Forum: Diverse RSS
Eventyr: pro et contra
Sally Goddard Blythe om barns behov for eventyr
Avatar
Oyvind (Administrator) #1
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Eventyr: pro et contra
Det er en politisk korrekt tendens idag, i alle fall utenfor Norge, til ikke å lese eventyr for barna fordi de dermed kan komme til å plukke opp fordommer, uheldige stereotypier osv. Mot dette innvender Sally Goddard Blythe, leder ved Institute for Neuro-Physiological Psychology i Chester, England, og aktuell med boken The Genius of Natural Childhood, at historier som Rapunzel og Askepott er helt nødvendige for at barnet skal ha en god utvikling:

They [eventyrene] nurture moral behaviour and show young people the strengths and weaknesses inherent in human nature, by contrasting good and evil, rich and poor and vanity and valour, she says.

In a new book, The Genius of Natural Childhood, she argues that while fairy tales may tackle difficult issues such as the death of a parent in Cinderella, they prepare them for life in the real world.

They also enlist "children’s innate wish for good to triumph."

"Fairy tales help to teach children an understanding of right and wrong, not through direct teaching, but through implication.

"They help to develop imagination and creativity and they help children to understand their own emotional dilemmas in an imaginative way rather than through direct instruction.

"When you don’t give children these stereotypes of good and bad, you don’t give them a moral code on which to start to develop their own lives."

"These stories are not cruel and discriminatory; rather they help children to understand, firstly, the quirks and weaknesses of human behaviour in general, and secondly, to accept many of their own fears and emotions."

Fire gode grunner for å lese eventyr for barn:

  • De befordrer utviklingen av barns kreativitet og forestillingsevne.
  • De gir barna en tydelig moral å støtte seg til - kanskje overtydelig og fortegnet, men det er ikke så farlig, virkelighetens mange nyanser kan komme inn på et senere tidspunkt. Barna lærer det grunnleggende skillet mellom godt og ondt.
  • De hjelper dem til innsikt i menneskesinnets irrganger og almene menneskelige svakheter.
  • De hjelper barna til å akseptere sine egne emosjoner.

I tillegg vil jeg si at eventyr kan være glimrende utgangspunkt for filosofiske samtaler. Bare de ikke er for omstendelige... Samtalene er viktige også som motgift mot barnets naturlige, instinktive hang til å la seg underholde og adsprede av eventyrene. Tenkning og underholdning er ikke det samme, og man bør heller ikke forsøke å få de to sfærene til å smelte sammen, hverken ved å intellektualisere eventyrene eller ved å "sprite opp" de filosofiske samtalene.

Les hele artikkelen:
http://www.telegraph.co.uk/education/educationnews/8378975…

I kommentarspalten finner vi forøvrig et motinnlegg fra signaturen rozbif. Han eller hun er helt uenig i at man skal lese eventyr for barn, og begrunner det med at det beste er å forholde seg til realitetene:

I don't read my children fairy tales because they are bollocks. Worse, they set children up to see things in the real world as frightening when they are not and to judge others by superficial appearances. They are not even native to this country: they were imported in the Victorian era. Britain was a great nation before fairy tales, and has decline in direct proportion with how much nonsense has been put into children's heads since. Following on from the Fairy Tales is Walt Disney, who would have children believe that animals have the same emotions, social structure and conscience as humans and that if you only believe in your dream it will come true! Not so: this just encourages people to persue unrealistic dreams instead of achieving things in the real world grounded in reality. We have created a culture of escapism which carries on into the adult world with X Factor, Celebrity gossip and plastic surgery which just makes everyone unhappier with themselves.

Fairies do not exist. Magic does not exist. Step-mothers are usually very kind. Beautiful people are often very ugly inside. Woods are not frightening places where you will almost certainly be killed. Why should boys rescue girls? People don't just live 'happily ever after' - relationships need on-going maintenance and change with time. The list of reasons not to read fairy tales is endless. The opportunity to instill morals in children is endless: usually over dinner whilst dissecting what has happened during the day, or in their school assembly or by common example is a good place to start.

I feel bad enough lying about Father Christmas: how can we expect children to respect us if we make them believe in a magical world full of nonsense and then suddenly, when they start getting body-hair and turning self-conscious, we announce ha-ha-ha: it was all a lie!

Hva ville vært hovedinnvendingen mot dette innlegget?
Avatar
ChristerMLB #2
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Motinnlegget er gjørmete, men jeg kan se om jeg ikke kan sortere litt.

Å fabulere med barna:
Det er en stor forskjell mellom å få barn til å tro på eventyr, og å fortelle de som en morsom historie. Jeg ser ikke problemet med å fortelle barn historier med ting som er åpenbart tull og fjas. Som troll, alver, magi og tyrannusaurer i jagerfly.

Å juge til barna med vilje:
Jeg tror ikke folk som trodde på julenissen har tatt noe mer skade av det enn de som ikke trodde på ham har tatt av det. Hvis jeg har rett, vil blir det ikke galt fra et utilitaristisk synspunkt. Fra et dydsetisk synspunkt blir julenissen kanskje mer vanskelig – da spørs det gjerne hvorfor man juger til barnet (for det er jo det vi gjør). Hvis man gjør det for å more seg over at barnet tror deg, så er man kanskje et dårligere menneske enn hvis man gjør det for å glede barnet.

En kul ting med julenissen er gjerne at man kan lære å bli skeptisk -- til og med om alle rundt deg tror på noe, så kan det hende det bare er tull.

Å villede barna (kanskje ikke med vilje):
Det er mye som tyder på at vi diskriminerer mot stygge folk – og Disney har ikke akkurat forsøkt å snu den trenden. Er enig med den. Mange av eksemplene hun nevner er ting som er utdaterte, og da vet jeg ikke helt. Må tenke litt mer. Jeg tror det er viktig å lære at folk trodde og levde anderledes før, og vil tro andre ting i fremtiden.
Avatar
ChristerMLB #3
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
forresten: http://philosophybites.libsyn.com/alison-gopnik-on-the-ima…
Avatar
Oyvind (Administrator) #4
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
I svar til innlegg #2
Mitt inntrykk er at barn fabulerer og fantaserer helt uten hjelp av eventyr eller konstruerte historier. "Realitetene," slik vi voksne forstår dem, gir ikke umiddelbar mening for barn. Samtidig har "rozbif" åpenbart et poeng når han knytter dyrkelsen av fantasien og det uvirkelige til en eskapistisk tendens i kulturen. Men problemet er da ikke at voksne leser eventyr for barn, men at voksne ikke vil gi slipp på eventyret og fantasien i sine egne liv. Problemet er at voksne egentlig ikke lenger har så lyst til å være voksne, men isteden vil leve impulsivt og uforpliktende som et barn. Eskapisme og infantilisme er nært beslektet.
Avatar
ChristerMLB #5
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Jeg tror vi trenger noen eksempler.

Jeg så "Kurt blir grusom" her om dagen, jeg vil si at filmen fungerte som eskapisme (den ga meg en underholdende pause fra en hverdag som har vært litt stressende i det siste) – men filmen illustrerer ting i det virkelige liv med en tydelighet som vi skjelden finner i det virkelige liv, og jeg føler filmen dermed gir noe verdifullt til både barn og voksne som ser den.

Hvor eskapisme leder tror jeg kommer an på hvor, hvordan og hvor lenge man "escaper". Jeg tror ikke jeg har blitt mer uansvarlig av å se den filmen, snarere tvert i mot.

Jeg tror en måte det kan være problematisk på, er når man begraver seg i tryggheten og trøsten man finner i forutsigbare historier, og søte og uskyldige karakterer man kjenner igjen fra barndommen. Men jeg vet ikke om det fører så mye til impulisv og uforpliktende oppførsel, som til at ens virkelige liv stagnerer mens en drømmer seg bort i eskapismen. Men nå spekulerer jeg..

edit: ..og jeg er kanskje off-topic?
Dette innlegget er endret den 2011-08-06, 02:38 av ChristerMLB.
Avatar
Oyvind (Administrator) #6
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Synes ikke du er off-topic, men la oss oppsummere. Temaet for tråden er: behovet for eventyr. Vi har en påstand om at barn trenger eventyr, bl.a. for å lære seg det grunnleggende skille mellom godt og ondt. Mot dette har vi en påstand om at vi med eventyr ikke oppnår stort annet enn å "oppmuntre mennesker til å forfølge urealistiske drømmer istedenfor å oppnå ting i det virkelige liv basert på realiteter." Så påpeker du at det er forskjell på å lyve for barn og å fortelle dem en morsom (men usann) historie, og jeg skyter inn at det er forskjell på barns og voksnes flukt fra virkeligheten. Men vi har egentlig ikke diskutert det omvendte, som er hovedpåstanden her: om eventyret kan hjelpe oss til å lære mer om virkeligheten. Kan vi med eventyret komme, ikke lenger vekk fra, men dypere inn i virkeligheten?
Avatar
ChristerMLB #7
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Tror poenget var at eventyr tar opp ting som er viktige i hverdagen, men utenfor virkeligheten slik at man kan studere de på en desinteressert og oppmerksom måte. Det samme kan i grunn sies om mye kunst -- og det funker jo.

Mht godt og ondt, det er lett å være god når alle rundt deg er gode, desverre er det også lett å være ond når alle rundt deg er onde: heltehistorier, for eksempel mange eventyr, handler ofte om det å være eksepsjonellt god, uavhengig av om folk rundt deg er onde eller feige.

Et par ting som jeg bare vil nevne, siden de kanskje er for åpenbare til at de dukker opp i en slik diskusjon:

1: eventyr er morro, barna liker det, og det er en verdi i seg selv

2: eventyr kan ha en praktisk funksjon i en barnehage -- de skaper en rolig og konsentrert stemning. En barnehage jeg har vært i leste fra barnebøker både under frokost og lønsj, og det var veldig lite plaging og søling

Mot punkt to, kan man innvende at det er bedre at barna ser og interagerer med hverandre, enn at de sitter pent og hører på eventyr. Jeg vet ikke helt hva jeg faller på her -- men barna interagerer jo med hverandre stort sett hele resten av dagen
Avatar
Oyvind (Administrator) #8
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Mange gode og relevante betraktninger her. Hvis jeg skal si noe kritisk om bruken av eventyr sammen med barn, må det være at fremførelsen av eventyrene ofte får preg av å være ren underholdning for barna. Det er derfor de liker eventyr så godt: fordi de oppleves som underholdende. Og de sitter konsentrert og hører på av samme grunn. Men hvis barna på denne måten lærer (dvs. former en forventning og etterhvert et krav om) at betingelsen for at de skal sitte stille og konsentrere seg er at de blir underholdt, gjør vi det vanskelig for oss selv når vi senere ønsker at barna skal filosofere sammen. Også filosofering krever konsentrasjon, men man kan ikke forvente at de filosofiske sesjonene har samme underholdningsverdi som eventyrene. Her skal det jo i tillegg arbeides med tanken noe som krever flid og innsats, ettertanke og refleksjon, egen formuleringsevne og -vilje, språklig og intellektuell kreativitet, kritisk holdning osv.

Dette er en av grunnene til at jeg unngår å bruke lange, omstendelige fortellinger når jeg skal filosofere med barna. Hvis jeg i det hele tatt bruker fortellinger/eventyr (noe som ikke er nødvendig da det finnes mange andre måter å igangsette en filosofisk samtale på), bruker jeg korte, aforismepregede småsnutter. Ofte finner jeg at påstander, spørsmål eller bilder/illustrasjoner er bedre utgangspunkt for samtale enn bøker og lange fortellinger.
Avatar
ChristerMLB #9
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Apropos, så er den andre bachelorgraden min i Visuell Kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Bergen. Det hadde vært morsomt å illustrere ressurser for filosofiske samtaler -- men det er for en annen tråd.

Om det ikke er underholdende så kan jeg tenke meg at det må være engasjerende for barna med filosofiske samtaler? Eventyr og barnebøker kan også brukes på en mer interaktiv måte, hvor en peker på illustrasjonene og stiller spørsmål underveis. Jeg bruker det litt nå for å utforske hvordan man kan holde samtaler med barn i grupper.

Det er klart at historiefortellingen ikke må fungere som en byttehandel -- historie mot ro -- slik at barna bråker for å få høre historier, men jeg vet ikke om jeg har opplevd det heller?
Lukk Mindre – Større + Svar på dette innlegget:
Verifikasjonskode: VeriCode Skriv inn ordet du ser på bildet i tekstfeltet under. (Bare skriv inn bokstavene, små bokstaver er greit.)
Uttrykksikoner: :-) ;-) :-D :-p :blush: :cool: :rolleyes: :huh: :-/ <_< :-( :'( :#: :scared: 8-( :nuts: :-O
Spesielle tegn:
Gå til forum
Ikke logget inn. · Glemt passordet · Registrer
This board is powered by the Unclassified NewsBoard software, 20150713-dev, © 2003-2015 by Yves Goergen
Tid: 2017-11-23, 02:40:34 (UTC +01:00)