Forum: Skole og barnehage RSS
Filosofiske samtaler i fagundervisningen
Rapport fra skoleprosjekt av Anne Schjelderup
Avatar
Oyvind (Administrator) #1
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Filosofiske samtaler i fagundervisningen
Denne rapporten/artikkelen beskriver prosjektet «Filosofiske samtaler i fagundervisningen ved Jordal ungdomsskole», et samarbeid mellom Jordal ungdomsskole  i Oslo (8. klasse, 10. klasse og mottaksklassen) og Høgskolen i Vestfold undervisningsåret 2009-2010. Pedagog Anne Schjelderup sto selv for gjennomføringen av hele prosjektet.

Rapporten beskriver nærmere de undervisningsopplegg som ble brukt, synliggjort gjennom utdrag av konkrete samtaler. Samtalene er nedskrevet i ettertid på bakgrunn av notater, de er ikke gjengitt direkte, og vil i enkelte tilfeller avvike språklige fra de opprinnelige samtalene. Dette gjelder spesielt i mottaksklassen, der elevene ikke hadde et godt utviklet vokabular, men måtte forklare seg via re-formuleringer, kroppsspråk og hjelp fra samtaleleder og medelever. Utdragene er kun ment å belyse metodikken.

Les rapporten «Filosofisk metode i fagundervisningen» på BUF
Avatar
Oyvind (Administrator) #2
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Forholdet mellom filosofisk praksis og undervisning av fagstoff i skolen er et viktig spørsmål. Tilsynelatende står de to i skarp motsetning til hverandre. I den filosofiske samtalen er lærerens primære oppgave å hjelpe elevene frem til egen innsikt (frem til viten om den innsikt de ikke visste at de bar på), blant annet ved konsekvent å unnlate å korrigere elevene når de sier noe "galt" ved å referere til pensum og andre "sannheter". I fagundervisningen dreier det seg derimot om å overføre et allerede gitte "sannheter" til elevene slik at de til enhver tid er istand til å reprodusere disse - her kan det være tale om rene kunnskapsbrokker (fakta, årstall, sentenser og læresetninger), men også om holdninger og verdier som man ønsker at skal bli virksomme i elevenes liv (ærlighet, respekt, toleranse osv.).

Kontrasten til den filosofiske lærer-fasilitatoren blir kanskje størst når vi sammenligner ham med en lærer som kun ser det som sin oppgave å formidle kunnskapsinnhold (såkalt "død" kunnskap). Det populære bildet på den første er "jordmoren" mens den andre nedlatende reduseres til en slags "foringsmaskin". For filosof-læreren står elevens selvstendighet og integritet som det aller viktigste pedagogiske hensyn mens den tradisjonelle kunnskapsformidleren - en som ideelt sett elsker sitt fag og behersker det til fingerspissene - mener at det ikke kan bli snakk om noen videre hensyntagen til den unges "selvstendighet" og "integritet" før de har en viss kunnskapsbase på plass. Ingen integritet før det er noe å integrere, ingen selvstendighet før det er noe å selvstendiggjøre seg fra, kunne hans argument lyde.

Anne Schjelderup med sin artikkel Filosofiske samtaler i fagundervisningen beveger seg godt i dette minefeltet. Hun gir mange gode eksempler på hvordan filosofen kan bidra både til å identifisere fagrelevante problemstillinger og arbeide seg søkende og undersøkende inn i disse. Hun viser at filosofen ved intelligent og kreativt å benytte seg av det eneste verktøyet han har, nemlig spørsmålene, får elevene til først å hente frem den (ofte svært mangelfulle) kunnskapen de allerede besitter, deretter prøvende bygge denne ut under konstant kritisk kryssild fra filosofen og (etterhvert) medelevene.

Svaret på hvordan filosofisk undervisning kan kombineres med tradisjonell undervisning (hvis det da fremdeles eksisterer praksiser som svarer til denne betegnelsen i dagens gjennomreformerte, norske skole), hvordan den "altruistiske" jordmoren kan samarbeide med den "egoistiske" fagautoriteten, er altså å gjøre selve spørsmålene autoritative: Den filosofiske læreren stiller nemlig like autoritative krav til elevene som den tradisjonelle kunnskapsformidleren, det er bare det at filosofen knytter hele sin autoritet til spørsmålene, ikke til selve det faglige innholdet som spørsmålene handler om, ikke til svarene på spørsmålene.

Her ser vi en kjempeutfordring for dagens lærere som stort sett er vant til å bruke spørsmålene som fyll i undervisningen. De svarer da også gjerne selv på sine egne spørsmål, noe som forverrer situasjonen ytterligere og gjør det enda mindre sannsynlig at elevene oppfatter spørsmålene som "autoritative", dvs. som forpliktende.

Håper denne artikkelen vil diskuteres grundig av både pedagoger og filosofer.
Lukk Mindre – Større + Svar på dette innlegget:
Verifikasjonskode: VeriCode Skriv inn ordet du ser på bildet i tekstfeltet under. (Bare skriv inn bokstavene, små bokstaver er greit.)
Uttrykksikoner: :-) ;-) :-D :-p :blush: :cool: :rolleyes: :huh: :-/ <_< :-( :'( :#: :scared: 8-( :nuts: :-O
Spesielle tegn:
Gå til forum
Ikke logget inn. · Glemt passordet · Registrer
This board is powered by the Unclassified NewsBoard software, 20150713-dev, © 2003-2015 by Yves Goergen
Tid: 2017-11-23, 04:31:29 (UTC +01:00)