Våre to norske deltagere poserer foran olympiadeplakaten bærende på den olympiske ild! [Større bilde]

Den 14. internasjonale filosofiolympiade, Cosenza, Italia – 14.-18. mai 2006

Årets olympiade var lagt til den sydligste delen av Italia, til universitetsbyen Cosenza i landskapet Calabria. Iår var det i overkant av 40 deltagende ungdommer fra følgende land: Argentina, Østerrike, Bulgaria, Korea, Estland, Finland, Tyskland, Japan, Hellas, Israel, Italia, Norge, Polen, Romania, Slovenia, Sveits, Tyrkia, og Ungarn.

Årets to norske deltagere var Liv Anna Lindmann fra Foss videregående skole (Oslo) og Samir Færevik Aarab fra Oslo Handelsgymnasium. Med på turen var også filosofi- og gymlærer Thor Steinar Grødal, Liv Annas lærer i filosofi valgfag på Foss. Denne reportasje er basert på bilder og beretninger fra årets to norske deltagere: Liv Anna og Samir. Alle billedtekster er ved Liv Anna Lindmann.

Det dreier seg altså om en konkurranse i filosofi?

Vel, skrivekonkurransen dreier seg om å forfatte et kort essay med utgangspunkt i et sitat fra filosofiens historie. Den som i løpet av fire timer skriver det beste essayet, vinner olympiaden. Deltagerne fikk fire forskjellige sitater å velge mellom. Sitatene ble gjengitt på engelsk, tysk og fransk, og regelen var at deltagerne ikke fikk lov til å skrive på sitt eget morsmål. Denne gangen kunne deltagerne velge mellom følgende sitater (her gjengis de engelske oversettelsene, med mine norske oversettelser):

Themes for 14th International Philosophy Olympiad

I

For a large class of cases—though not for all—in which we apply the word "meaning" it can be defined thus: the meaning of a word is its use in the language.

(For et stort antall av de tilfeller hvor vi benytter ordet «betydning» – skjønt ikke for alle tilfeller – kan ordet defineres slik: Et ords betydning er dets bruk i språket.)

Ludwig Wittgenstein, Philosophical investigations, #43

II

The philosophers have only interpreted the world in various ways; the point, however, is to change it.

(Filosofene har bare fortolket verden på forskjellige måter; poenget er imidlertid å forandre den.)

Karl Marx, Thesen über Feuerbach, XI

III

To know a thing we must love it, and to love a thing we must know it.

(For å kjenne en ting, må vi elske den, og for å elske en ting, må vi kjenne den.)

Kitaro Nishida, An Inquiry into the Good

IV

In short, the actions of man are never free; they are always the necessary consequence of his temperament, of the received ideas, and of the notions, either true or false, which he has formed to himself of happiness; of his opinions, strengthened by example, by education, and by daily experience.

(Kort sagt er menneskets handlinger aldri fri; de er alltid nødvendige konsekvenser av dets temperament, av de ideer det har mottatt, og av de forestillinger om lykke, sanne eller falske, som det har dannet seg; av dets oppfatninger styrket av eksempler, utdannelse og daglige erfaringer.)

Paul-Henry Dietrich Holbach, System of Nature, transl. H. D. Robinson, Batoche Books, Kitchener 2001, p. 104 (chapter XI: Of the System of Man's Free Agency)


Søndag 14. mai kom vi frem til Cosenza, og på ettermiddagen var det tid for parade ned hovedgaten i byen. Vi ble utstyrt med flagg, og fikk politieskorte og korps som følge. [Større bilde]

Såmenn ingen enkel oppgave, ikke minst når vi vet at deltagerne er ungdommer, kun har fire timer til rådighet, savner tilgang til hjelpelitteratur, og er tvunget til å skrive på et fremmedspråk. For overhodet å kunne produsere en meningsfull tekst under slike omstendigheter, forutsetter det at ungdommene har tilegnet seg betydelig filosofisk ballast på forhånd. Våre norske deltagere stilte da heller ikke uten filosofifaglige forutsetninger: Både Liv Anna og Samir har hatt filosofi valgfag på videregående det siste året, og begge er meget engasjert i historie, samfunnsspørsmål og filosofisk refleksjon.

Begge de norske deltagerne valgte oppgave IV: sitatet fra den fransk-tyske opplysningsfilosofen Paul Henri Holbach som er kjent for sin nokså grovkornede materialisme og ateisme. I sitatet hevder han i tråd med dette en streng determinisme, dvs. at mennesket er grunnleggende ufritt. Alle våre handlinger – som vi selv gjerne tenker er fritt bestemt av oss selv – kan tilbakeføres til indre og ytre krefter som alltid virker i oss og på oss. Vi kan aldri ta full styring over disse kreftene, men må derfor anerkjenne vår stilling som en mekanisk brikke i tilværelsens og begivenhetenes spill.

Begivenhetsrike vårdager i Italia

Søndag 14. mai 2006


Vi endte opp på torget i byen (en av de mange piazzas), og her var det presentasjon av hver delegasjon og hvert land. Her ble også «den olympiske ilden tent» etter å ha paradert ned gaten med den. [Større bilde]

De italienske arrangørene hadde virkelig slått på stortromma for å ønske de internasjonale delegatene velkommen. Det vanket parade gjennom hovedgaten i Cosenza med flaggborg, korps og politieskorte. Paraden endte på bytorget med ytterligere ståk og stas.

Den lokale kokkeskolen hadde fått i oppdrag å lage kveldens middag, men allerede første dagen viste det seg at det italienske organiseringstalent levde opp til sitt noe frynsete rykte. Den ene timen gikk etter den andre, og til slutt var det ikke annet å gjøre enn å dra på restaurant. Iallefall var det dette våre norske delegater valgte å gjøre. Kokkene hadde visstnok senere blitt fornærmet, men en slik mulig konsekvens av restaurantvalget var tatt høyde for og funnet mindre viktig av våre sultne norske filosofer.

Mandag 15. mai 2006


Det ble mye venting før prøven på mandag morgen. Men tiden kunne brukes til å snakke og bli kjent med nye folk, bl.a. var den tyske læreren og den amerikanske professoren veldig hyggelige. [Større bilde]

Mandagen var dagen for filosofikonkurranse! Deltagerne kom seg til byens universitet – Università della Calabria – i god tid før kl. 09.00 da oppgavene skulle bli utdelt. Men selv på denne viktige dagen, ble det mye venting for de lettere nervøse kanditatene grunnet dårlig organisering. Ikke før kl. 11.00 kom de igang med prøven. Alle satt i et stort seminarrom og skrev på hver sin PC (unntatt Liv Anna som av en eller annen grunn fikk privilegert eneplass på rektors kontor!).

De ytre omstendighetene under prøven var langt fra ideelle: Det var svært varmt i lokalet (jf. de åpne vinduene på bildet), og de ble også temmelig sultne etterhvert. De hadde jo kommet igang to timer for sent. Etterat prøven var over, viste det seg at universitetskantinen var stengt. Så fikk de altså selv erfare – som de hadde kunnet lese det hos Holbach – å bli ufrie brikker i (de italienske) begivenheters spill!

Vurderingskriterier


Prøven ble gjort på fire timer, og alle fikk tilgang på datamaskin i et seminarrom på universitetet i Cosenza. Alt ble anonymisert for å sikre en nøytral sensur. [Større bilde]

I statuttene for Filosofiolympiaden leser vi at følgende kriterier skal gjelde for vurderingen av essayene:

Her er det to ting jeg vil kommentere. For det første at argumentasjonen skal være «overbevisende». Alle som husker noe fra antikkens filosofihistorie vil vite at at det var sofistenes oppgave å overtale, å få de andre til å mene det jeg vil at de skal mene, mens Sokrates var den som søkte å overbeviste sine tilhørere ved hjelp av argumentets egen kraft og gyldighet. Dette kriteriet kan derfor tolkes som en henvisning til den sokratiske samtalekunst. Sokratisk begrepsanalyse blir her indirekte idealet for essayforfatterne.

For det andre er det et uttalt kriterium at kanditatene skal utvise «filosofisk kunnskap». Det er noe uklart hva som egentlig ligger i dette begrepet, men det følgende er idetminste en mulig tolkning: Det er ikke nok at kanditatene kan reflektere originalt og selvstendig over et oppgitt filosofisk emne, refleksjonen skal også knyttes til relevant kunnskap om tenkere og ideer fra filosofiens historie. Dette er ingen dikterkonkurranse, heller ingen ren ferdighetstest, men en prøve på at kandidatene har tilegnet seg nødvendige filosofihistoriske kunnskaper. Hvis tolkningen medfører riktighet, må dette sies å være et interessant kriterium i en tid hvor håndfast kunnskap ofte nedprioriteres til fordel for metoder og læringsstrategier av vekslende kvalitet.

Etter skrivekonkurransen: avslapning med kunst


Vel ferdig med prøven fikk vi omvisning i gamlebyen til Rende som lå idyllisk plassert oppå en liten åskam. Vi fikk omvisning i gamle kirker fra 1500-tallet, og en flott omvisning i et kunstgalleri som hadde samlet et utplukk av kjente og ukjente malere. Mye samtidskunst og veldig flott. [Større bilde]

På toppen av en ås på nærmere 500 m.o.h. – bare noen kilometre fra Cosenza – ligger den lille byen Rende. Dette var målet for bussutflukten mandag ettermiddag. Her fikk deltagerne oppleve en kunstutstilling med både gammel italiensk kunst og samtidskunst laget av lokale kunstnere. Her var bl.a. utstilt oljemalerier, tegninger og mosaikk. Kunstsamlingen var visuelt sett imponerende, skjønt det var et skår i gleden at guiden bare snakket italiensk, og at oversettelsen til engelsk var svært mangelfull. På kvelden gikk turen til en lokal pizzarestaurant.

Tirsdag 16. mai 2006

Tirsdagen startet med en «konferanse» om den historiske epoken som denne regionen av Italia kanskje er aller mest kjent for: Magna Grecia. Konferansen hadde fått tittelen: «Fornuftens og kulturens fødsel i Magna Grecia». Magna Grecia er navnet på den kolonisering Hellas gjennomførte på 600- og 700-tallet f.Kr. av det sydlige Italia. Koloniseringen medførte en storartet oppblomstring av kultur, filosofi, økonomi og samfunnsliv som har satt varige spor etter seg i historien. I filosofisk sammenheng er det særlig verdt å merke seg at både Pythagoras og Parmenides virket her som en følge av oppblomstringen i regionen – og begge dannet filosofiske skoler som bl.a. Platon hentet stor inspirasjon fra.


Onsdagen tilbragte vi sammen med de greske, sveitsiske og israelske deltagerne. Dette er et lite samlingsbilde. [Større bilde]

Våre norske delegater fant imidlertid hele konferansen så drepende kjedelig at de isteden valgte å ta seg en tur på stranden sammen med de israelske og greske (!) deltagerne som også fant konferansen uinteressant. Nå var det vel ikke temaet i seg selv som kjedelig, men snarere måten temaet ble presentert på. Diskusjonene opplevdes som tekniske og faginterne, og derfor som irrelevante for utenforstående. Det hører med til historien at de israelske jentene senere fikk kjeft fordi de hadde tatt med seg de to nordmennene på stranden.

Onsdag 17. mai 2006


Onsdagen var det utflukt til Sicilia. Klokken 08.00 satt vi klare i bussen som skulle vise seg å gå først kl. 10.00. Først dro vi til Reggio di Calabria, en by hvor det gikk ferge til Messina. [Større bilde]

Onsdag var den store reisedagen. En 5-6-timers busstur bragte deltagerne til hjertet av Magna Grecia: Reggio di Calabria på sydspissen av den italienske halvøy og til øya Sicilia. Våre norske deltagere hadde ikke glemt at dette også var Norges nasjonaldag, og gikk derfor dagen i møte med en ekstra porsjon oppstemthet. Dagens skulle imidlertid totalt sett vise seg å bli noe skuffende. På bussen ble de foret med nok et uinspirerende foredrag om Magna Grecia, og da de vel hadde kommet frem til Reggio di Calabria, og var spente på å få oppleve den sagnomsuste «mafiaøya» Sicilia, viste det seg at de kun fikk 30 minutter til rådighet! Dette fordi det nok en gang hadde blitt kluss i det italienske organiseringsmaskineriet. Dagen ble avsluttet med museumsbesøk og pressekonferanse i Reggio.


Fra Reggio di Calabria tok vi ferge ut til Sicilia. [Større bilde]

Ancient Magna Greece is the name of the territories of southern Italy colonised by the Greeks from the beginning of the last decades of VIII century BC. The meaning of the term "Magna Greece" in the ancient times seems to refer either to the largest territorial extension of this area of the Greek world in comparison with the poorest mother land, or, probably, also to the splendour achieved, in every field of the culture, from the rich cities risen in this area of the Mediterranean West. The term indicated, under the geographic profile, the southern area of the Italian peninsula, where the Greek colonies along the Tyrrhenian and Ionian coasts rose, except the territories of Sicily.

[Fra heftet «Walking through Magna Graecia» som alle deltagerne fikk utdelt.]


For å få maks utnyttelse av de 30 minuttene vi hadde til rådighet på Sicilia, hang vi oss på italienerne. Sammen tok vi en privat sightseeingrunde og smakte på lokal mat. Dette er en av de italienske jentene. [Større bilde]

The National Archaeological Museum of Magne Grecia in Reggio Calabria (aka Piacentini Palace) is considered, after the museum in Berlin, the greates and most important museum that keeps the archaeological finds of Magne Grecia. It has been gradually enriched by many finds, the result of the several excavations carried out from the Archaeological Monuments and Fine Arts Office of Calabria. Today the new Calabrian archaeological finds are not put together, but they are exhibited in those archaeological places where their discovery has allowed to prepare small local museums (Crotone, Locri, Roccelletta di Borgia, Sibari, Vibo Valentia).

[Fra heftet «Walking through Magna Graecia» som alle deltagerne fikk utdelt.]


Tilbake fra Sicilia var det gjort istand pressekonferanse med ledelsen og et par «mafiosos» som hadde gitt konkurransen økonomisk støtte. En av dem spanderte middag på en av byens mer fancy restauranter, og etter det dro vi tilbake til Cosenza. [Større bilde]

Torsdag 18. mai 2006


Torsdag var siste dag og tid for premier og avslutning. Hverken jeg eller Samir kom blant de beste, men det gjorde ingenting etter den flotte uken vi hadde opplevd. Vi fikk diplom og medalje, og etterpå var det buffet og farvel til mange av de vi var blitt kjent med. [Større bilde]

Torsdag var avslutningsdag, selv om mange av deltagerne ikke reiste hjem før på fredagen. Dette var dagen for premieutdelingsseremoni. Seremonien ble holdt i Sal Tokyo i museet i Rende som de hadde besøkt på mandagen. Her ble alle delegater fra alle land kalt opp etter tur. Alle fikk et diplom og en liten krukke. En deltager fra Tyrkia vant førstepremien, andreplassen gikk til Polen, mens Finland sikret seg tredjeplassen. Disse tre mottok større krukker enn de andre samt mindre pengepremier. Størst beløp gikk til vinneren av den italienske nasjonale konkurransen som ble avviklet helgen før: Vedkommende mottok her 500 Euro.

Det ble altså ingen olympisk heder og ære på de norske deltagerne denne gang. Men det spilte da heller ingen rolle. For Liv Anna og Samir var poenget med dette oppholdet først og fremst å bli bedre kjent med de andre deltagerne. Gleden dette ga dem kunne heller ikke den til tider sviktende italienske organiseringen komme i veien for. Under avslutningsevaluering viste det seg forresten at italierne i liten grad var villige til å beklage all den dårlige organiseringen underveis. Isteden ble det forsøkt unnskyldt og bortforklart. Altså et lite minus i margen der for et ellers strålende og utbytterikt arrangement.

Les mer om IPO 2005/2006 på buf.no

Aktuelle eksterne lenker

Til slutt: diplomet – beviset på gjennomført olympiade

Filosofiolympiader omtalt på buf.no

Siden opprettet: 20.07.06. Sist endret: 22.08.13 11:18.