barna skal føle det samme som dem selv. Ja, langt på vei er det vi som gjør barna bløte og sarte! Vi får angst for at barna skal føle noen som helst angst og blir overbeskyttende. For barnefilosofer som oss, hvis mål er å møte barna der de faktisk er, er dette uheldig og en misforstått form for barnevennlighet.
- Hva er egentlig en pyse?
- Er alle som liker bøker pyser – og liker alle pyser bøker?
- Hva er det motsatte av en pyse?
- Hvis det er dumt å være pysete, er det alltid bra å være det motsatte av pysete? (Sammenlign: hvis det er dumt å være slem, betyr det at det alltid er bra å være snill?)
Som barnefilosofer med en viss fartstid vet vi at mange voksne undervurderer barns evne til å snakke sammen om temaer som de voksne selv finner ømtålige. Vår erfaring er at barn er mer hardhudede enn vi voksne ofte tror, og at det jevnt over er de voksne som er "bløte" og "sarte" og som derfor vil at barna skal føle det samme som dem selv. Ja, langt på vei er det vi som gjør barna bløte og sarte! Vi får angst for at barna skal føle noen som helst angst og blir overbeskyttende. For barnefilosofer som oss, hvis mål er å møte barna der de faktisk er, er dette uheldig og en misforstått form for barnevennlighet.
