Forum: Foreldre og barn RSS
Filosofi og spedbarn
Innspill ønskes!
Avatar
Oyvind (Administrator) #1
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Filosofi og spedbarn
Siden Ariane og jeg nå om noen uker skal bli foreldre for første gang, tar vi gjerne imot tanker og tips fra erfarne foreldre som dreier seg om – om ikke akkurat filosofi – så iallefall kommunikasjonen mellom foreldre og spedbarn. Hva slags kommunikasjon er dette egentlig? Kroppsspråk, intuisjon, med- og innlevelse er nærliggende begreper, ja, noen vil vel til og med si at vi på disse måtene kommuniserer dypere enn vi kan gjøre verbalt, men gjør vi? Og hvordan kan vi, mens barnet ennå befinner seg i spedbarnsalderen, berede grunnen for god verbal kommunikasjon og forståelse når barnet blir eldre? Noen som har erfaringer å dele?
Avatar
Oyvind (Administrator) #2
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Ingen som vil våge seg frempå med noen tanker?

Vel, siden dette ble skrevet har vi fått det nevnte spedbarn i hus (Susanne), og jeg kan konstatere at kommunikasjon er det, fra første stund. Filosofisk er den også på et vis. Den voksne forvandles plutselig til en tusenkunstner i forsøket på å fortolke barnets signaler for så å respondere mest mulig adekvat på disse. Den voksne oppdager imidlertid fort sin begrensning. Barnet sender ut langt flere signaler enn den voksne rekker å prosessere. Dessuten er all fortolkning usikker, følgelig også all handling basert på fortolkning. Så den voksne kan egentlig ikke gjøre annet enn å gi seg hen til situasjonen. Men nettopp denne nye usikkerheten erkjennes av den voksne. Og all slik begrensende erkjennelse, vil jeg si, har et filosofisk potensial: Den bidrar til å avvikle noen av de inngrodde forestillinger som jeg til nå mer eller mindre bevisst har holdt meg med. Hvilket muliggjør søken etter nye forestillinger. Begrensning utvider med andre ord!
SturlaS (Gjest) #3
Ingen profil tilgjengelig.
Lenke til dette innlegget
Emne: Filosofi og spedbarn
Hei!
Jeg er selv nå blitt bestefar og stiller lignende spørsmål. Jeg har to umiddelbare tanker. 1) Undring (thauma) er jo begynnelsen til filosofi, men også til annet arbeid med kunnskap. Mange forskere sier at vi fra fødselen av er spirituelle - vi har evne til å søke mening i relasjoner. Det som slår meg, er hvor viktig den fysiske leken og omsorgen er for å stimulere denne evnen - og hvordan samspillet stimulerer evnen også i bestefar. Undring opphører ikke med kunnskap, men utvides. (Dette skriver jeg en del om f. eks. i boken Lærer og menneske. Å være ekte i møte med religiøs tro. Unipub, 2006)
2) Jeg tror vi voksne veldig fort fungerer mer begrensende enn utviklende i forhold til barnets spirituelle evner, som også omfatter evnen til å stille filosofiske spørsmål. Dessverre. Det er derfor fantastisk å kunne begi seg inn i kommunikasjonen med små barn, lytte til barnet og samtidig til barnet i meg selv, og utvikles som menneske - i relasjonen. Avventer nye oppdagelser!
Avatar
Oyvind (Administrator) #4
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Hei! Takk for kommentarer.

Ad 1): Ja, lek og omsorg er ganske sikkert aktiviteter som virker gjensidig berikende på både barn og voksen. Og ny kunnskap bringer ikke undringen til opphør, nei. Det heter seg jo at jo mere man vet, jo mere vet man at man ikke vet. Isåfall skulle man undre seg desto mer jo mere kunnskap man tilegner seg. Men jeg ser ikke helt koblingen mellom undringen og den medfødte evnen til å søke mening i relasjoner. Mener du at de er to sider av samme sak?

Ad 2): Når jeg snakket om begrensning, så var det opplevelsen av egen begrensning i møtet med barnets, det fremmede vesens så å si, uttrykk og signaler. Dette var en fruktbar begrensning bl.a. fordi den avholdt meg fra å trekke forhastede slutninger i forhold til barnets uttrykk. Og når den fallgruben unngås, åpner det veien nettopp for den kommunikasjonen som vi begge setter slik pris på. Det var dette jeg mente med at begrensningen utvider. Så her er vi helt på linje.

Godt nyttår forresten!
Lukk Mindre – Større + Svar på dette innlegget:
Verifikasjonskode: VeriCode Skriv inn ordet du ser på bildet i tekstfeltet under. (Bare skriv inn bokstavene, små bokstaver er greit.)
Uttrykksikoner: :-) ;-) :-D :-p :blush: :cool: :rolleyes: :huh: :-/ <_< :-( :'( :#: :scared: 8-( :nuts: :-O
Spesielle tegn:
Gå til forum
Ikke logget inn. · Glemt passordet · Registrer
This board is powered by the Unclassified NewsBoard software, 20150713-dev, © 2003-2015 by Yves Goergen
Tid: 2017-09-23, 07:46:17 (UTC +02:00)