Forum: Skole og barnehage RSS
livsfilosofi vs P4C
Chiva #1
Member since Jan 2007 · 1 post
Group memberships: Members
Show profile · Link to this post
Subject: livsfilosofi vs P4C
Her sliter eg litt.
Eg har skjønt at det er to sterke filosofiske strømingen her i norge (Norden?). Øyvind forklarte meg på en seminair i florø forskjell mellom de to.

Eg ser både fordeler og ulempe. P4C står for ein rene form av den filosofiske samtale, mens livsfilosofene er meir holistisk og humanistisk innstilt. Og kombinere neste alle formen av agogiske vitenskapp.
Håper at vi kan startte en diskusjon om dette.

Spørsmål:
Hvilken filosofi strauming gi det beste resultat når det gjelder å styrke våre barner si etiske forming, sin undring om verden rundt seg og sin evne til å være kritisk med seg selv og sin verden?

Takk for sist og hilsen

René
Avatar
Oyvind (Administrator) #2
User title: Dixi et liberavi
Member since Jul 2005 · 813 posts · Location: Eidsvoll
Group memberships: Administrators, Members
Show profile · Link to this post
Hei René. Takk for sist, og takk for innspill! Det er imidlertid ikke så lett å svare konkret på dette spørsmålet, og det er flere grunner til det. For det første er ikke de forskjellige filosofiske «strømningene» eller retningene skarpt avgrenset i forhold til hverandre. Begge/alle vil ha noe som er felles. F.eks. vil nok de fleste filosofiske filosofi med barn-retninger hevde at de fremmer såpass generelle mål som etisk forming, undring og kritisk holdning. For det andre handler dette om utvikling og modning av levende mennesker. Vi kan derfor ikke måle forskjeller i «resultater» av de forskjellige metodene like enkelt og likefrem som vi måler lengden på ulike spydkast. Forskning på dette området synes tilsvarende å være dømt til en viss omtrentlighet og til tilbakefall til subjektive vurderinger.

Likevel er det nok ikke helt galt å antyde at det vi kan kalle for den «livsfilosofiske» tradisjonen (den som lar den filosofiske samtalen ta utgangspunkt i barnets eget liv og erfaring, jf. danskene Per Jespersen og Sanne Nielsen) er den som i størst grad stimulerer barnets frie og vilkårsløse undring. Om den motsatte tradisjon skal kalles «P4C», er jeg ikke så sikker på (Jespersen omtaler f.eks. hele tiden sitt arbeide som «P4C»), men en motsatt vektlegging ville iallefall rette oppmerksomheten mot det kritiske og språklige aspektet ved samtalen snarere enn undringen og den filosoferende fabuleringen. Hvis man absolutt skal dele inn i to adskilte tradisjoner, kunne vi derfor tale om en erfaringsnær og en språknær tradisjon. Nå trenger man riktignok et språk for å uttrykke erfaringer, og man trenger erfaringer for å ha noe å bruke språket på, men inndelingen sier likevel noe om hvor man i hovedsak setter inn de filosofisk-metodiske ressursene. Hvilken av disse tradisjonene som i sin tur best fremmer etisk forming, tør jeg ikke si noe om på stående fot.
Close Smaller – Larger + Reply to this post:
Verification code: VeriCode Please enter the word from the image into the text field below. (Type the letters only, lower case is okay.)
Smileys: :-) ;-) :-D :-p :blush: :cool: :rolleyes: :huh: :-/ <_< :-( :'( :#: :scared: 8-( :nuts: :-O
Special characters:
Go to forum
Not logged in. · Lost password · Register
This board is powered by the Unclassified NewsBoard software, 20150713-dev, © 2003-2015 by Yves Goergen
Current time: 2020-01-23, 21:49:38 (UTC +01:00)