Oyvind
(Administrator)
Show profile
Link to this post
Subject: Samtale om kropp med 5-åringer
Hadde en samtale med 5-6 femåringer idag i Camilla barnehage like ved Eidsvoll kirke der vi bor. Temaet var kroppen vår. Jeg startet med å vise dem en tegning av en naken gutt og en naken jente og spurte: Hva ser vi her? En gutt og en jente. Men hvordan ser vi at det er en gutt og en jente? På håret (gutten hadde kort og jenta hadde langt hår). Men har alle gutter kort hår? Nei. Eller alle jenter langt hår? Nei. Altså kan vi ikke ut fra håret alene være sikre på at dette er gutten og dette er jenta? Nei. Hvordan kan vi vite det da? De har forskjellig tiss. Hva går den forskjellen ut på? Her ble barnas svar noe mer uklare. At guttetissen gikk utover, var greit. Men hva med jentetissen? En gutt hadde en teori om at jentetissen satt på en «plate»...
Men nå hadde de andre barna falt ut. Ingen skjønte hva han mente. Jeg forsøkte å få ham til å forklare nærmere, men det var visst vanskelig. Resten av tiden gikk med til å få de andre barna til å samle seg om temaet, og lytte til hverandre. Til slutt spurte jeg om noen hadde et spørsmål de ville stille til meg (siden jeg hadde stilt dem så mange spørsmål). Ett barn begynte da å fortelle om noe han liker... Da måtte jeg spørre de andre barna om det var et spørsmål han kom med der. Nei, svarte de. Det var ikke et spørsmål. Hva var det da? Det visste de ikke.
Men det holdt i massevis. Vi satt samlet i ca. 15 minutter og fikk på den korte tiden demonstrert mange samtalegrep, barna reflekterte så det knaket, og tilhørerne (en pedagogisk leder samt en journalist fra bladet Glade barn i barnehagen + fotograf) fikk litt å skrive og forhåpentligvis litt å tygge på.
Men nå hadde de andre barna falt ut. Ingen skjønte hva han mente. Jeg forsøkte å få ham til å forklare nærmere, men det var visst vanskelig. Resten av tiden gikk med til å få de andre barna til å samle seg om temaet, og lytte til hverandre. Til slutt spurte jeg om noen hadde et spørsmål de ville stille til meg (siden jeg hadde stilt dem så mange spørsmål). Ett barn begynte da å fortelle om noe han liker... Da måtte jeg spørre de andre barna om det var et spørsmål han kom med der. Nei, svarte de. Det var ikke et spørsmål. Hva var det da? Det visste de ikke.
Men det holdt i massevis. Vi satt samlet i ca. 15 minutter og fikk på den korte tiden demonstrert mange samtalegrep, barna reflekterte så det knaket, og tilhørerne (en pedagogisk leder samt en journalist fra bladet Glade barn i barnehagen + fotograf) fikk litt å skrive og forhåpentligvis litt å tygge på.