Forum: Skole og barnehage RSS
Kunst- og filosofiprosjekt i barnehage
Avatar
ChristerMLB #1
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Emne: Kunst- og filosofiprosjekt i barnehage
Prosjektet begynner snart, to grupper med syv barn født i 2007 (~4 år gamle) skal delta i prosjektet. Prosjektet vil gå over tre uker og én dag, hvor jeg er i barnehagen to og en halv time på mandager, onsdager og fredager. Jeg har laget en kort prosjektplan, og hadde virkelig satt pris på tilbakemelding:

Prosjektet skal ta barna gjennom en kreativ prosess som begynner med refleksjon over temaet, fortsetter med brainstorming og skissing, og ender opp i et produkt. Målene med prosjektet er å hjelpe barna å reflektere rundt temaene vennskap og følelser, i tillegg til å gjøre dem kjent med hvordan det er å jobbe i en vanlig type strukturert kreativ prosess. Rent praktisk skal hver av gruppene ende opp i ett todimensjonalt visuelt produkt, for eksempel et maleri eller en collage.

Vi begynner med en introduksjonsdag, hvor jeg presenterer meg selv og prosjektet for barna, og vi har leker og tegner på en måte som forbereder oss for de kommende ukene. Hver av de følgende ukene har et tema; første uka er en teori- og refleksjonsuke – uka etter der igjen er en skisseuke, og den siste uka handler om ferdiggjøring.

Bortsett fra presentasjonen av prosjektet, vil aktivitetene foregå i de to gruppene. Dagen begynner, for eksempel, med at én gruppe har filosofiske samtaler, for så å gjøre tegneoppgaver – etterpå har den andre gruppen samtaler og tegneoppgaver. Den gruppen som ikke holder på med prosjektet kan være med de andre barna på avdelingen.

Dette er et kreativt og litt uforutsigbart prosjekt, så kalenderen og prosjektplanen vil måtte reevalueres kontinuerlig underveis.

Filosofiske samtaler
I denne sammenhengen er den filosofiske samtalen er en tålmodig og grundig måte for en gruppe mennesker å utforske hverandres og sine egne meninger og tankemåter. Det viser seg at barn kan være vel så flinke som voksne i slike samtaler.

De filosofiske samtalene begynner med en oppsummering av hva vi snakket om forrige gang, hvor jeg spør barna hva de husker. Etter det, følger en innledning med en historie, eller en runde spørsmål for å få barna til å tenke på temaet. Underveis begynner de filosofiske spørsmålene, «hva er en venn?», «kan vi tegne følelser?», og så videre. Når svarene kommer, graver vi videre med å gå frem og tilbake mellom generaliseringer og konkrete eksempler, «er alle venner alltid snille med hverandre?», «er en krussedull alltid sint?», «er denne krussedullen sint?». Min rolle i denne situasjonen er hovedsaklig å holde samtalen fokusert og å oppfordre alle barna til å delta.

De filosofiske samtalene hjelper barna bli bevisst på sin egen tenking, og å respektere sine egne og andres meninger og tanker. Det spennende og unike med dette prosjektet er at vi også skal binde samtalene veldig direkte opp mot visuelle uttrykk.

Skisseprosessen
I skisseuka begynner vi med individuelle skisser, men på onsdag og fredag blir det skissing i grupper. De vil foregå ved at barna rekker opp hånda og kommer frem én og én etterhvert som de får idéer, og tegner på samme skissen på et flipoverbrett med ulinjert papir. Hvis vi ikke har et flipoverbrett kan vi feste ark på treplater med maskeringstape.

Tegningene fra hver dag henges opp på veggene i rommet vi jobber i, slik at de kan brukes som inspirasjon for de følgene dagene. På mandagen tar vi ned tegningene fra forrige uke, og henger opp mandagens tegninger rett før lønsj.

Onsdagen og Fredagen i skisseuka skal også barna be­gynne med å “ta notater” fra de tidligere skissene – det vil si at de går med en liten skissebok, ser på skissene og tegner noe så de husker hva de liker eller synes er spennende. Barna vil også ha papir til å “notere” på under de forskjellige samtalene.

Fredagen vil jeg også la barna skifte gruppe hvis de heller vil jobbe med prosjektet til den andre gruppa.

Ferdiggjøringen
Dette er en veldig utforskende prosess, og jeg må være åpen for mange forskjellige mulige utfall. Det eneste som er gitt er budsjettrammene og de er mer enn romslige nok. Det er vanlig for voksne at ferdiggjøringen er den korteste delen av slike lange prosesser, og den blir ikke lengre av at det er barn som jobber, så vi har veldig god tid til å ta pauser med samtaler hvis temaer dukker opp, eller å begynne på nytt hvis vi kan og bør.

Ellers
Jeg har planlagt tre møter i løpet av prosessen, ett etter finskissedagen for å planlegge gjennomføringen, ett etter onsdagen for å diskutere den siste utstillingen, og ett helt til slutt for å oppsummere og evaluere prosjektet. ­Konkrete råd og tilbakemeldinger mottas gjerne under­veis, men hold av de mer generelle evalueringene til det siste møtet.

Jeg vil ta opp samtalene og transkribere de for hver gang, sammen med loggskrivingen. Det er både et tankeverktøy for loggingen, såvel som nyttig dokumentasjon i seg selv. Dokumentasjonen og kunnskapen er en viktig del av hva vi vil få ut av dette prosjektet, for oss og for andre. Det som kan og bør offentliggjøres av bilder og tekst skal derfor deles med en Creative Commons Attribution Share Alike lisens. Lisensen sier enkelt og greit at alle kan dele innholdet, så lenge de sier hvem som har laget det (attribution) og deler videre på samme måte (share alike), og er et alternativ til den vanlige kopibeskyttelsen som sier at man ikke kan dele uten å spørre om lov – noe som typisk betyr at det enten blir delt ulovlig, eller ikke blir delt i det hele tatt. Wikipedia har en god artikkel om Creative Commons hvis dere vil vite mer.

Første gangen tenkte jeg å ta leken "hva er under teppet?" og "rare spørsmål", hvor jeg også vil introdusere den hodefoting-filosofen som beskrives i boka "filosofiske samtaler med barn".
Avatar
Oyvind (Administrator) #2
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Dette ser bra ut. Jeg liker at samtalene begynner med en oppsummering av hva som skjedde sist. Slik skaper dere kontinuitet samtidig som dere frisker opp hukommelsen. Dette med at barna tar "notater" i form av å tegne ideer høres også ut som en god idé. Har ikke prøvd dette selv, så jeg er spent på hvilke erfaringer du gjør deg her. Hva slags tekster har du tenkt å la innlede samtalene? Og har du vurdert å ta videoopptak av samtalene?
Avatar
ChristerMLB #3
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Jeg er usikker på de "notatene" i samtalene, jeg forklarte det ikke før vi begynte, så barna i den første gruppa distraherte seg litt med å bare tegne ting de hadde lyst til. Men det skal bli spennende å prøve de med skissene.

Denne gang hadde jeg ingen tekster, jeg tenkte teppeleken kunne være innledning god nok. Men jeg merker det er nesten umulig for barna å finne på spørsmål. Teppeleken, og rare spørsmål etter hverandre ble over en halvtime, og jeg tror 15 minutter hadde vært mer enn nok. Jeg tok opp samtalene på lyd, og hører etter ti minutter at en gutt sier han er sliten og vil leke noe helt annet (etter at en annen sa det var kjempegøy).

Jeg merker også at jeg må bli flinkere å ha tenkepauser etter spørsmålene, men var nervøs og visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Neste gang vil jeg prøve å si "skal vi ta en liten pause og tenke på det?".

Barna kjenner meg ikke, og den ene gruppa var bare på fire barn, den andre på fem, jeg tror det kan være en grunn til at stemningen ble litt vel andektig og stille nå og da... pluss at vi ikke luftet ut det lille rommet vi brukte. Det er mye å lære, merker jeg :)

Mht tekster, så tenkte jeg barnebøker. De har en god del, men jeg begynner å skjønne at de er gjerne er litt for lange til at det er tid til de + en samtale hvis jeg skal gjøre det på rundt 15 minutter. Jeg tenker jeg vil ta en liten Albert Åberg historie neste gang, og stille spørsmål når det faller naturlig under lesingen.
Avatar
Oyvind (Administrator) #4
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Det forundrer meg ikke at barna synes det er vanskelig å finne på spørsmål. Det er vanskelig: Det krever mye mer å lage et spørsmål (på oppfordring) enn å svare på et (på oppfordring). Å produsere spørsmål på oppfordring krever at barnet først har dannet seg et visst overblikk over det stoffet det skal knytte spørsmålet til og deretter er istand til å foreta en sortering av alle de mulige spørsmål som da byr seg frem. Å stille gode spørsmål er selvfølgelig enda vanskeligere.

Likevel ser vi jo at barn ofte stiller spørsmål som bare det. Men her dreier det seg om spørsmål som kommer spontant til barnet, "undringsspørsmål" som barnet ikke trenger å tenke for å produsere. Noe av hensikten med å få barna til å stille sine egne spørsmål er å hjelpe dem til et mer bevisst og rasjonelt forhold til det å stille spørsmål, til en erfaring av at spørsmål også kan springe ut av en overveid, reflektert interesse snarere enn bare ut fra et instinktivt eller emosjonelt behov for å uttrykke den undringen som der og da har grepet tak i det. Dette er en viktig lærdom og en betingelse for senere i livet å kunne "tenke før man snakker."

Enig i at bøkene dere leser ikke bør være for lange. Historien skal bare være en innledning eller foranledning til samtalen, ikke hovedbegivenheten i samværet. Å stoppe opp under lesningen når interessante spørsmål dukker opp er også en god strategi. Kanskje vil dette over tid føre til at barna tar etter den voksne og selv begynner å stille spørsmål til fortellingen?
Avatar
ChristerMLB #5
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Andregangen var det mere liv, og flere barn. Jeg hadde også inntrykk av at de som var mer beskjedne forrige gang pratet mer nå. Jeg merker at jeg må bli litt strengere slik at vi holder oss til temaet. Vi snakket om vennskap, hva en venn er, og hva slags ting som kan være venner. Det ble litt tullete etterhvert, kanskje fordi barna ble slitne (vi holdt på i 20-25 minutter, fremdeles litt lenge). De kom frem til at vi kan være venner med stort sett alt, jeg spurte om jeg kunne kjøpe meg en pakke knekkebrød hvis jeg ville ha mange venner, og det kan jeg visst. Jeg vil fortsette samtalen litt før dagens tema.

Det ble også mye opplisting av eksempler, og jeg synes det er vanskelig å formulere spørsmålet om hva eksemplene har til felles på en måte som barna forstår. Jeg ba ikke om noen spørsmål den gangen, men i dag vil jeg be de tenke på noe til neste gang.
Avatar
Oyvind (Administrator) #6
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Vennskap er jo et av gjengangertemaene i barnehagen, et tema de aller fleste barn kan si eller mene et eller annet om. Og det er et nydelig utgangspunkt for undersøkelse når barna svarer at man kan være venner med absolutt alt. Det formelig roper på et moteksempel i spørsmåls form fra samtaleleder. Ditt moteksempel - en pakke knekkebrød - er glimrende. Knekkebrød er noe de aller fleste barn har et positivt forhold til og samtidig er det slik at alle knekkebrødskiver er identiske, i skarp kontrast til en gruppe menneskevenner. Hva skjedde videre i denne samtalen?

Å kunne formulere generelle spørsmål som fanger opp essensen i eksempler som barna kommer med er en av de mange ferdigheter en filosofisk samtaleleder må beherske. Men det er ikke alltid nødvendig å subsumere alle eksemplene under én fane. Ofte er det bedre å stille eventuelle motsetninger i eksemplene opp mot hverandre slik at man derved får et utgangspunkt for spørsmål. Hvis f.eks. et par barn gir illustrasjoner som går i retning av at vennskap handler om å leke godt sammen mens andre barn gir eksempler som går i retning av at vennskap dreier seg om å være glad i hverandre, da kan oppgaven for samtaleleder være å få frem disse motsetningene snarere enn selv å tenke ut hva som forbinder 'leke sammen' og 'være glad i hverandre'.
Avatar
ChristerMLB #7
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Det er som sagt to grupper, den ene gruppa er av og til veldig på det med å si "jaaa" eller "neeei" i kor når jeg stiller et spørsmål, og det er flere av barna som har begynt med det ene svaret for så å slutte seg til resten av gruppa sitt svar, f.eks "ne..jaaaa" -- og når jeg spør hvorfor er det "vet ikke". Vi "kom oss gjennom" det vi skulle gjennom, en oppsummering av forrige gang, kongen-befaler-følelser leken fra boken, og litt snakk om tegninger kan ha følelser -- men diskusjonen sto litt stille.

Han som synes det var slitsomt synes fremdeles det er fryktelig slitsomt, og var veldig lei. Jeg har tenkt å begynne neste gang med å spørre alle hvordan vi kan gjøre det mindre slitsomt, og jeg vil holde meg strengere til tiden, for det ble nesten en halvtime denne gangen også. Med mindre vi har veldig god tid vil jeg heller ikke innføre noen nye samtaleemner.

Da jeg minte den andre gruppa på at vi hadde kommet frem til at vi kunne være venner med knekkebrød - så avviste de det med en gang. Knekkebrød er ikke myke nok til å klemmes! Jeg tror det de kom frem til var at venner må være myke nok til at vi kan kose og klemme de, og de må kunne snakke på ordentlig (dyr teller med, en hund "kan ikke snakke språk, men han kan snakke hundespråk"). De stoppet litt opp når jeg spurte hva som ville skjedd hvis vennen ble stum, men en ansatt foreslo tegnspråk. Tenker jeg vil spørre om vi må snakke for å være venner.

Jeg fant også ut at, hvis jeg vil at noe skal være et premiss for aktiviteten vi skal i gang med, så må jeg bare være ærlig med barna om at jeg vil sette det premisset -- ikke late som om vi diskuterer oss frem til det. Første gruppen var helt uenig i at farger kan ha følelser -- for andre gruppen la jeg bare premisset om at det går an å si at farger har følelser, og gikk derifra. Det gjorde en forskjell for tegneaktiviteten (kongen-befaler-følelser, med tegning).

Takk for alle svarene, forresten!
Dette innlegget er endret den 2011-11-03, 22:30 av ChristerMLB.
Avatar
Oyvind (Administrator) #8
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
«...men diskusjonen sto litt stille»... Dette er en svært vanlig erfaring: Når lesningen og alle de fysiske aktivitetene/lekene er unnagjort, er det bare selve samtalen igjen (det egentlig filosofiske i samværet), og da stopper det ofte opp, noen av barna begynner å kjede seg, og panikken stiger hos den voksne. Det er nok bare slik det må bli når barna hverken er vant med å sitte stille og konsentrere seg i en samtale, eller modne nok til å sette egne umiddelbare behov til side for å la seg lede av den voksnes spørsmål. Men barna, og den voksne, lærer, og etter en tid vil de nye rutinene bli mer innarbeidet og oppleves som mer naturlige.

Premissene for samtalen er det du som setter, ja. Det er viktig at barna lærer seg til å respektere den voksnes som autoritet her, først som sist. Denne autoriteten er god å ha når den voksne i neste runde fremsetter sine prøvende spørsmål: Uten autoritet blir spørsmålene bare løs undring eller svevende høyttenkning fra den voksnes side, og derved ikke noe som barna er fristet til å ta særlig alvorlig. Med autoritet (når den voksne virkelig tror på og mener noe med sine egne spørsmål) er det mye lettere å få til ordentlige (filosofiske) utvekslinger mellom barna og den voksne, og også barna imellom.
Avatar
Oyvind (Administrator) #9
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Hei Christer. Hvis du vil sende meg meldinger utenom forumet, bruk oyvind krøllalfa buf punktum no. Men det beste er selvfølgelig om vi kan ta mest mulig av diskusjonen offentlig.
Avatar
ChristerMLB #10
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
I svar til innlegg #8
Okay, fikk du meldingen, eller må jeg sende den på nytt?

Barna var ekstra trøtte denne morgenen fordi de hadde vært ute på tur med lommelykter kvelden før, så jeg tok begge gruppene ut på en løpetur rundt barnehagen -- og det funket. Den ene gruppa sto det fortsatt litt stilt med, delvis fordi den var mye mindre på grunn av sykdom.

I den andre gruppa fortsatte vi å utforske spørsmålet om venner må være myke, og om venner må snakke sammen. Så snakket vi litt om følelser, men her hører jeg at jeg ikke la opp til noe diskusjon - men jeg tror det vi har snakket sammen om følelser gir et godt grunnlag for diskusjon, så jeg vil prøve meg på mandagen i steden for brainstormingen jeg hadde planlagt.
Avatar
ChristerMLB #11
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Onsdagen: Vi snakket om litt forskjellig. Blant annet spurte jeg om det går an å ikke føle noe, de var enige om at det bare går an når vi er døde. Når vi lever føler vi i alle fall at vi er levende. Den dagen gikk vi også gjennom alle skissene vi tegnet på mandagen, og barna plukket ned de de likte best, vi la de på gulvet, og barna tegnet sammen på en flipover.

Fredagen: Jeg tok de utvalgte tegningene, og hang de opp alene. Vi gikk rundt sammen og så på de, og jeg ba de beskrive i ord ting de likte med de forskjellige tegningene. Til og med de som nesten ikke hadde snakket ellers var med på det. Etterpå satt vi oss ned, og jeg ga de forskjellige barna i oppdrag å tegne de forskjellige tingene jeg hadde skrevet ned (og ja, det var ting + noen farger som ble nevnt) -- her forsøkte jeg også å unngå å gi barna i oppdrag å tegne ting fra sine egne tegninger, for å bryte litt ned på eierskapsfølelsen. Det høres litt politisk ukorrekt ut, men følelsen av eierskap til ideer kan være en stor hindring i kreative samarbeidsprosjekter. Etter dette var det en kjapp løpetur rundt barnehagen og samtaler:

Jeg tror vi trenger ett nytt ord: «kommunisere» -- for vi kom frem til at vi ikke kan snakke med tegninger (de har ikke munn), men de kan peke (jeg tegnet en pekende hånd på et ark og de var enige i at jeg kunne bruke det til å peke med), og de kan vise følelser (jeg ba personalet om å spørre meg hvordan jeg hadde det i barnehagen, og jeg viste en tegning med et smilefjes på – og de var enige i at det funket) – så jeg har lyst til å spørre om tegninger kan kommunisere.
Avatar
ChristerMLB #12
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Jeg holder på å skrive rapporten, og har laget meg en liste over ting jeg har lært:


Konklusjoner, eller hva jeg har lært

15 minutter med samtale er maksimum, barna blir ukonsentrerte og kjeder seg etter dette, og det slutter å være en positiv opplevelse. Barna var rett og slett lei av pratingen. Denne lærdommen tok jeg ikke skikkelig konsekvensene av før på fredagen, og jeg tror dessverre flere av barna allerede da hadde lært seg at disse samtalene er slitsomme og kjedelige.

Hverken jeg eller barna var spesielt flinke til å dømme vanskelighetsgraden til et spørsmål bare ved å lese det. Fargekoding av lappene er noe som krever erfaring.

Selv om det var satt opp syv barn på hver gruppe var det kun 3-6 barn på gruppene denne uka. Det bidro til at de filosofiske samtalene ble mindre aktive enn de kunne vært. Spesielt på fredagen. November er en måned med mye sykdom, og kanskje derfor ikke ideell for dette prosjektet. På den annen side er det, i følge Øyvind Olsholt fra Barne- og ungdomsfilosofene, fullstendig vanlig at barna synes disse tingene er vanskelige i begynnelsen – og denne typen uforutsigbarhet er regelen snarere enn unntaket i barnehager. Her kan det være lurt med mer styrte aktiviteter i bakhånd. En annen måte å ta hensyn til dette ville være å fordele prosjektdagene over lengre tid, da blir det mindre sannsynlig at noen av barna er borte flere prosjektdager på rad.

Hvis noe skal være et premiss for aktiviteten vi skal i gang med, så må jeg bare være ærlig med barna om at jeg vil sette det premisset, ikke late som vi diskuterer oss frem til det, som jeg forsøkte med spørsmålet om farger kan ha følelser. Selv om samtalene skal være dype og filosofiske, så vil det alltid være premisser som må settes på forhånd – noen ganger vil det bare være mer åpenbart enn andre. Det er uansett alltid lurt å være bevisst hva spørsmålene impliserer.

Moralen her er også at konklusjonene som barna kommer til av og til kan komme fullstendig overraskende. Blant annet ble jeg overrasket over holdningen barna hadde til metaforer. Farger har ikke følelser, og vi kan ikke bruke bilder til å snakke med. Konkret og nøyaktig språkbruk er viktig i filosofiske samtaler, så dette var en av flere gode overraskelser.
Dette innlegget er endret den 2011-12-28, 12:57 av ChristerMLB.
Avatar
ChristerMLB #13
Medlem siden Aug 2011 · 25 innlegg · Sted: Bergen
Gruppemedlemskap: Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
Det var bra å ta med ting fra forrige gang, spesielt ting som barna begynte å prate om mot slutten. Men hvis vi har mer eller mindre ubevegelige planer om å snakke om noe helt annet, er det lurt å være bevisst på at pratingen om forrige gang tar tid. 15 minutter går fort!

Eksempler er et viktig verktøy, men for mange eksempler kan vanne ut fokuset. Her handler det om å finne en balanse.

Før ett sånt prosjekt bør jeg finne ut om språk kan være en utfordring for noen av barna, og ta hensyn til det i planleggingen. Noen av barna var stille nesten hele tiden under de filosofiske samtalene fordi de ikke hadde tillit til norskferdighetene sine.

Joggeturen rundt barnehagen var moro, og barna kviknet til. Jeg brukte dette trikset senere i prosjektet også.

De faste «konkretene», grubleren og esken med spørsmål, var populære og motiverende. Til og med de som ikke var spesielt aktive i samtalene ville gjerne hilse på grubleren og trekke fra esken.

Aktivitetene bør holdes i ett stykke. Første dagen hadde jeg først introduksjonen min, og så begynte jeg med den ene gruppa, mens den andre gikk og lekte, de ble ganske utålmodige.

Etter å ha stilt ett spørsmål til noen i gruppa, er det viktig å ta en god tenkepause hvis det ikke kommer ett svar med en gang. «Flyt» er viktig for mange i hverdagslig prating, men det er ikke et hovedmål i filosofiske samtaler.

Det holder med tre barn på et flipboard, den ene gruppen hadde fire, og da var det ikke nok plass til at alle kunne tegne. Kanskje bare to med større barn.

Det viser seg at vi holdt på med disse tingene på toppen av de vanlige samlingsstundene. For et slikt prosjekt tror jeg det kan være en idé å bare ha miniversjoner av de vanlige samlingsstundene. Hvis barna er slitne og lei av å sitte stille fra før av, så kan jeg tenke meg de blir urolige i samlingsstunden etterpå.

I utgangspunktet hadde jeg en plan om å være i barnehagen utenom prosjekttiden også – for å bli kjent med barna. Dette forkastet jeg i begynnelsen. Jeg tror en grunn til at jeg forkastet det, var at jeg ikke følte det var en fornuftig ting å ta såpass godt betalt for. Det burde selvfølgelig ikke hatt noe å si, og jeg tror prosjektet hadde tjent på det. Både fordi jeg kunne blitt kjent med barna, men også fordi jeg kunne blitt kjent med personalet og diskutert fremgangen i prosjektet med dem underveis. Det kunne også vært godt med litt uformell oppvarming før samtalene og aktivitetene.

Når jeg begynte prosjektet var det flere som tipset meg om at jeg burde ha notatblokken klar for å notere ned «gullkorn», små snodige kommentarer, fra barna underveis. Det har det i grunn ikke vært spesielt mye av. En grunn til det kan være at det ikke er noe som oppmuntres under de filosofiske samtalene – forventningen om at barna skal være søte og snodige erstattes med en forventning om at de skal være analytiske og konstruktive.
Avatar
Oyvind (Administrator) #14
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
I svar til innlegg #12
Sitat av ChristerMLB den 2011-12-28, 12:52:
[...] 15 minutter med samtale er maksimum, barna blir ukonsentrerte og kjeder seg etter dette, og det slutter å være en positiv opplevelse. Barna var rett og slett lei av pratingen. Denne lærdommen tok jeg ikke skikkelig konsekvensene av før på fredagen, og jeg tror dessverre flere av barna allerede da hadde lært seg at disse samtalene er slitsomme og kjedelige. [...]

Joda, jeg skjønner jo at du ønsker at barna skal ha det gøy når dere filosoferer, og at det derfor er litt trist når barna tydelig gir uttrykk for at de kjeder seg under samtalen. Vi søker alle trivsel og "engasjement" fremfor arbeid og strev. Likevel tror jeg voksne oftere burde stille seg selv disse spørsmålene:

  • Er det mulig å leve et liv uten slit og kjedsomhet?
  • Hvis ikke, hvem eller hva skal da måtte bære byrden ved å være den eller det som alle identifiserer som "slitsomt" og "kjedelig": skolen? arbeidsplassen? filosofien? Noen må jo påta seg ansvaret...
  • Hva kan være bra med at barna lærer seg at filosofi er slitsomt?
  • Hva er egentlig galt med å kjede seg?
  • Hvorfor er vi redde for kjedsomheten, både for egen del og på andres vegne?

Ifølge ordtaket er det lediggang som er roten til alt ondt, ikke strev og kjedsomhet. For hvis alle voksenpersoner i barnets omkrets gjør alt som står i deres makt for å spare barnet for opplevelsen av kjedsomhet, hvor rustet vil da dette barnet være til å møte livets harde realiteter og utfordringer senere i livet?
Avatar
Oyvind (Administrator) #15
Brukertittel: Dixi et liberavi
Medlem siden Jul 2005 · 813 innlegg · Sted: Eidsvoll
Gruppemedlemskap: Administrators, Members
Vis profil · Lenke til dette innlegget
I svar til innlegg #13
Sitat av ChristerMLB den 2011-12-28, 12:55:
[...] Når jeg begynte prosjektet var det flere som tipset meg om at jeg burde ha notatblokken klar for å notere ned «gullkorn», små snodige kommentarer, fra barna underveis. Det har det i grunn ikke vært spesielt mye av. En grunn til det kan være at det ikke er noe som oppmuntres under de filosofiske samtalene – forventningen om at barna skal være søte og snodige erstattes med en forventning om at de skal være analytiske og konstruktive.

Dette er et poeng som ofte underkommuniseres. Mange tenker på filosofi med barn utelukkende som et arnested for pussige, småsøte kommentarer om livet og verden mens den filosofiske samtalen i realiteten er noe ganske annet. Den innebærer en ransakelse av seg selv i jakten på svar som man ikke har - svar på spørsmål som man ennå ikke har stilt. Denne ransakelsen kan imidlertid føre til at barna produserer helt uventede svar som mange voksne - og barn for den saks skyld - er tilbøyelige til å trekke på smilebåndet av. Poenget er at de søte og underfulle kommentarene ikke er målet med samtalene, men gjerne kan bli en konsekvens av dem (selv om de ikke ble det i ditt tilfelle).
Lukk Mindre – Større + Svar på dette innlegget:
Verifikasjonskode: VeriCode Skriv inn ordet du ser på bildet i tekstfeltet under. (Bare skriv inn bokstavene, små bokstaver er greit.)
Uttrykksikoner: :-) ;-) :-D :-p :blush: :cool: :rolleyes: :huh: :-/ <_< :-( :'( :#: :scared: 8-( :nuts: :-O
Spesielle tegn:
Gå til forum
Ikke logget inn. · Glemt passordet · Registrer
This board is powered by the Unclassified NewsBoard software, 20150713-dev, © 2003-2015 by Yves Goergen
Tid: 2017-11-23, 04:32:38 (UTC +01:00)