Filosofiprosjekt i Helset barnehage i Bærum

av Øyvind Olsholt og Ariane Schjelderup
publisert i Barnehagefolk, nr. 2, 2005

Innledning

Det er lærerikt og morsomt å filosofere med barn – ikke minst fordi barn er svært mottagelige for filosofiske tanker og argumenter (jfr. Schjelderups artikkel i forrige nummer av Barnehagefolk). Vi mener også at filosofisk samtalekunst representerer et vektig alternativ til dagens rådende debatt- og samtalekultur hvor deltagerne ofte er mer interessert i å få gjennomslag for egne interesser og ideer enn å skape fellesskapsløsninger gjennom oppmerksom og kritisk refleksjon. Barn trenger derfor nye kommunikative rollemodeller; de trenger voksne som bevisst gir avkall på besittelsen av kunnskap for derved å opptre desto tydeligere som tilretteleggere og pådrivere i den evige jakten på sannhet, innsikt og erkjennelse.

I denne artikkelen skal vi presentere et opplæringsprosjekt i filosofisk samtalekunst i Helset barnehage i Bærum. Prosjektet har pågått i flere måneder allerede og avsluttes denne våren. Men la oss først fortelle kort hva en filosofisk samtale er.

Den filosofiske samtalen

I en filosofisk samtale leker vi oss med tankene samtidig som vi prøver å hente frem ny innsikt om hva det vil si å være menneske. Til dette formål trengs både kreativitet og kritikk – både hos den voksne og barna. Den voksne stiller kreative spørsmål for å hjelpe barna til å formulere kreative tanker og responser på tanker. Og vi må være kritiske slik at det er mulig å legge til side tanker som etter begrunnelse og argumentasjon viser seg utilstrekkelige.

Samtalen igangsettes og ledes av den voksne som setter barna på nye tankespor dersom de står fast og sørger for at innleggene er mest mulig relevante og logisk sammenhengende. Den voksne er altså ikke selv deltager i samtalen og har heller ingen svar på de filosofiske spørsmålene han stiller til gruppen. Meningen er jo at barna skal «føde» sine egne innsikter og ideer, for slik kan deres holdninger og valg få et bedre fundament enn om de ukritisk overtar produktet av andres tankevirksomhet.

Slike innsikter avhenger av at vi klarer å bevege samtalen fra det konkrete (f.eks. «Ole er slem») til det generelle («hva vil det si å være slem, hvilke typer handlinger er onde og hvilke er gode?»). Hvis vi kun blir værende i eksemplene og fortellingene, fratar vi tanken sjansen til å konstruere mer omfattende påstander og hypoteser. Og det er synd, for det er dette tanken vår er skapt til! Tanken søker det almene, vil generalisere og abstrahere. Også hos barn – ihvertfall fra 4-5 år – er denne tilbøyeligheten sterkt tilstede, og som voksne har vi et ansvar for å gi dem en mulighet til å utfolde og dyrke denne menneskelige tilbøyeligheten.

Men det at samtalen har det almene og generelle for øyet, betyr ikke at den må fortone seg som fjern eller uvirkelig. Spørsmålene har alltid et konkret utgangspunkt (fortellinger, øvelser, erfaringer osv.), og vi oppmuntrer hele tiden barna til å belyse spørsmålene med eksempler og erfaringer. Terskelen for deltagelse er derfor som regel lav. På den annen side forventer vi av deltagerne at de begrunner sine synspunkter, og er villig til å gå i dialog om dem.

Når vi samtaler filosofisk, prøver vi å sette våre personlige følelser og interesser til side. Hvis vi er for opptatt med vårt eget, blir det vanskelig å nå ny erkjennelse. At noe er en erkjennelse, betyr jo at den gjelder for mange, kanskje for alle mennesker – ikke bare for meg. Omtanke og tilsidesettelse av selviske motiver er derfor viktige stikkord i filosofiske samtaler. Samtalene kjennetegnes ved gjensidig nysgjerrighet, respekt og lytting, samt ved at deltagerne forholder seg saklig til alle innspill. Holdningene som her oppøves smitter gjerne over på det sosiale fellesskapet blant deltagerne også utenfor samtalesituasjonen. Dette er bl.a. blitt bekreftet i forbindelse med innføringen av filosofiske samtaler i Kongsgård barnehage i Kristiansand.

Prosjektet i Helset barnehage

Bakgrunn

Vi har arbeidet med filosofering med barn siden slutten av 90-tallet. Den gang gjennomførte vi ukentlige samtaler med barn i to barnehager i Oslo over åtte uker. Utgangspunktet her var eventyret om Petter Kanin. Var Petter en tyv siden han stjal gulrøtter fra herr Gregersen? Var herr Gregersen slem som puttet Petters far i stuingen? Bør barn gjøre som foreldrene sier? Vi hadde mange og spennende samtaler med 5-åringene i disse ukene.

Men det var ikke før i 2003 vi fikk anledning til å gjennomføre et opplæringsprosjekt i en barnehage (Kongsgård barnehage i Kristiansand), hvor personalet selv tok ansvar for å igangsette og gjennomføre samtaler med barna. Prosjektet i Helset barnehage har for en stor del hentet sin mal fra Kristiansand-prosjektet.

Målsettinger

Helset-prosjektet har to hovedmålsetninger:

For å nå disse målsetningene gjennomfører vi opplæring av personalet, observasjon av praksis og felles utprøvning av samtalestrategier. I tillegg har barnehagen invitert andre med relevant erfaring innen det å arbeide med prosjekt. Fylkesmannen i Oslo og Akershus dekker utgiftene til filosofer, Bærum kommune dekker barnehagens ekstrautgifter (deltagelse på kurs, rapportskriving m.m.).

Gjennomføring

Forankring

Helset barnehage er forholdsvis stor. Så selv om prosjektdeltagerne bare skulle utgjøre en gruppe på 5-6 personer, var det viktig at prosjektet ble forankret og fikk støtte blant barnehagens personale som helhet. Vi begynte derfor prosjektet med et forberedende møte hvor alle de ansatte i barnehagen var invitert. Her ga vi en presentasjon av hva filosofiske samtaler med barn går ut på og hva vi ville gjøre i dette prosjektet. Møtet ble lagt til barnehagens planleggingsmøte i august.

Prosjektdeltagerne var ivrige etter å komme igang, og vi gav dem derfor «hjemmelekse»: de skulle observere sin egen bruk av ordet «hvorfor» sammen med barna, og de skulle prøve å gjennomføre en filosofisk samtaleøvelse med en gruppe barn.

Opplæring

Selve prosjektet begynte med et felles introduksjonskurs for prosjektets deltagere. Kurset var praksisrettet, og hadde som hensikt å gi deltagerne nok bakgrunn til at de selv kunne begynne med filosofiske samtaler med barna. Dette kurset ble avholdt i november 2004.

Samtaler og oppfølging

Ryggraden i prosjektet er barnehagepersonalets egne filosofiske samtaler med barna. Disse samtalene bør foregå jevnlig, f.eks. en gang i uken med hver gruppe. I Helset markerer de overfor barna at de skal ha filosofisk samtale ved å sette på en egen musikk før de setter seg i gruppe.

Filosofene besøker barnehagen tre ganger i løpet av prosjektperioden. Vi er da i barnehagen en hel arbeidsdag for å ha filosofiske samtaler med barn, og overvære og kommentere filosofiske samtaler med barn ledet av en av barnehagens personale. Besøkene avsluttes med en evaluerings- og veiledningssamtale med prosjektdeltagerne. Her er det også mulighet for å fordype seg innen ønskede temaer.

Deltagerne får utlevert materiale og oppgaver som de kan arbeide med mellom besøkene, både for egen fordypning og til praktisk bruk under samtaler med barna. De blir også oppfordret til å sette seg inn i litteratur innen området (se www.buf.no).

Prosjektet avsluttes med et heldagsseminar hvor vi bl.a. gjennomgår materialet deltagerne har arbeidet med og evaluerer de erfaringene de har gjort seg. Det vil også bli anledning til å trene seg i filosofisk samtaleteknikk og gå noe dypere inn i relevant teori.

Eksempler fra samtaler i barnehagen

Hanen og diamanten I

Da vi startet med filosofering med barnehagebarn, prøvde vi å la barna bestemme temaet ved avstemning. Men da ble de som ikke fikk snakke om sitt tema sure. Vi har derfor gått bort fra å la såpass små barn avgjøre temaet ved avstemning. Isteden forbereder vi et tema, f.eks. forteller vi en historie, som vi stiller filosofiske spørsmål til. Slik får barna interesse for temaet uten at et bestemt tema må velges av gruppen.

Under våre demonstrasjonssamtaler på Helset, brukte vi en fortelling om hanen som rotet i jorden og fant en diamant. Men hanen sparket diamanten avgårde: han var skuffet fordi det ikke var en fet mark eller noe annet snadder. «For det som er verdifullt for noen, er verdiløst for andre.»

Flere av barna syntes hanen var dum, og en av jentene sa at hun ville ha blitt glad for diamanten fordi den er pen. Var det andre ting de ville blitt glade for å finne? Det var iallefall én ting de ikke ville bli glade for å finne, nemlig skitt. Grunnen var at de da ville bli skitne (som vi husker: i en filosofisk samtale begrunner vi påstandene våre). Og når man er skitten, blir man stygg. Ingen av barna ville være stygge, for hvis man er stygg, kan man bli ertet. De som erter tror nemlig at de som er stygge også er slemme. Men, mente barna, dette er ikke alltid sant: man er ikke nødvendigvis slem fordi man er stygg.

Men på grunn av denne dumme misforståelsen er det altså viktig å holde seg ren! Så vi spurte om de ville blitt glade dersom de fant såpe, da kan de jo vaske seg. Gitt deres tidligere resonnement, måtte de innrømme at det ville de. Og ikke bare for å vaske seg selv; selv den peneste diamant blir stygg dersom den er skitten. Såpen kunne derfor komme godt med.

Hva om de hadde funnet en skattekiste – hadde de vært glade for det? Ja, hvis det var penger i den, ellers ikke. Men så er det et barn som rekker opp hånden og forteller at hun hadde blitt glad uansett, såfremt det var en pen kiste. Da først dette ble nevnt, var det flere som var enige, for de ville også gjerne ha pene ting. I tillegg kan den vise seg å være nyttig: vi kan legge hemmelige ting i den, eller andre ting vi vil spare på.

Barna var dermed kommet frem til to gode grunner til å ville ta vare på noe man finner: at de er pene og at de kan brukes til å ha noe i.

Vi undersøkte videre hva det egentlig går an å finne. Kan man f.eks. «finne» et tre? Eller himmelen? Barna nevnte flere ting som vi kan «finne»; maur, mus, kaniner og elefanter. De store tingene kan vi ikke ta med oss, men er det riktig å si at vi «finner» dem når de er store? Eller er det bare ting vi kan bære med oss som kan «finnes»? Dette var det ikke lett å finne ut av. Dessuten viste det seg at noen store ting, som hester og elefanter, går det også an å ta med seg.

Hanen og diamanten II

Selv om vi forbereder et tema, så vet vi aldri hvordan en samtale kommer til å utvikle seg. Så da vi skulle samtale med en annen gruppe barn med utgangspunkt i samme fortelling, ble det en helt annerledes samtale. Her kom vi aldri så langt som til å snakke om hverken hva det går an å finne eller om hva vi ville blitt glade for å finne. Vi brukte isteden lang tid på å klargjøre to synspunkter. Det var nemlig en deltager som syntes hanen var lur som kastet fra seg diamanten: han hadde jo ingen bruk for den. En annen deltager mente at hanen ikke var lur.

Deltagerne brukte lang tid på å tydeliggjøre synspunktene sine, og vi hadde flere runder med håndsopprekning, hvor de andre barna viste hvem de var enig med. Mange ombestemte seg underveis, og syntes det var vanskelig å gi uttrykk for at de hadde meninger uavhengig av de andre barna. Dessuten var det også vanskelig å få med seg hvilke valgalternativer det stod mellom.

Denne samtalen artet seg med andre ord først og fremst som en trening i det å klargjøre et synspunkt og det å stå frem med sin egen mening.

Bursdagsønsker

Som nevnt hadde vi gitt personalet i oppgave å gjennomføre en samtale med en gruppe barn. De skulle her ta utgangspunkt i en øvelse om bursdagsønsker (materiale til denne øvelsen ligger under faget KRL på www.skoletorget.no). Øvelsen går ut på å plassere bilder av gjenstander og fenomener etter hvorvidt de går an å ønske seg til bursdag eller ikke. Barna trekker lapper med bilder, og må så plassere dem. Plasseringen må begrunnes. Her er hva noen av lappene viste og begrunnelsen for hvor barna ville plassere dem:

Kategorisering er en hovedstrategi i filosofien. Trening i å legge merke til hva som gjør forskjellige gjenstander og fenomener til akkurat det de er, hva de har til felles med tilsvarende gjenstander og hva som skiller dem fra andre, gir tanken et bedre verktøy når vi ønsker å tenke klart. Dessuten kan vi trekke generelle slutninger fra begrunnelsene barna gir (noe vi kan gjøre barna oppmerksomme på underveis i samtalen).

Fra disse barnas begrunnelser er det f.eks. nærliggende å trekke den slutning at en gave bør:

Alt i alt en bra start på en definisjon av begrepet gave.

Lyst til å filosofere i din barnehage?

Hvis du vil vite mer om filosofering med barn i Norge, kan du besøke våre nettsider www.buf.no. Her står mye å lese om våre og andres erfaringer, og her er relevante artikler og forslag til litteratur. På vårt andre nettsted, www.skoletorget.no, finner du filosofisk tilrettelagte ressurser for grunnskolen, og materialet for de yngste trinnene kan lett overføres til barnehagen.

For dem som ønsker å etterutdanne seg innen filosofering med barn, finnes det nå EVU-kurs for lærere, både ved Høgskolen i Oslo og Universitetet i Oslo. Disse kursene egner seg også for barnehageansatte. Se www.buf.no for mer informasjon om dette.

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 12:03.