All posts by Harald (1)

topic: God artikkel om kultur og barnelitteratur (Av Sylvi Penne, HiO)  in the forum: Diverse
Harald #1
Member since Mar 2011 · 1 post
Group memberships: Members
Show profile · Link to this post
Mange gode poenger, Øyvind, og ikke minst mange gode spørsmål...! Jeg er enig med mye av hva du sier. F.eks. Synes jeg Pennes beskrivelse av hvordan voksenlitteraturen er blitt mer og mer barnlig, mens barnelitteraturen har blitt mer og mer "voksen» er et tankekors, noe som vel, som du skriver, må ses i sammenheng med senere tiårs tenkning rundt voksen/barn-relasjonen i pedagogiske sammenheng. Dette er vel i praksis en form for anti-dygdsetikk. At noen, f.eks. en lærer eller foreldre, skulle kunne ha en positiv dygd - enten den er moralsk, faglig, teoretisk - er blitt problematisk. Det må forutsettes, helst stilltiende, i mange sammenhenger, men kan ikke sies direkte og positivt. Dette er vel også Pennes poeng: ved forrige århundres begynnelse, kunne man hylde og beundre folk som Amundsen, Nansen, dikterhøvdinger osv. - de var idealer som man kunne beundre og søke å etterligne. De var modige, handlekraftige, og noen av dem var endog gode. Slike forestillinger ble siden psykologisert og mistenkeliggjort – gis senere en «backhanded»  annerkjennelse på bakgrunn av «behovet for positive forbilder» o.l., men dette er nettopp ikke en positiv og direkte annerkjennelse. Når denne tendensen i kulturen gjør det problematisk å si at den ene part i pedagogiske relasjoner har dygd som den annen ikke har, og at det er kvalitative forskjeller mellom det voksne og det barnlige, er vel både det Penne mener å påvise i barnelitteraturen (og voksenlitteraturen - og dette er jo like interessant), og det du henviser til å nyere tids pedagogisk tenkning den naturlige følge. Jeg har for liten kjennskap til pedagogisk tenkning og praksis (og barnelitteratur!) i dag til å vite hvor treffende analysen er for situasjonen nå, og Pennes tekst er rundt 10 år gammel, men som et over- og samsyn over viktige linjer i kultur- og litteraturutviklingen i "barnets århundre" – trender som åpenbart også gjør seg gjeldende i dag – synes jeg analysen er svært interessant.

At det er filosofiens oppgave å skape bevissthet rundt slike trender i tiden snarere enn å foranledige trendenes fullbyrdelse, virker opplagt. Hvordan dette skal tenkes spesifikt innenfor området «filosofi med barn», er jeg usikker på. Jeg liker Pennes argumentasjon for at de to komponentene i barnelitteratur: det barnlige og det litterære, må ses i sammenheng men også adskilt. Hennes kritikk mot mye nyere barnelitteratur går vel nettopp på at det barnlige som sådan - barns særegne verden, behov, opplevelse, ønsker og preferanser - ikke ses; ettersom de ikke skal ses på som dårligere enn voksne, skal de også annerkjennes så å si som voksne subjekter, og litteraturen de presenteres for, skal derfor ha kvaliteter som er en voksen i samtiden verdig: skal på en kunstnerisk måte gjenspeile samtiden osv. Mao: den dialektiske sammenheng og motsetning barn/litteratur oppheves, og (samtids-)litteratur «for alle» står igjen, uten å ta hensyn til f.eks. «barns behov for trøst» som Penne siterer Astrid Lindgren på. I samme ånd synes det fornuftig, i spørsmålet om «filosofi med barn», å se de to komponenter i sammenheng, men også adskilt. Metadiskusjon og kritisk fokus på samtidens forståelse av ting er svært viktig for de voksne som skal filosofere med barn (slik at de ikke, som du sier, blir «terapeuter», politisk motiverte sosialarbeidere el.l., i stedet for å være filosofer), men slik en god «voksenforfatter» ikke nødvendigvis skriver gode barnebøker, må åpenbart filosofi med barn ses i sammenheng med, men også adskilt fra, de «voksne» filosofiske diskusjoner, slik at virket som barnefilosof utgjør en egen sjanger som i noen grad kan se bort fra utviklingene i kulturen og filosofien forøvrig. Kanskje slik som Astrid Lindgren, som Penne bruker som eksempel, i en tid skeptisk til helter og mytiske fortellinger skaper Pippi Langstrømpe og Brødrene Løvehjerte – stor litteratur, men stor også nettopp fordi den forstår og henvender seg til det barnlige, og ikke lar seg prege unødig av samtiden.

Jeg er mao. enig i din analyse, Øyvind, av hvordan opphevelsen av skillet barn/voksen i nyere tid på mange måter er uheldig, og at svaret blant annet er å restituere det voksne - noe jeg vil tro må innebære en tilbakekomst av dygdsetisk tenkning. Kanskje, innen filosofi med barn, svaret også  er å restituere det barnlige (i den grad dette trengs – jeg kjenner ikke feltet godt nok, men har inntrykk av at ihvertfall filosofer som Brenifier og Jespersen har et våkent forhold til det barnlige), slik at forholdet barnefilosof/barn blir et dialektisk produktivt forhold snarere enn et reduktivt forhold, eller et forhold underlagt instrumentalistisk tenkning.
Close Smaller – Larger + Reply to this post:
Special characters:
Special queries
Go to forum
Not logged in. · Lost password · Register
This board is powered by the Unclassified NewsBoard software, 20150713-dev, © 2003-2015 by Yves Goergen
Current time: 2020-06-06, 00:22:58 (UTC +02:00)