Side:  1  2  3 ... 35  36  37  neste 

Alle innlegg av Oyvind (544)

tema: Den gyldne middelvei? (Man leser på fritanke.no at lederen for Humanistisk Ungdom...)  i forumet: Diverse
Avatar
Oyvind (Administrator) #1
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Den gyldne middelvei?
Man leser på fritanke.no at lederen for Humanistisk Ungdom (Human-Etisk forbunds ungdomsorganisasjon), Arnlaug Høgås Skjæveland, mener at moderorganisasjonen er for opptatt av religionskritikk, at man der i gården henger fast i 1950-tallets steile fronter mellom ateister og pietister. Dagens unge humanister, som innser at deres eget livssyn idag er blitt hovedstrøms, vil vise større aksept for dem som velger et religiøst livssyn, mener Skjæveland. Les hele saken her: http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10…

Man kan ikke unngå å se en parallell mellom unge og gamle i HEF og unge og gamle feminister. Dagens unge piker, som ifølge gammel-feministene (og i dette må man gi dem rett) har fått en hel meny av politiske, økonomiske og sosiale rettigheter servert på et sølvfat, er ikke lenger interessert i å opprettholde de gamle frontene, men begynner isteden å falle tilbake til holdninger og praksiser som gammel-feministene, for overhodet å ha en sjanse til å kjempe frem disse rettighetene, var nødt til å gå til krig mot. For eksempel er mange unge kvinner idag atter opptatt av familie og barn, og utfolder seg uhemmet og ubeskjemmet på tradisjonelt feminine områder som interiørdesign, matlaging og hjemmebakst. På den annen side har de intet imot å kle seg og te seg på en slik måte at de tiltrekker seg det mannlige blikk, ja, de formelig soler seg, bekrefter seg selv, i dette blikket. Og dette kan de gjøre fordi krigen mot patriarkatet forlengst er utkjempet og vunnet, fordi sølvfatet allerede foreligger og bare er å forsyne seg av.

Sett fra de gamles ståsted kunne det være grunn til å stille følgende spørsmål: Er de unge humanister og de unge feminister egentlig humanister og feminister i ordenes rette forstand når de (i sin historieløshet) vender ryggen til den krigermentalitet, den uunnværlige oss-og-dem-tenkning, som de ene og alene har å takke for at humanetikken endte opp med å bli hovedstrøms og feminismen endte opp med å bli allemannseie? Til dette ville vel de unge kort og godt svare at tidene forandrer seg og de med dem.

Men det kanskje ikke så mange tenker på, er at dette spørsmålet bare er en spesiell variant av et mer alment filosofisk problem som ikke bare angår forholdet mellom generasjonene i en gitt kultur, men generelt forholdet mellom fortid og nåtid uavhengig av kultur. En filosofisk formulering av det samme spørsmålet kunne simpelthen lyde: Hva innebærer det å være et historisk vesen? Eller for å si det med litt flere ord: Bør det betraktes som en del av almenmenneskelig dannelse ikke bare å tilegne seg et minimum av kunnskap om fortiden, men dessuten å videreføre, eller i det minste ære og anerkjenne, de historiske praksiser og holdninger som skritt for skritt førte frem til det samfunn som vi i nåtiden holder for sant og godt?

Problemet med å svare kategorisk nei på dette, er at man da før eller senere havner i en form for relativisme. For man vil jo da måtte holde muligheten åpen for at neste generasjon avviser nåværende generasjon slik nåværende avviste forrige osv. Vi har her med andre ord ingenting å lære av historien. Problemet med å svare kategorisk ja, er at man risikerer å ende i en slags absolutisme eller dogmatisme: Man ser seg blind på visse nøkkelstrategier og attityder som historisk har vist seg svært suksessrike og måler enhver kommende nåtid opp mot denne fortidens fasit. Her har vi med andre ord ingenting å lære av nåtiden. Man kan naturligvis la være å svare kategorisk på spørsmålet, men problemet er ikke dermed løst. For uansett hvilken middelvei man velger, vil relativismens og absolutismens utfordringer følge med på lasset, om enn i avsvekket og ubevisst form.
tema: Barn som inkvisitorer (Et gufs fra Orwells 1984...)  i forumet: Skole og barnehage
Avatar
Oyvind (Administrator) #2
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Barn som inkvisitorer
Den engelske psykiateren og essayisten Theodore Dalrymple skriver om barn av idag som setter sin ære i å korrigere og oppdra sine voksne samtalepartnere. Han frastøtes av fenomenet og ser det som et uttrykk for vår moderne hang til å gjøre oppfostring og undervisning til et ideologisk og politisk anliggende - en hang hvis uhyggelige konsekvenser vi finner mesterlig skildret i George Orwells dystopi 1984. Eksemplet Dalrymple trekker frem er hentet fra dagens England, men smaker ikke mindre av totalitær indoktrinering, noe som burde vekke avsmak hos enhver som ennå er istand ikke bare til å sette individet over kollektivet, men fortidens visdom over nåtidens utopiske lengsler, barnets naive uskyld over den universelle rettskaffenhet.

Will Children be taken into care for eating a Chocolate Biscuit?

A ten year-old girl called Charlotte was widely reported in the press as having bested Andrew Neill during a television programme recently. In a discussion about the government's proposals to ban unhealthy food from schools, Neill asked her whether she knew what the nanny state was.

Little Charlotte replied by reading something from a page in front of her. She asked Neill whether he remembered the day in 1983 when the wearing of seatbelts in cars was made compulsory. That, too, was unpopular at the time, she said, but it had saved many lives.

Neill said that he was sure that Charlotte was going to tell him how many, and he was right. She said 300 a year with an impressive degree of certainty. Neill said that when he was her age, if someone imposed a rule on him, he broke it.

Little Charlotte then told him that this might have been because he was not properly educated about health and well-being. The press generally praised little Charlotte and thought she had put Neill in his place but I was appalled by her. She had the air of a prig, a know-all and a robot all at the same time. Clearly she had been tutored, for I do not believe any 10 year old, born in 2005 or 2006, would have found the date of the introduction of compulsory seatbelts by herself. She was put up to it.

I was reminded of Pavlik (Pavel Trofimovitch) Morozov, the Soviet boy who, according to legend, was killed in 1932 by his grandparents after he denounced his own father to the authorities, as a good Communist boy should. He was reputed to be a fervent supporter of the collectivisation of agriculture, which his father opposed and allegedly subverted. The whole story was a fabrication, but at least Pavlik was supposed to be 13 at the time of his death.

Little Charlotte's head had already been filled with ideology about health and something called well-being. One could easily imagine her denouncing her parents to the health police for having given her a chocolate biscuit. The other child with her, called Henrietta, also 10, said that she thought that she ought to be told what to do by the government if it saved the NHS money.

No one could be more appalled than I by the horrible muck some parents give their children to eat. But Charlotte and Henrietta appal me more.

http://salisburyreview.co.uk/Tony_blogs/child.html

Å gjøre barn til politiske inkvisitorer for samtidens ideologier, strider forøvrig også mot all filosofisk streben. Filosofien har historisk hatt en subversiv rolle som en individets hjelp til å finne veien ut av storsamfunnets klamme, ikke-refleksive korrekthet. Rollen har ikke vært å tjene til denne korrekthetens opprettholdelse. Samtidig må alle filosofiske enkeltbidrag sees som momenter i et tenkningens uendelige kontinuum. En filosof vil således anerkjenne at han står på kjempers skuldre, og han vil dermed legge vinn på å korrigere og oppdra seg selv før han gir seg til å belære barn og andre. Ja, i det første setter han sin ære; det andre lar han likeså godt være.
tema: IAPC sommerkurs (Mendham, New Jersey, USA)  i forumet: Konferanser, kurs o.l.
Avatar
Oyvind (Administrator) #3
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: IAPC sommerkurs
Fra 30. juli til 6. august 2016 arrangerer IAPC (Institute for the Advancement of Philosophy for Children), Matthew Lipmans gamle hjertebarn, nok en gang sommerseminar på idylliske St. Marguerite's Retreat House, Mendham, New Jersey, USA. Undertegnede tok turen i 2005, den gangen professorene og nestorene Lipman og Sharp ennå var blant oss, og angret ikke på det. Klikk på bildet under for å lese mer.

[Bilde: http://www.buf.no/pix/IAPCsummerworkshop2016small.jpg]
tema: Nytt nummer av Analytic Teaching and Philosophical Praxis (Volume 36, Issue 1 (2016))  i forumet: Nyheter
Avatar
Oyvind (Administrator) #4
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Nytt nummer av Analytic Teaching and Philosophical Praxis
Nytt nummer av Analytic Teaching and Philosophical Praxis, Volume 36, Issue 1 (2016), ligger nå ute på nett:

Editor's Notes
Jason J. Howard

The Philosophy for Children Hawai'i Approach to Deliberative Pedagogy: A Promising Practice for Preparing Pre-Service Social Studies Teachers in the College of Education
Amber Strong

The Case for Philosophy For Children In The English Primary Curriculum
Rhiannon Love

From Learning Outcomes to Educational Possibilities—What Happens When Philosophical Community Inquiry "Works Wonders" with University Students in Taiwan
Jessica Ching-Sze Wang

Feeling the Pull: Ethical Enquiry and the Tension It Creates for Teachers
Grace Robinson

Consumer Capitalism Meets Inquiry
Wayne Henry

http://journal.viterbo.edu/index.php/atpp/article/view/970/809Facilitation is No Mere Technical Skill: A Case Study of a Small Group of 'Different' Students
Lena Green

The Epistemology of Imagination and Play in the Community of Inquiry
Karen Mizell

Investigating Pre-School Children’s Ability to Formulate Logical Arguments
Vasiliki Pournantzi, Konstantinos Zacharos, Maria Angela Shiakalli
tema: Seminar med Kristof van Rossem (2. april, Jelstad gård, Åmot, Buskerud)  i forumet: Konferanser, kurs o.l.
Avatar
Oyvind (Administrator) #5
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Seminar med Kristof van Rossem
En-dags workshop med den belgiske filosofiske praktiker Kristof van Rossem.
Avholdes 2. april 2016 fra 09.00-17.00 på Jelstad Gård, Jarveien 25, 3340 Åmot.
Arrangør: Guro Hansen Helskog.

https://www.facebook.com/events/1510526075919709/
tema: Undervisningsopplegg om likeverd/pluralisme  i forumet: Skole og barnehage
Avatar
Oyvind (Administrator) #6
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Undervisningsopplegg om likeverd/pluralisme
Her er et opplegg som kan brukes med temaet likeverd/pluralisme:

1 Skriv opp følgende spørsmål på tavlen: Hva vil det si at alle mennesker er like mye verdt?
2 Gi elevene noen minutter til å skrive ned hvert sitt svar. Svarene skal kun inneholde én setning.
3 Spør hvem som har lyst til å lese opp svaret sitt. Be dem ta ned hendene sine. Spør hvem som ikke har lyst til å lese opp svaret sitt. Spør en av disse: Hvorfor ikke? Eleven svarer kanskje: Fordi jeg har et dårlig svar. Be da eleven lese svaret sitt slik at vi sammen kan vurdere kvaliteten på svaret.
4 Gå videre ved å undersøke flere svar, både fra dem som ville og dem som ikke ville lese opp svaret sitt.
5 Noen relevante spørsmål/undertemaer:
 - Har man samme verd uansett hva man tenker og gjør?
 - Er mennesket like verdifullt hele livet igjennom (jf. abort og eutanasi)?
 - Er dyr mindre verdt enn mennesker?
 - Hvem har bestemt at alle mennesker er likeverdige?
 - Er likeverd noe som kan observeres i et mikroskop?
 - Innebærer menneskeverdet at også alle samfunn og kulturer er likeverdige?
6 Avslutt med en evaluering av samtalen.
Dette innlegget er endret den 2016-03-08, 12:26 av Oyvind.
tema: Midtstilte sider  i forumet: Sideoppdateringer og bulletiner
Avatar
Oyvind (Administrator) #7
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Midtstilte sider
Fra og med mars 2016 er alle sider på buf.no midtstilte. Dette for å øke lesbarheten.

Vi har forøvrig lenge hatt planer om omlegging til en moderne publiseringsløsning, ikke minst for å gjøre buf.no mer tilgjengelig på nettbrett og mobil. Dagens sider ble designet (av undertegnede) på begynnelsen av 2000-tallet. Samtidig er det noe som heter at man ikke skal reparere noe som ikke er ødelagt. Det er også et spørsmål om hva man har tid og ressurser til, selvsagt.
tema: Konflikthåndtering  i forumet: Foreldre og barn
Avatar
Oyvind (Administrator) #8
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Konflikthåndtering
Det snakkes og skrives mye om konflikthåndtering. Det er en aktuell tematikk i skoler, på arbeidsplasser og institusjoner, og mellom foreldre og barn. Er det fordi det er ekstra mye konflikter idag? Hvorfor det, isåfall? Men hva er en konflikt? Hva skiller konflikten fra uoverensstemmelser, uenigheter og regelrett leven? Identifiserer vi en konflikt ut fra dens årsaker, dens psykologiske omkostninger her og nå, eller dens langsiktige konsekvenser? Og hva vil det nå si å håndtere en konflikt, for eksempel mellom barn og foreldre:

  • at kjefting og smelling erstattes av lyttende samtale?
  • at en eller begge parter oppgir sin interesse i saken?
  • at en eller begge innrømmer urimelighet?
  • at man blir venner og vel forlikt igjen?
  • at man blir enige om å være uenige?

Men hvordan gå meningsfullt inn i opphetede situasjoner uten selv å dele de følelsene som forårsaket situasjonene? Hvordan trenge igjennom når man er henvist til å snakke et språk (rasjonalitetens) som ingen av partene der og da forstår, eller vil forstå? Bør man avstå fra bruk av fysisk makt når partene er hinsides all fornuft? Eller er maktens språk, rett proporsjonert og til rett tid, det eneste forløsende i en krig som bare bringer frem det verste i partene? Eller bør man bare trekke seg tilbake og la partene kjempe seg ferdig (så lenge det ikke fører til skader på liv og eiendom)? Kanskje må ikke alle konflikter håndteres?

Kan man håndtere en konflikt når man selv er part i konflikten? Bør man? Kanskje kan far megle hvis det er konflikt mellom mor og barn og vice versa? Men vil mor finne seg i det? Vil far? Hva hvis konflikten er mellom søsken, når bør den voksne gripe inn: når den voksne er lei av bråket, eller før striden utarter og fremdeles er lavmælt og kontrollerbar? Hvorfor er det så vanskelig å gripe inn før konflikten eskalerer, ja, kanskje før det overhodet er snakk om en konflikt? Og hvis far og mor krangler, er det da tillatt for barn (som uansett overhører kranglingen) å gripe inn?
Dette innlegget er endret den 2016-03-15, 11:17 av Oyvind.
tema: Er det sivilisert eller usivilisert?  i forumet: Foreldre og barn
Avatar
Oyvind (Administrator) #9
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Er det sivilisert eller usivilisert?
I siste nummer av Ordet (1/2016), Riksmålsforbundets kvartalsskrift, skriver pater Kjell Arild Pollestad om de tre norske oversettelsene av Fader Vår som har kommet i løpet av mindre enn hundre år. Mens han er kritisk til de to nyeste oversettelsene (fra 1978 og 2011) omfavner han oversettelsen fra 1930. Etter en undersøkelse av bønnens gresk-språklige røtter samt den engelske 1600-talls oversettelsen (som fremdeles er den gjeldende), konkluderer han slik:

I troskap mot grunnteksten og mot vårt nedarvede Fadervår, burde teksten lyde slik:

«Fader vår, du som er i himlene! Helliget være ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje som i himmelen så og på jorden. Gi oss idag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.»

Mange vil nok innvende at et slikt språk er uforståelig for ungdommen. Selvsagt er det det. En bibeloversettelse bør være for voksne, og så klangfull og poetisk i sin form at ordene fester seg i hukommelsen. Så får vi tålmodig følge prinsippet for all sivilisasjon og forklare for de unge det de ikke forstår.

  • Er det sivilisert eller usivilisert å anta at unge ikke forstår like mye som voksne?
  • Er det sivilisert eller usivilisert å anta at voksne forstår mer enn unge?
  • Er det sivilisert eller usivilisert å tilrettelegge så mye som mulig for unge?
  • Er det sivilisert eller usivilisert å la unge være referansen for hva som er godt språk?
  • Er det sivilisert eller usivilisert å la unge finne ut av ting på egen hånd?
  • Er det sivilisert eller usivilisert å forklare unge noe som de ikke forstår?
  • Hva er egentlig prinsippet for all sivilisasjon?
tema: Ateisme - ikke et moderne fenomen (Ny bok fra klassisist Tim Whitmarsh)  i forumet: Diverse
Avatar
Oyvind (Administrator) #10
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Ateisme - ikke et moderne fenomen
[Bilde: /pix/socrates-greekflag.jpg]
Sokrates ble beskyldt for ateisme, mener Whitmarsh, skjønt Sokrates selv benektet at han var ateist.

Er ateisme et resultat av det moderne, vitenskapelige og sekulære samfunn - et samfunn som har sin rot i opplysningstiden - eller er det en form for skeptisisme som er like gammel som religionen selv? Professor i gresk kultur Tim Whitmarsh, Cambridge University, hevder i en ny bok, Battling the Gods, at ateisme var like vanlig som tradisjonell religion i antikken, men at den mer eller mindre forsvant fra den historiske bevissthet etterat kristendommen ble statsreligion i Romerriket.

Han er kritisk både til moderne ateister og moderne religiøse da de begge antar at ateisme er et produkt av det moderne:

Adherents wish to present scepticism toward the supernatural as the result of science’s progressive eclipse of religion, and the religious wish to see it as a pathological symptom of a decadent Western world consumed by capitalism ... Both are guilty of modernist vanity. Disbelief in the supernatural is as old as the hills.

Les mer på http://www.telegraph.co.uk/news/religion/12157896/In-the-b…
tema: Filosofisk konfirmasjon og filosofiskole  i forumet: Nyheter
Avatar
Oyvind (Administrator) #11
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Filosofisk konfirmasjon og filosofiskole
Det er med stolthet vi kan fortelle at BUF filosofisk konfirmasjon 2015 nå er avsluttet. Vi ønsker årets konfirmanter lykke til videre, det har vært en stor glede å bli kjent med slike flotte ungdommer! Tilbudet er blitt godt mottatt av konfirmanter og foresatte, og vi satser på en ny runde våren 2016. Vi har allerede fått flere påmeldinger, men har plass til flere! Du finner oppdatert informasjon på våre hjemmesider. BUF konfirmasjon har også sin egen hjemmeside på Facebook, hvor vi legger ut informasjon, referater og stemningsrapporter.

Før den tid vurderer vi å tilby filosofiskole for voksne eller barn til høsten, men vi vil gjerne høre om det er interesse for et slikt tilbud før vi setter igang – spesielt med tanke på hvilken aldersgruppe vi skal rette oss inn mot. På filosofiskolen vil vi ta utgangspunkt i tanker og fortellinger fra forskjellige filosofiske retninger, og samtale om spørsmål som engasjerer deltagerne. Filosofiskolen vil være et ukentlig tilbud og gå over åtte ganger. Si ifra dersom du er interessert, eller vet om noen som kunne være det!
tema: Stimfiskprosjekt 2013/2014 (Skjønnhaug skole, Lindeberg, 1. besøk)  i forumet: Skole og barnehage
Avatar
Oyvind (Administrator) #12
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
I svar til innlegg ID 1279
Emne: Svarttjern skole, 2. trinn, 2. besøk
Tre viltre grupper på Romsås fikk avrunde dette skoleårets Stimfisk-prosjekt hvor filosofen og teaterinstruktørene Astrid, Beate og Gunhild (de to førstnevnte tilhørende «De onde stesøstre») i tur og orden har besøkt Skjønnhaug, Ruseløkka, Haugen og Svarttjern barneskoler i Oslo.

Generelt må jeg si at det har vært mange viltre grupper i årets Stimfisk-prosjekt, og det er uten tvil guttene som skaper mest støy. Det er de som ikke klarer å sitte stille på stolen og følge med, som prater og/eller krangler med sidemannen, som ikke rekker opp hånden, som snakker i munnen på hverandre osv. Jentene er vanligvis mer innstilt på å lytte til og gjennomføre samtaler. Noen ganger blir det så mye bakgrunnsstøy at det er umulig å få med seg hva én enkelt deltager sier. Dette er synd, ikke bare fordi bråk og støy er en uting i seg selv, men fordi det gang på gang viser seg at når en gruppe først klarer å samle seg om et spørsmål eller tema, uansett hvor bråkete den i utgangspunktet er, så klarer den å produsere (filosofisk) interessante tanker. Det ligger alltid et potensial i en gruppe med barn.

Så også denne gang. I én gruppe kom temaet regler på banen. Da de øvet på stykket i forrige uke, hadde de fått tildelt regler av instruktørene. Uten disse reglene, hadde det blitt vanskelig å gjennomføre stykket; det var alle enige om. Men hva med andre regler, som for eksempel at man må gjøre lekser eller ikke forstyrre i timen? Jentene ga stort sett uttrykk for at de aksepterte disse reglene (en jente hevdet endog at de reglene som moren ga henne var hennes egne), mens flere av guttene unnlot å følge slike regler fordi det kom i konflikt med deres egne lyster og ønsker. Men må ikke alle av og til gjøre ting som man ikke har lyst til? Jo, bekreftet en av guttene, også de gjorde det de måtte gjøre – til slutt. Men de utsatte så lenge som mulig. Jentene, derimot, gjorde unna pliktene med en gang. Tvang er det eneste som kan få oss gutter til å følge regler, konkluderte én. Litt å fundere på for pedagogene der...

I en annen gruppe snakket vi om det å være flau. Det viste seg at en av guttene hadde vært flau under fremføringen av teaterstykket. Hvorfor? Vel, det var flaut at alle så på en, og ikke minst at foreldrene var tilstede. Men igjen oppstod det et skille mellom guttene og jentene. Det viste seg at (nesten) alle guttene, men ingen av jentene, hadde vært flaue under oppføringen. Hvorfor er det slik? I samtalen kom det frem at jentene var vant til å opptre, de hadde spilt teater før, de sang i kor, drev med idrett osv. Ingen av guttene kunne skilte med slike erfaringer (bortsett fra én som sang i kor, men han var også den eneste som ikke hadde vært flau). Hva gjorde så guttene? De spilte dataspill, alle som en. Og det er klart, når man er vant med å sitte alene og spille spill på en datamaskin, blir man nødvendigvis litt brydd når man plutselig blir plassert på en scene foran hundre tilskuere. På spørsmål om det ville vært flaut å sitte på scenen foran publikum mens man spilte dataspill, svarte en av de mest urolige guttene at, nei, det hadde det ikke, for da la han ikke merke til at de andre så på ham. Guttene latet altså til å være mer engstelig for å bli sett (på) enn jentene. Hvorfor det mon tro?

Dette fikk vi ikke undersøkt videre. Men tenk så fint det hadde vært om de tilstedeværende lærerne kunne bite seg merke i de temaene og spørsmålene (og ikke minst svarene!) som dukket opp slik at de kunne ta opp igjen samtalene med elevene på et senere tidspunkt. Det er i alle fall mitt håp og ønske for mine bidrag til dette prosjektet, og det er også en av grunnene til at jeg har ført disse omstendelige journalene. Så beste lærere, føl dere herved kallet. Hansken er kastet.
tema: Stimfiskprosjekt 2013/2014 (Skjønnhaug skole, Lindeberg, 1. besøk)  i forumet: Skole og barnehage
Avatar
Oyvind (Administrator) #13
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
I svar til innlegg ID 1278
Emne: Haugen skole, 2. trinn, 2. besøk
Dagens spørsmål: Hadde barna lært noe etter en uke med teaterprosjekt om Svømme?

Åja, i den ene gruppen hadde de lært å lage kostymer og kulisser, og noen hadde erfart at det gikk an å stå på en scene selv om man var flau og hadde sceneskrekk. Andre mente de hadde lært noe om vennskap. Hva da? At man bare kan spørre noen «skal vi være venner», så blir man venner. Men så enkelt var det likevel ikke, for det kunne jo hende at den andre svarte nei, og da er man ikke venner. Begge må være enige for at man skal være venner. Dessuten gjelder ikke dette hvis det er en voksen som spør. Noen voksne er nemlig ute etter å lure barn med seg, å stjele dem. Ifølge barna kan man trygt svare ja hvis andre barn spør om man skal være venner, men ikke når voksne spør.

I en av de andre gruppene svarte barna at de hadde lært hva en manet var. Det var et havdyr som beveget seg slik (barnet reiste seg og gjorde en bølgende bevegelse med armene). Men slik kan vel også mennesker bevege seg? Ja, men mennesker brenner ikke som en brennmanet. Mennesket har heller ikke tråder. Hva har vi isteden? Ben og muskler. Er det andre forskjeller på manet og menneske? Ja, manetene bor i havet, mennesker bor ... hm ... utenfor havet. Ja, hva kalles det som er utenfor havet? Har det noe navn? Verden... Men er ikke havet også i verden? Jo... Her grep plutselig læreren inn – tydelig utålmodig – og stilte spørsmål for å skynde barna på rett spor («hva er det vi blander med vann for å få søle?») Til slutt svarte et barn: Jord, mennesket bor på jorden. Her kunne/burde vi gått videre med å spørre om ikke havet er en del av jorden også, om det ikke fantes et annet ord som bedre dekket det vi var ute etter (for eksempel «på land»). Isteden gled samtalen over i et annet og heftigere spor.

Barna hadde nemlig oppdaget at brennmaneter kunne være farlige. De giftige trådene kunne drepe småfisker som Svømme. Det var derfor Svømme måtte betrakte det farvesprakende dyret på trygg avstand. Hvorfor har maneten tråder som brenner og dreper? For å forsvare seg, mente barna. Og for å få mat. Kan også mennesket drepe for å beskytte seg for å få mat? Ja. Her fant vi altså en likhet mellom menneske og manet. Men hva er det mennesket trenger å beskytte seg mot? Farlige dyr. Men i tillegg må vi beskytte oss mot andre slemme mennesker, til forskjell fra manetene som ikke truer hverandre. Går det an å beskytte seg på andre måter enn ved å drepe? Ja, slemme mennesker kan vi sette i fengsel, eller vi kan rett og slett løpe fra dem. Farlige dyr er det ikke så lett å løpe fra (men vi kan jo alltids prøve). Det er bedre å sette dem i bur, eller i en dyrehave.
tema: Stimfiskprosjekt 2013/2014 (Skjønnhaug skole, Lindeberg, 1. besøk)  i forumet: Skole og barnehage
Avatar
Oyvind (Administrator) #14
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
I svar til innlegg ID 1277
Emne: Svarttjern skole, 2. trinn, 1. besøk
Dagens grupper syntes å være enige om en ting: Jentene likte eventyret, blant annet fordi det handlet om å lure de slemme, fordi det handlet om å få nye venner og fordi det var artig og morsomt med eventyr som handler om fisker. Guttene, derimot, var ikke fullt så begeistrede. For dem var dette tafatte greier, eventyret var jo hverken skummelt eller skremmende. Hva med tunfisken som spiste et par hundre stimfisk i en jafs, var ikke det litt skremmende? Nei, for tunfisken er ufarlig for mennesker, mente de. Hadde det handlet om haier eller pirajaer, derimot...

Jentene satt og hørte på guttenes beklagelser og mer eller mindre vellykkede forsøk på å tøffe seg. Var de så enige med guttene? Var dette et koselig, men heller kjedelig eventyr? Nei, det var jentene ikke enige i. De mente de hadde gode grunner for å like eventyret. Da sa en guttene at jentene var barnslige som var opptatt av slike pusete greier. Til dette kommenterte en av jentene tørt: «Vel, det jentene liker, synes guttene er barnslig. Men det guttene synes er tøft, synes jentene er veldig barnslig!» Til dette hadde guttene ikke noe svar :)
tema: Stimfiskprosjekt 2013/2014 (Skjønnhaug skole, Lindeberg, 1. besøk)  i forumet: Skole og barnehage
Avatar
Oyvind (Administrator) #15
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
I svar til innlegg ID 1276
Emne: Haugen skole, 2. trinn, 1. besøk
– Er du en filosof?
spurte et av barna da jeg kom inn i klassen.
– Ja, de sier så,
svarte jeg og kastet straks et spørsmål tilbake:
– Vet dere forresten hva en filosof er?
– Ja, det er en som er klok.
– Jaha, og hva vil det si å være klok?
Det visste ikke eleven. En annen elev grep ordet:
– Det vil si å være smart.
– Det å være smart og det å være klok er altså det samme?
– Ja.
– Da må jeg nesten få spørre hva vil det si å være smart.
Barna tok seg en liten tenkepause...
– Det vil si å ha mange svar.
– Så en filosof er en som har mange svar?
– Ja... nei...
Barna kunne liksom ikke helt godta den konklusjonen, men kunne heller ikke helt skjønne hva som var galt med den. Men da jeg spurte dem:
– Er en filosof en som har mange svar, eller er det en som stiller mange spørsmål?
så forsvant all usikkerheten. En utbrøt:
– Det er en som stiller mange spørsmål, akkurat som du gjør nå!
– Men det må vel bety at en filosof ikke er så smart likevel da, for var det ikke slik at den som er smart er en som har mange svar?
– Kanskje det å være smart og det å være klok ikke er helt det samme likevel?
– Kanskje...

Barna begynte å le da de oppdaget at de hadde viklet seg inn i en aldri så liten tankefloke, en spontan og befriende latter som gjorde dem mer åpne for det som skulle komme: en undrende (kreativ), men samtidig strukturert (kritisk) undersøkelse av historien om Svømme.
Lukk Mindre – Større + Svar på dette innlegget:
Spesielle tegn:
Side:  1  2  3 ... 35  36  37  neste 
Spesialsøk
Gå til forum
Ikke logget inn. · Glemt passordet · Registrer
This board is powered by the Unclassified NewsBoard software, 20150713-dev, © 2003-2015 by Yves Goergen
Tid: 2017-11-23, 02:48:51 (UTC +01:00)