VERKTØY SOM GIR ORD TIL TANKE OG TRO

Mange spørsmål, som det ikke finnes ett svar på, er naturlige for de fleste unge mennesker. De spør fordi deres identitet ennå er flytende. De spør for å få svar slik at svarene kan hjelpe dem til å bygge den virkelighetsforståelse, som de baserer sin tro og identitet på: Har vi rett til å mene at visse måter å leve på er bedre enn andre måter? Hvordan begrunner vi dette? Hva er tro og hva er viten? Hvordan skal de kunne begrunne meninger om de er ordløse i forhold til tro? Hvem kan hjelpe dem å få grep og begreper om egen tro? Filosofien står i en særstilling til å gi seg i kast med dette.

DE LANGE SAMTALENE OM TRO - PERFEKT ARENA FOR DEN FILOSOFISKE SAMTALEN!

Hensikten med samtalelederens arbeid er å støtte deltagerne til å formulere seg så klart og tydelig som mulig. Lederen sitter ikke klar med svarene dersom deltagerne ikke vet hva de skal si. Formålet med samtalen er å stimulere deres egen tenkeevne, ikke å formidle svar til deltagerne. Samtalelederen skal være en klegg, som biter seg fast i deltagernes utsagn: Hva sa du egentlig nå? Kan du gi en god grunn for dette? Har alle forstått denne grunnen? Er alle enige?

Filosofisk samtale forutsetter at vi lytter til hverandre. Men vi må ikke lytte så mye at vi glemmer å være kritiske til det som sies. Vi skal lære at det lønner seg å ta en påstand av gangen når vi skal prøve å forstå hverandre. Som Sokrates sa: Det liv som ikke undersøkes er ikke verdt å leve.

FRIHET UNDER ANSVAR

Å søke sannheten som filosof vil si å forholde seg kritisk undersøkende til de tanker og spørsmål som møter oss i livet. Den filosofiske undersøkelsen er en kritisk og rasjonell praksis. Tvil og tro, etiske og uetiske påstander, sannsynlige og usannsynlige tanker – alt er lov så lenge man er villig til å føre en argumentasjon for sitt syn og svare på de spørsmålene man blir stilt. Filosofisk samtale er med andre ord en øvelse i «kontrollert frihet»: frihet under ansvar.

Innsikten om frihetens begrensninger har alltid ledsaget kristendommens syn på mennesket: Om ikke mennesket er i stand til å legge bånd på seg selv, eller ikke godtar å bli lagt bånd på, blir det til slutt en fange av sin egen frihetstrang. Resultatet er ufrihet. Derfor bør filosofisk samtale være en naturlig del av trosopplæring. Fraværet av fasitsvar i den filosofiske samtalen må ikke tolkes slik at man ikke skal komme frem med det man tror på og står for. Man må bare regne med å bli utfordret på det man sier. Det man sier og påstår vil alltid bli møtt med nye spørsmål.

Filosofisk samtale utfordrer altså, men er i like stor grad avklarende og utviklende. Når samtalen blir brukt som metode i møte med bibeltekster, sangtekster, utlegninger i en preken eller spesifikke utsagn innen dogmatikken, kan resultatet bli at vi i etterkant forstår bedre, får en dypere innsikt i teksten. I løpet av «På vandring gjennom livet» opplevde vi flere slående eksempler på dette. «En tro som tør å hevde det den mener er sant, blir lettere en trygg og frimodig tro.»