Rapport fra seminaret «Filosofi i skolen»

1. mars 2000

Det er grunn til å presisere at dette ikke dreier seg om en vanlig, kjedelig rapport, men om en skriftlig versjon av de innleggene som ble holdt på seminaret. Og siden det var meget spennende innlegg som ble holdt her, ser vi virkelig frem til denne utgivelsen.

Rapporten vil foreligge for salg fra midten av mars, men kan allerede nå bestilles gjennom Barne- og ungdomsfilosofene. Priser får vi komme tilbake til. Send oss en e-post hvis du er interessert, så holder vi deg underrettet! I mellomtiden bringer vi her forordet fra boken som forteller nærmere om form og innhold.

Forord

Den 11. og 12. november 1999 ble det avholdt et internasjonalt seminar om barn og filosofi. Høyskolen i Oslo og Filosofisk prosjektsenter sto som arrangører og seminaret ble avholdt på Høyskolen. Seminarets sentrale foredragsholder var den anerkjente amerikanske forfatteren og filosofen Gareth B. Matthews som gjestet Norge og Skandinavia for første gang. Andre foredragsholdere var den danske læreren, barnefilosofen og forfatteren Per Jespersen og den svenske filosofen Ragnar Ohlsson, sistnevnte fra Stockholm Universitet. Norske foredragsholdere var Kristin Emilie Willumsen fra Universitetet i Tromsø samt Ariane Schjelderup og øyvind Olsholt, begge tilknyttet Filosofisk prosjektsenter i Oslo (felles innlegg). Paul Opdahl, Universitetet i Tromsø, og John Richard Sageng, Filosofisk prosjektsenter, kommenterte innleggene til Matthews og Jespersen.

I dette heftet bringer vi innlegg fra de fem hovedforedragsholderne. Disse innleggene samsvarer i det store og hele med foredragene som ble holdt på selve seminaret med følgende unntak:
(1) Jespersens innlegg A coky man er hentet fra hans hjemmesider på Internett («VisioNaivity» – http://home12.inet.tele.dk/fil/) og inntas i dette heftet etter spesiell anmodning fra forfatteren,
(2) Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholts innlegg Filosofi som en integrert del av den norske skolehverdag er forkortet og omarbeidet og har her fått tittelen Filosofi i skole og samfunn.

I Philosophy as Child's Play gir Gareth B. Matthews en omstendelig redegjørelse for sitt grunnsyn på barn og filosofi og trekker i denne forbindelse inn og kommenterer flere sitater fra barnelitteraturen, egne bøker samt artikler og nedskrevne samtaler han og andre har hatt med barn i ulike grupper. Matthews viser i dette innlegget ikke bare sin allsidighet som filosof og samtalekunstner, men også hvor veltalende et forsvar for barns menneskelige og filosofiske egenart kan artikuleres.

Per Jespersen lar oss i A coky man ta del i samtaler han har hatt med en ungdom ved navn Michael, et «problembarn» sett med skolens og samfunnets øyne. Samtalene foregår da heller ikke i klasserommet, men ved strandkanten i solnedgngen og på en koselig gammel kafé hvor de begge ynder å drikke mengder med cola. Innimellom referatene fra samtalene gir Jespersen oss et engasjert innblikk i sitt syn på filosofi, barn og samfunn.

I sitt innlegg Farorna med filosofi med barn argumenterer Ragnar Ohlsson for at filosofi for barn ikke må bli ensbetydende med nihilisme og relativisme, dvs. man må ikke gå i den felle å tro at i filosofien er det ene synspunktet like godt som det annet fordi ingen likevel har svarene, dvs. kjenner sannheten. Skolens oppgave må være å problematisere også slike forestillinger, mener Ohlsson, og hjelper oss på vei her med en analyse av begrepene «toleranse», «skeptisisme» og «nihilisme».

Kristin Emilie Willumsen beskriver i sitt innlegg et forsøk med en fjerdeklasse i Tromsø høsten 1998. Målet med forsøket var å gjennomføre filosofiske samtaler med barn med utgangspunkt i flere forskjellige typer tekster, bl.a. litterære tekster (f.eks. Den lille prinsen av Saint Exupery) og spesielt tilrettelagte/pedagogisk-filosofiske tekster (f.eks. Kniven av Philip Guin). Willumsen beskriver her ikke bare hvordan prosjektet ble forberedt og gjennomført, men gir også en grundig evaluering og oppsummering av prosjektet. Viktige betingelser for vellykkede filosofiske samtaler er at man begynner med de pedagogisk tilrettelagte tekstene, at rammebetingelsene er så gode som mulige (lokale, tidspunkt o.l.) samt at lærere og elever er trygge på hverandre og er mest mulig fortrolig med den nye samtaleformen.

Avslutningsvis hevder Ariane Schjelderup og øyvind Olsholt i artikkelen Filosofi i skole og samfunn at det er uheldig om filosofi blott reduseres til et fag blant andre fag i skolen. Filosofien bør først og fremst bevirke en indre bevegelse i retning av selverkjennelse og valg, både hos voksen og barn. Videre påpekes at samfunnets økende profesjonalisering og kommersialisering vanskeliggjør den voksnes åpenhet i forhold til barnets filosofiske verden – selv om det motsatte noen ganger kan synes å være tilfelle.

Med disse innledende ord ønsker vi god lesning og håper at nye filosofiske samtaler med barn og ungdom vil se dagens lys i kjølvannet av lesningen.

Eidsvoll, 2000
Øyvind Olsholt

Siden opprettet: 01.03.00. Sist endret: 09.10.06 13:02.