Prosjektet skal ta barna gjennom en kreativ prosess som begynner med refleksjon over temaet, fortsetter med brainstorming og skissing, og ender opp i et produkt. Målene med prosjektet er å hjelpe barna å reflektere rundt temaene vennskap og følelser, i tillegg til å gjøre dem kjent med hvordan det er å jobbe i en vanlig type strukturert kreativ prosess. Rent praktisk skal hver av gruppene ende opp i ett todimensjonalt visuelt produkt, for eksempel et maleri eller en collage.

Vi begynner med en introduksjonsdag, hvor jeg presenterer meg selv og prosjektet for barna, og vi har leker og tegner på en måte som forbereder oss for de kommende ukene. Hver av de følgende ukene har et tema; første uka er en teori- og refleksjonsuke – uka etter der igjen er en skisseuke, og den siste uka handler om ferdiggjøring.

Bortsett fra presentasjonen av prosjektet, vil aktivitetene foregå i de to gruppene. Dagen begynner, for eksempel, med at én gruppe har filosofiske samtaler, for så å gjøre tegneoppgaver – etterpå har den andre gruppen samtaler og tegneoppgaver. Den gruppen som ikke holder på med prosjektet kan være med de andre barna på avdelingen.

Dette er et kreativt og litt uforutsigbart prosjekt, så kalenderen og prosjektplanen vil måtte reevalueres kontinuerlig underveis.

Filosofiske samtaler
I denne sammenhengen er den filosofiske samtalen er en tålmodig og grundig måte for en gruppe mennesker å utforske hverandres og sine egne meninger og tankemåter. Det viser seg at barn kan være vel så flinke som voksne i slike samtaler.

De filosofiske samtalene begynner med en oppsummering av hva vi snakket om forrige gang, hvor jeg spør barna hva de husker. Etter det, følger en innledning med en historie, eller en runde spørsmål for å få barna til å tenke på temaet. Underveis begynner de filosofiske spørsmålene, «hva er en venn?», «kan vi tegne følelser?», og så videre. Når svarene kommer, graver vi videre med å gå frem og tilbake mellom generaliseringer og konkrete eksempler, «er alle venner alltid snille med hverandre?», «er en krussedull alltid sint?», «er denne krussedullen sint?». Min rolle i denne situasjonen er hovedsaklig å holde samtalen fokusert og å oppfordre alle barna til å delta.

De filosofiske samtalene hjelper barna bli bevisst på sin egen tenking, og å respektere sine egne og andres meninger og tanker. Det spennende og unike med dette prosjektet er at vi også skal binde samtalene veldig direkte opp mot visuelle uttrykk.

Skisseprosessen
I skisseuka begynner vi med individuelle skisser, men på onsdag og fredag blir det skissing i grupper. De vil foregå ved at barna rekker opp hånda og kommer frem én og én etterhvert som de får idéer, og tegner på samme skissen på et flipoverbrett med ulinjert papir. Hvis vi ikke har et flipoverbrett kan vi feste ark på treplater med maskeringstape.

Tegningene fra hver dag henges opp på veggene i rommet vi jobber i, slik at de kan brukes som inspirasjon for de følgene dagene. På mandagen tar vi ned tegningene fra forrige uke, og henger opp mandagens tegninger rett før lønsj.

Onsdagen og Fredagen i skisseuka skal også barna be­gynne med å “ta notater” fra de tidligere skissene – det vil si at de går med en liten skissebok, ser på skissene og tegner noe så de husker hva de liker eller synes er spennende. Barna vil også ha papir til å “notere” på under de forskjellige samtalene.

Fredagen vil jeg også la barna skifte gruppe hvis de heller vil jobbe med prosjektet til den andre gruppa.

Ferdiggjøringen
Dette er en veldig utforskende prosess, og jeg må være åpen for mange forskjellige mulige utfall. Det eneste som er gitt er budsjettrammene og de er mer enn romslige nok. Det er vanlig for voksne at ferdiggjøringen er den korteste delen av slike lange prosesser, og den blir ikke lengre av at det er barn som jobber, så vi har veldig god tid til å ta pauser med samtaler hvis temaer dukker opp, eller å begynne på nytt hvis vi kan og bør.

Ellers
Jeg har planlagt tre møter i løpet av prosessen, ett etter finskissedagen for å planlegge gjennomføringen, ett etter onsdagen for å diskutere den siste utstillingen, og ett helt til slutt for å oppsummere og evaluere prosjektet. ­Konkrete råd og tilbakemeldinger mottas gjerne under­veis, men hold av de mer generelle evalueringene til det siste møtet.

Jeg vil ta opp samtalene og transkribere de for hver gang, sammen med loggskrivingen. Det er både et tankeverktøy for loggingen, såvel som nyttig dokumentasjon i seg selv. Dokumentasjonen og kunnskapen er en viktig del av hva vi vil få ut av dette prosjektet, for oss og for andre. Det som kan og bør offentliggjøres av bilder og tekst skal derfor deles med en Creative Commons Attribution Share Alike lisens. Lisensen sier enkelt og greit at alle kan dele innholdet, så lenge de sier hvem som har laget det (attribution) og deler videre på samme måte (share alike), og er et alternativ til den vanlige kopibeskyttelsen som sier at man ikke kan dele uten å spørre om lov – noe som typisk betyr at det enten blir delt ulovlig, eller ikke blir delt i det hele tatt. Wikipedia har en god artikkel om Creative Commons hvis dere vil vite mer.