Forum: Diverse RSS
Hva er formålet med en filosofisk samtale
heisol #1
User title: heisol
Member since Sep 2006 · 4 posts · Location: Tønsberg
Group memberships: Members
Show profile · Link to this post
Subject: Hva er formålet med en filosofisk samtale
Hei og takk for sist til de som var på samling forrige helg! Fint å se forskjellige praksiser.

 Jeg tenkte jeg skulle følge opp Mariannes forslag om en debatt om spørsmålet nevnt over, selv om jeg får litt prestasjonsangst av å være den første som hiver meg på - er ganske fersk i "gamet". Men kanskje nettopp derfor tente jeg også på å diskutere dette spørsmålet.

Spørsmålet henger vel sammen med et annet spørsmål, nemlig "Hva er filosofi?", men kanskje det blir mye å diskutere begge spørsmålene samtidig? I møtet med barn har jeg ofte svart at å filosofere er å tenke ekstra nøye gjenneom ting. Hva er det så samtalen kan tilføye denne tekningen? Og hva kjennetegner den gode filosofiske samtalen? Svaret avhenger kanskje litt av om man spør den som leder den, eller de som er deltakere? Jeg svarer vel her først og fremst som deltaker i en samtale.

En måte å tenke spørsmålet på er å tenke det opp mot sin motsetning: Hva kjennetegner den dårlige filosofiske samtalen? Vi har vel alle vært med på noe sånne? Selv tenker jeg tilbake på enkelte av samtalene under studiene på Blindern. Det fantes en gruppe studenter som holdt på med det noen andre av oss kalte "intellektuell bodybuilding". Det var en slags "kamp mellom to veltrente,  velproporsjonerte og kontrollerte tanker - to nærmest perfekte tanker i konkurranse med hverandre. Kort oppsumert; lyttingen manglet, det ble ingen sam-tale, men to velformulerte monologer. Så vidt jeg kunne se ble ingen av deltakerne beveget underveis...

En god filosofisk samtale mener jeg skal gi deltakerne nye ideer, enten gjennom at man får høre ting man ellers ikke har tenkt på, eller at man får motargumenter mot egne oppfatninger. Og så bør man vel helst ta litt av dette inn, da? Eller hva? Man skal selvfølgelig ikke få en nytt verdensbilde hver gang man deltar i en samtale, men om man mener akkurat det samme før og etter hver samtale, får man nok lite ut av det.

OK. Dette var den moralistiske tilnærmingen. Noen som har noen innspil? Motargumenter? Andre perspektiver?

Og til de av dere som jobber med filosofiske samtaler; på skoler, i fengsel, i barnehager: Hva svarer dere når folk spør hvorfor man skal holde på med filosofiske samtaler? (Da tenker jeg ikke på fagfolk, men på elever, foreldre, innsatte.)
 :question:
Avatar
Oyvind (Administrator) #2
User title: Dixi et liberavi
Member since Jul 2005 · 813 posts · Location: Eidsvoll
Group memberships: Administrators, Members
Show profile · Link to this post
Takk for at du setter diskusjonen igang!

For å ta det siste først: Hva svarer vi når folk spør hvorfor man skal holde på med filosofiske samtaler? Vel, hvis spørsmålet kommer fra deltagerne etter at jeg nettopp har gjennomført en samtale med dem, ville jeg rett og slett stille spørsmålet tilbake: Fikk dere ikke noe som helst ut av dette? Hva skjedde egentlig? Hvilke forventninger ble brutt? Var det noe som overrasket dere? osv. Dette synes jeg er en mye mer fruktbar innfallsvinkel til spørsmålet enn å begynne å fortelle om abstrakte formål og prinsipper -- som da tydeligvis (i praksis) gikk dem hus forbi likevel. (Og hvis det var min skyld at de ikke fikk noe ut av samtalen, er dette også noe som vil komme frem gjennom en slik evaluering.) Hvis spørsmålet kommer fra folk som ikke aner noenting om filosofiske samtaler, kunne man helt generelt beskrevet det som en samtaleform som har til mål å generere større selvbevissthet hos deltagerne gjennom en strategisk pendling mellom tankevekkende spørsmål og oppriktige svar. Eller enda mer generelt: som en samtaleform som søker å avstedkomme en vesentlig forandring hos hver enkelt deltager. Og hvis da noen spør hva som menes med «vesentlig forandring», så er vi igang med en filosofisk samtale. Quod erat demonstrandum! ;-)

Når det gjelder gode og dårlige filosofiske samtaler: Det eksemplet du nevner om de stridende intellektuelle studentene er vel knapt et eksempel på samtale overhodet; derfor kan det heller ikke være et eksempel på en dårlig samtale. Seriemonologer er ikke samtale. For at noe skal kvalifisere som samtale, må det være en viss gjensidighet i relasjonen. Man spiller ball med hverandre, dvs. ens egne bevegelser og forflytninger er bestemt av hvor og hvordan den andre spiller ballen og vice versa. En seriemonolog, derimot, er som om to fotballspillere står på hver sin side av banen og gjør ballkunster hver for seg: Begge kan nok i prinsippet se den andre, men er for opptatt av sine egne kunster til å oppdage noe annet enn dette.

Dette bringer tanken over på det kriteriet du gir: Den filosofiske samtalen skal «gi deltakerne nye ideer, enten gjennom at man får høre ting man ellers ikke har tenkt på, eller at man får motargumenter mot egne oppfatninger». Man skal altså lære/oppdage/erfare nye ideer gjennom samtalen. Mine to isolerte, balltriksende fotballspillere lærer ikke noe nytt i det hele tatt; de gjør bare sitt beste for å fremvise hva de allerede kan. Men man kunne spørre om ikke kriteriet ditt er for vidt, for det er jo ikke bare i filosofiske samtaler man kan risikere å oppdage nye ideer. Også fotballspillere som faktisk spiller med hverandre kan få nye tanker og ideer, f.eks. om spilltaktikk -- selv om graden av verbalisering nok ikke er så stor her, iallefall ikke der og da. Spørsmålet blir: Hva er formålet med akkurat den filosofiske formen for ballspill? Ut fra det du skriver kan det virke som et mulig svar her kunne vært: «å forandre mening». Stemmer det?

Ellers gjør jeg oppmerksom på at Roger nylig startet en tilsvarende diskusjon i denne tråden her på forumet. Kikk gjerne innom der også. Kanskje vi kan ha to tråder gående samtidig?
Avatar
Oyvind (Administrator) #3
User title: Dixi et liberavi
Member since Jul 2005 · 813 posts · Location: Eidsvoll
Group memberships: Administrators, Members
Show profile · Link to this post
[Kopiert over fra tråden Filosofisk praksishelg 4.–5. november 2006 i gruppen Konferanser, kurs o.l.]:

Roger sa:

Har grunnet litt over spørsmålet "Hva er formålet med en filosofisk praksis samtale?"

Jeg tenker vel at formålet er samtalen i seg selv, altså det å få i gang en filosofisk dialog er målet. Jeg tenker at en slik dialog er en reflekterende prosess, preget av åpenhet. Selv tenker jeg at min oppgave som filosofisk praktiker er å åpne for, eller å gå inn i, en slik åpnende dialog. Når det oppstår, det merkes forøvrig nesten som en lykkerus, er mye av jobben gjort - da "henger jeg på" dialogen og søker å forbli en del av den.

For etpar uker siden presenterte jeg filosofisk praksis slik for en rortaryklubb, og opplevde at de strevde med å akseptere at jeg drev med en virksomhet som ikke har et klart definert mål. Man må da vise til resultater! Hehe, det var ganske morsomt.

Oyvind sa:

Hei Roger, og velkommen til forumet! Slik du ser det er altså filosofiske praksissamtaler sitt eget mål. Det betyr vel enkelt sagt at «veien er målet» her: Det er ikke noe bestemt sted veien skal lede frem til; den dialogiske vandringen selv er formålet med praksisen. I så tilfelle blir kanskje ikke spørsmålet hva som er formålet med praksisen, men snarere hva som skjer i og gjennom praksisen. Og det som skjer, slik jeg forstår deg, er at praksisen åpner, den setter igang en «reflekterende prosess, preget av åpenhet».

Men på den annen side, kunne man ikke da hevde at nettopp åpenhet er et slags formål med praksisen? Formålet med filosofisk praksis er å skape, legge til rette for, større grad av åpenhet i en gruppe? Hvis du er med på denne tanken, vil jeg stille et nytt spørsmål: Hva er formålet med den åpenheten du søker gjennom samtalen? Dvs. er åpenheten (i likhet med praksisen selv) å betrakte som et gode i seg selv, eller er poenget med åpenheten snarere at den avstedkommer andre menneskelige goder/dyder som den filosofiske samtalen er spesielt egnet til å fremme?

heisol sa:

Hei igjen!

Kanskje det er like greit å fortsette samtalen på et sted, så jeg hiver meg innpå her, og ser om jeg (eller du Øyvind) kan flytte innlegget mitt , under filosofiske grublerier, hit?

Jeg tenkte på dette med åpenheten som innstilling underveis i samtalen, og hva som er formålet med den - og ser vel da kanskje det i kontrast til det som jeg omtalte som "intellektuell bodybuilding". Jeg er helt enig med deg, Øyvind, at det ikke er en samtale - men to monologer. Men jeg synes faktisk at en del samtaler innen filosofi kan bli slik. Det er en treningssak å bli så åpent innstilt at man kan "hive seg utpå", og få den lykkerusen Roger omtaler.

Du stilte spørsmålet om formålet med åpenheten i samtalen, og synes jeg er et veldig veldig vesentlig spørsmål. Jeg vet ikke om jeg har noe godt svar på spørsmålet ditt, for jeg er vel litt usikker på hvor åpen man kan være. Vi har jo alle våre forventninger og fordommer med oss. Men selv synes jeg en av de beste filosofiske samtalene jeg har vært deltaker i var den sokratiske dialogen vi hadde på samlingen i begynnelsen av november. Det jeg opplevde som positivt da var at vi alle virket som å vi var på samme "sted". Vi lyttet, hjalp hverandre videre. Uff, det ble kanskje litt ullent. ..

Men det jeg også har tenkt etterpå var at det fine med den var at samtalen faktisk fikk flere av oss til å endre innstilling underveis, vi kom på en måte litt videre. Jeg mener vel egentlig ikke at samtalen er et mål i seg selv. For at samtalen skal ha hatt filosofiske vesentligheter ved seg, synes jeg at deltakerne skal ha fått en ny erkjennelse, og da mener jeg at den i og for seg har et mål utover det at den er et mål i seg selv.
Avatar
Oyvind (Administrator) #4
User title: Dixi et liberavi
Member since Jul 2005 · 813 posts · Location: Eidsvoll
Group memberships: Administrators, Members
Show profile · Link to this post
La oss si at formålet er både åpenhet og ny erkjennelse. Kan det ikke da tenkes at det ene målet utelukker det andre? F.eks. kan en ny erkjennelse føre til at man lukker seg for tanker som ikke passer inn med den nye erkjennelsen. Betyr det isåfall at ny erkjennelse er viktigere enn opprettholdelse av åpenhet?
Close Smaller – Larger + Reply to this post:
Verification code: VeriCode Please enter the word from the image into the text field below. (Type the letters only, lower case is okay.)
Smileys: :-) ;-) :-D :-p :blush: :cool: :rolleyes: :huh: :-/ <_< :-( :'( :#: :scared: 8-( :nuts: :-O
Special characters:
Go to forum
Not logged in. · Lost password · Register
This board is powered by the Unclassified NewsBoard software, 20150713-dev, © 2003-2015 by Yves Goergen
Current time: 2020-02-24, 22:56:48 (UTC +01:00)