User title: Dixi et liberavi
Member since Jul 2005 ·
744 posts · Location: Eidsvoll
Group memberships: Administrators, Members
Hei Kjersti, og velkommen til forumet!
Fordelen med filosofi som eget fag synes opplagt: Filosofiske samtaler kan her drives uforstyrret av andre, utenomfilosofiske, hensyn og interesser. Alle kreftene kan brukes på å rendyrke samtalen for dermed på mest mulig effektiv måte å oppnå de forskjellige målene med denne (bl.a. utvikling av tenkeferdigheter og dannelse for demokrati). Filosofien blir altså her et mål i seg selv, som du sier. På denne måten viser vi at filosofien ikke er, og heller ikke bør være, underordnet noen andre fag. (I middelalderen ble filosofien av mange lærde kritisert for å være religionens "tjenestepike".) Tvertimot rommer filosofien kvintessensen i alle andre fag, filosofi er selve høvdingen blant fagene, og fortjener derfor å bli tildelt egne faste timer i skolen. Det skulle bare mangle, liksom. Et argument på den mer pragmatiske siden er muligens at det vil være lettere å trekke ekstern ekspertise (universitetsutdannede filosofer) til faget (og til lærerutdannelsen) dersom filosofi etableres som et enkeltstående fag i skolen.
Filosofi i skolen handler imidlertid ikke kun om filosofiske/sokratiske samtaler. Enten departementet bestemmer seg for å gjøre filosofi til et eget fag eller å integrere faget i de andre fagene, så er det klart at filosofi i skolen også vil bestå av en kunnskapskomponent: filosofi som formidling av kunnskap om filosofiens og ideenes historie. De fleste som driver med filosofi med barn synes å nedprioritere dette kunnskapselementet til fordel for et deweyisk "learning by doing"-perspektiv. Filosofi handler her ikke om tilegnelse av teoretisk stoff, men om å filosofere. Og for å kunne rendyrke og absoluttere dette perspektivet på filosofi som praktisk handling, mener mange at filosofi må bli et eget fag. Ellers vil dette helt sentrale perspektivet fort tynnes ut og forvitre – særlig med tanke på hvor kunnskaps- og pensumfokusert mange av de andre fagene er/er blitt.
Selv er jeg innforstått med at kunnskapselementet på en eller annen måte må med, også i et samtale- og praksisnært fag som filosofi. Det vanlige er å si at kunnskapsbiten bør være mer eller mindre fraværende i starten på barnetrinnet for så å bli mer og mer fremtredende frem mot avslutningen av ungdomstrinnet. En annen måte å se forholdet på – og dette avhenger ikke av at filosofi blir et eget fag, tvertimot – er å kombinere filosofiske spørsmål og en filosofisk innstilling til alt lærestoff fra start av. Dette er noe jeg selv har arbeidet mye med, særlig i forbindelse med nettstedet http://www.skoletorget.no Her tok vi rett og slett utgangspunkt i læreplanene i de andre fagene (norsk, matematikk, engelsk, natur og miljø, samfunnsfag, krl) og laget filosofiske spørsmål og øvelser fra 1-10 med basis i disse. Vi fikk mye god tilbakemelding fra lærere på dette prosjektet. En lærer i 7. klasse i Oslo uttalte: "Har nå hatt den første filosofitimen med klassen. Vi leste faktadelen sammen først, deretter stilte jeg de filosofiske spørsmålene som dere hadde laget. Opplegget fungerte veldig bra!" Akkurat denne læreren vet vi hadde tatt videreutdannelse i filosofi med barn, så hun visste en god del om hvordan hun skulle lede en filosofisk samtale i klassen. I hvilken grad det ble et filosofisk utbytte i de klassene hvor læreren ikke hadde noen slike filosofiske forutsetninger for å anvende stoffet vårt, vet vi dessverre lite om.
La disse refleksjonene være en start fra min side. Og så håper jeg at også andre får lyst til å bidra med synspunkter i denne viktige debatten.
This post was edited on 2006-08-17, 12:46 by
Oyvind.
Kjersti
Show profile
Link to this post