Anne Schjelderup
Show profile
Link to this post
Subject: Om å lede filosofiske samtalegrupper for barn
Her ønsker jeg å starte en tråd der vi kan dele erfaringer med filosofering med barn og refleksjoner rundt dette.
Jeg har erfart at det innimellom kan være vanskelig å få barn engasjert i de filosofiske samtalene, og har gjort meg noen refleksjoner på bakgrunn av dette om ting som kan være greie å ha i mente når vi skal lede filosofiske samtaler med barn. (Til dere i BUF, dette har jeg tatt opp i lukket forum, men skriver det på nytt her siden diskusjonen bør være av allmenn interesse)
Tror det er viktig å huske på at det er vanskeligere for barn å se logiske sammenhenger enn for oss. Da blir det viktig å synliggjøre for dem de logiske sammenhenger de kommer frem til. For det andre lever de ofte i nuet og kan fort glemme det som ble sagt for litt siden. Derved blir det viktig å innimellom rekapitulere hovedpoengene i det som blir sagt.
For det tredje må vi huske at barn lett forsvinner inn i sin egen verden dersom det ikke er en fremdrift i det som skjer rundt dem, enten ved at de går inn i dialog med hverandre eller at de forsvinner i egne fantasier og tankespinn. Vi må fange deres interesse og holde den ved en god og gjevn fremdrift i samtalen slik at de kan involvere seg. Jeg tror vi bør være ytters forsiktig med lange utredninger om ting som er på siden av temaet, sidespor eller i ting som ikke engasjerer de fleste av barna i gruppen.
Av denne grunn tror jeg også vi skal være ytterst forsiktig med å bruke mye tid på å fortelle om f.eks. filosofer og filosofiske værker før barna er såpass engasjert i filosofi at det virkelig interesserer de fleste i gruppen. Og jeg tror vi må minne oss om at barna ofte har en annen tidsfornemmelse enn oss, for oss kan 5 minutter være lite, mens det for barn kan fortone seg som en evighet. Jeg tror vi skal jobbe mye med å få barna engasjert og involvert, og kanskje da heller svelge at en del av det stoffet vi ønsker å formidle må utsettes til et senere stadie i prosessen med å etablere et filosofisk samtalefellesskap.
Vel, det var noen tanker om ting det kan være lurt å jobbe med. Hva tenker andre?
Jeg har erfart at det innimellom kan være vanskelig å få barn engasjert i de filosofiske samtalene, og har gjort meg noen refleksjoner på bakgrunn av dette om ting som kan være greie å ha i mente når vi skal lede filosofiske samtaler med barn. (Til dere i BUF, dette har jeg tatt opp i lukket forum, men skriver det på nytt her siden diskusjonen bør være av allmenn interesse)
Tror det er viktig å huske på at det er vanskeligere for barn å se logiske sammenhenger enn for oss. Da blir det viktig å synliggjøre for dem de logiske sammenhenger de kommer frem til. For det andre lever de ofte i nuet og kan fort glemme det som ble sagt for litt siden. Derved blir det viktig å innimellom rekapitulere hovedpoengene i det som blir sagt.
For det tredje må vi huske at barn lett forsvinner inn i sin egen verden dersom det ikke er en fremdrift i det som skjer rundt dem, enten ved at de går inn i dialog med hverandre eller at de forsvinner i egne fantasier og tankespinn. Vi må fange deres interesse og holde den ved en god og gjevn fremdrift i samtalen slik at de kan involvere seg. Jeg tror vi bør være ytters forsiktig med lange utredninger om ting som er på siden av temaet, sidespor eller i ting som ikke engasjerer de fleste av barna i gruppen.
Av denne grunn tror jeg også vi skal være ytterst forsiktig med å bruke mye tid på å fortelle om f.eks. filosofer og filosofiske værker før barna er såpass engasjert i filosofi at det virkelig interesserer de fleste i gruppen. Og jeg tror vi må minne oss om at barna ofte har en annen tidsfornemmelse enn oss, for oss kan 5 minutter være lite, mens det for barn kan fortone seg som en evighet. Jeg tror vi skal jobbe mye med å få barna engasjert og involvert, og kanskje da heller svelge at en del av det stoffet vi ønsker å formidle må utsettes til et senere stadie i prosessen med å etablere et filosofisk samtalefellesskap.
Vel, det var noen tanker om ting det kan være lurt å jobbe med. Hva tenker andre?
