Forum: Skole og barnehage RSS
Back to basics?
Britiske konservative i skolereformmodus
Avatar
Oyvind (Administrator) #1
User title: Dixi et liberavi
Member since Jul 2005 · 813 posts · Location: Eidsvoll
Group memberships: Administrators, Members
Show profile · Link to this post
Subject: Back to basics?
Det britiske konservative partiet, Toryene, innførte nasjonale læreplaner i 1988. Man innførte blant annet ti obligatoriske skolefag. Hensikten med omleggingen var å standardisere undervisningen slik at slik at det var mulig å vurdere elevenes prestasjoner i større grad og å forsikre seg om at elevene satt igjen med bestemte bolker med kunnskap.

Idag, over tyve år senere, er de konservative etter all sannsynlighet på vei tilbake til regjeringsmakten i engelsk politikk – alt tyder på at de vil vinne stort over Labour ved parlamentsvalget neste år – og det er da naturlig med enkelte kontrollerte lekkasjer vedrørende politikken man isåfall kan vente seg.

På det skolepolitiske området kan dagens Telegraph berette om følgende reformforslag fra ikke-navngitte kilder innen det konservative partiet:

  • Antallet obligatoriske fag reduseres, og innholdet i disse fagene vil bli «radikalt forenklet».
  • Man ønsker seg et fokus på kjernefag som matematikk, engelsk, naturfag og historie. Disse fagene skal ligge i hjertet av all undervisning.
  • Man vil bort fra detaljstyringen i læreplanene, både når det gjelder hva som skal læres og hvordan det skal læres.
  • Nylig innførte fag, som «citizenship» (O-fag?) og «social and personal education» (sosial og personlig læring), vil vrakes.
  • Gjeninnføre større vekt på kronologi i historiefaget, samt åpne for flere laboratorieforsøk i naturfagene (hvilket i senere år har blitt redusert av hensyn til helse, miljø og sikkerhet!)
  • På barne- og mellomtrinnet (primary school) vil nåværende satsning på emne-undervisning og prosjektarbeid bli reversert. Man er sterkt kritisk til den tiltagende tverrfaglige orienteringen, og vil isteden tilbake til sentrale og veldefinerte fag, som all undervisning tar sitt utgangspunkt i.
  • På ungdomstrinnet (secondary level) ønsker man større frihet, men samtidig må det også her være en faglig kjerne som «foreldre kan forstå at barna har krav på».

Det ringer endel bjeller her i forhold til den hjemlige diskusjonen om læreplaner og reformer. Kunnskapsløftet har for eksempel gått i bresjen for mindre detaljerte læreplaner og vektlegning av grunnleggende ferdigheter fremfor ulike former for «sosial kompetanse». Men det er likevel verdt å merke seg tendensen i disse forslagene, for de skolepolitiske programmene som innføres i England/USA kommer helt sikkert til å gjenoppstå i en eller annen form i Norge, dvs. etter en 10-12 år med sosialdemokratisk filing, sliping, tilpasning og filtrering – ikke for å endre så mye på de innlånte ideene, men for å gjøre dem lettere fordøyelige for det kresne, norske publikum.

Det går altså mot mer faglighet og færre pedagogiske krumspring, mot tydelige kjernefag fremfor utsvevende tverrfaglighet, kort sagt, mot kunnskap fremfor mengden av udefinerbare «kompetanser». Man bør imidlertid ikke forledes til å tro at disse skrittene utelukkende vurderes for å gjøre det enklere å måle elevenes ytelser på nasjonale prøver. Hovedgrunnen til å ønske seg større kunnskapsorientering i skolen er at kunnskap er inngangsbilletten til enhver form for dannelse. Og det er et ubestridelig faktum at skolen i de fleste vestlige land har blitt betydelig svekket som dannelsesinstitusjon i løpet av de siste tiårene. Hovedgrunnen er at tilegnelsen av praktisk og teoretisk, reproduserbar kunnskap har kommet i ufortjent diskreditt, og er blitt forsøkt erstattet med mer eller mindre vellykkede pedagogisk-psykologiske læringsprogrammer hvor det ikke er noe mål at elevene skal vise hva de kan eller har lært, men hvor det omvendt gjøres en dyd av deres uferdighet, umodenhet og kunnskapsløshet da slike egenskaper bærer bud om et autentisk individ, et ærlig og oppriktig menneske i fullt arbeid med sine indre prosesser, med andre ord: et selvrealiserende menneske. Akkurat et slikt menneske reformpedagogene alltid har ønsket seg.

Ideen om selvrealisering som modell for læring er den egentlige adressen for den bredside, som de britiske konservative her avfyrer; dette er primært ikke et forkledd liberalistisk ønske om å strømlinjeforme alle fag og alle elever, selv det heller ikke skal stikkes under en stol at målbarhet og reproduserbarhet hører sammen. Det virkelige problemet er at i det moderne, materialistiske forbrukersamfunnet har «selvrealiseringen» forfalt til selvhevdelse, selvdyrkelse, selvnytelse og selvhøytidelighet, hvilket utgjør en antitese til alt som har med menneskelig dannelse å gjøre. Ikke bare i skolen naturligvis, men overalt i samfunnet: på arbeidsplassene, i media, i hjemmet. Reformistene ville det så vel, men så gikk det så galt.

En fornyet fokusering på kunnskap i skolen vil bidra til å lege noen av de sår som den skjebnesvangre feiltagelsen har påført utdannelsen og almendannelsen i hele den vestlige sivilisasjon.

Tories plan biggest shake-up of school lessons for 20 years — The Conservatives are planning the biggest overhaul of the National Curriculum since it was introduced by them more than 20 years ago, The Sunday Telegraph has learnt.
Close Smaller – Larger + Reply to this post:
Verification code: VeriCode Please enter the word from the image into the text field below. (Type the letters only, lower case is okay.)
Smileys: :-) ;-) :-D :-p :blush: :cool: :rolleyes: :huh: :-/ <_< :-( :'( :#: :scared: 8-( :nuts: :-O
Special characters:
Go to forum
Not logged in. · Lost password · Register
This board is powered by the Unclassified NewsBoard software, 20150713-dev, © 2003-2015 by Yves Goergen
Current time: 2020-05-30, 19:56:55 (UTC +02:00)