Forum: Diverse RSS
Filosofi begynner med undring
Refleksjoner rundt et gammelt sitat
Avatar
Oyvind (Administrator) #1
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Filosofi begynner med undring
Filosofisk samtale og refleksjon skal innføres i skole og barnehage og mange lærere og førskolelærere stilles dermed overfor utfordringen om å finne ut hva man skal forstå med «filosofi». Mange tenker seg at filosofi = undring. Med andre ord, at alle som undrer seg også filosoferer. Og siden barn undrer seg mye, som regel mer enn de fleste voksne, er de derfor også bedre filosofer, tenker mange. Ja, barn er de beste filosofene, hevder enkelte.

La oss rett og slett gå til filosofene for å finne ut mer om forholdet mellom filosofi og undring. Platon legger følgende ord i munnen på Sokrates i dialogen Theaetetos:

Jeg innser, min kjære Theaetetus, at Theodorus la sann innsikt om din natur for dagen når han sa at du var en filosof, for undringen er den stemning som ledsager filosofen, og filosofi begynner med undring. (155d, min oversettelse)

Aristoteles uttaler noe lignende i verket Metafysikken:

Det var deres undring som først ledet menneskene til å filosofere. Og den leder dem fremdeles. (982b12, min oversettelse)

Den tyske filosofen Martin Heidegger (1889-1976) – i en kommentar til både Platon og Aristoteles – påpeker i verket Was ist das – die Philosophie? at ikke bare begynner filosofien med undring, men undring er selve grunnelementet i all filosofisk tenkning. Undringen er ikke et innledende stadium som tilbakelegges efterhvert som den filosofiske tanke skrider frem, men tvertimot noe som gjennomsyrer tenkningen hele veien, fra første famlende skritt til siste skritt (altså også det noe famlende).

Filosofi både begynner og slutter med undring. Dette i motsetning til f.eks. moderne vitenskap som helst vil kvitte seg med undringen og tvilen så fort som mulig. Vitenskapens mål er jo å nå frem til en forståelse av verden som kan brukes til å forutsi og kontrollere alle tingene i verden. Filosofien er ikke så opptatt av forutsigelse og kontroll, den søker efter noe mer varig, efter sannhet og mening. Og det er vel derfor undringen aldri helt slipper taket.

Så ja, filosofi handler for en stor del om å undre seg. Det er derfor den egner seg så godt for spørrende barn. Men filosofi er ikke det samme som undring. Selv om undringen alltid ledsager tenkningen som en «stemning» betyr det ikke at filosofi ikke er noe mer enn en stemning. Filosofi er definitivt noe mer enn en stemning! Det er en praksis som handler om å få oss til å tenke og til å tenke godt, til å bruke gode eksempler og gode begrunnelser.

Det er en øvelse å bli god til å filosofere, som det er en øvelse uansett hva man ønsker å bli god i. Men også dette er jo en grunn til å starte med de minste. Jo før barna lærer seg til å resonnere godt, til å gi mening til sine erfaringer, til å bli god språklig og kommunikativt, til å bli motstandsdyktig mot press og propaganda, jo større utsikter til at den filosofiske undringen fortsetter å leve i dem lenge efterat de har blitt voksne.
Lukk Mindre – Større + Svar på dette innlegget:
Verifikasjonskode: VeriCode Skriv inn ordet du ser på bildet i tekstfeltet under. (Bare skriv inn bokstavene, små bokstaver er greit.)
Uttrykksikoner: :-) ;-) :-D :-p :blush: :cool: :rolleyes: :huh: :-/ <_< :-( :'( :#: :scared: 8-( :nuts: :-O
Spesielle tegn:
Gå til forum
Ikke logget inn. · Glemt passordet · Registrer
This board is powered by the Unclassified NewsBoard software, 20150713-dev, © 2003-2015 by Yves Goergen
Tid: 2017-11-21, 05:23:03 (UTC +01:00)