Bokprosjekt: Filosofiske samtaler med barn

3. februar 2001

Det følgende er utdrag fra den stipendsøknaden vi skrev til Norsk Faglitterær Forfatterforening (NFF) ifjor høst. Og det er altså dette prosjektet vi nå er tildelt stipend for. Vi anslår at boken vil bli utgitt mot slutten av 2001 eller begynnelsen av 2002.

Den filosofiske samtalen

Et meningssøkende vesen som mennesket trenger den filosofiske samtalen. Gjennom samtalen utvikles og stimuleres man som menneske – etisk, kreativt og intellektuelt. Også barn er meningssøkende vesener – og i en viss forstand mer enn voksne ettersom verden ennå er ny for dem. Å samtale filosofisk med barn er å gi barna hjelp til å formulere og utforske sine egne tanker og refleksjoner om tilværelsen og virkeligheten. Ved å samtale over filosofiske begreper som rett og galt, liv og død, sannhet og løgn, gis såvel barn som voksen en mulighet til å leve ut sin naturlige søken etter mening og innhold i livet. Forutsetningen er at den voksne trer tilbake i samtalen, er den undrende, den som selv ikke vet – men som ønsker å vite.

Prosjektet

Vi utga ifjor, sammen med Beate Børresen, den første boken på norsk om filosofi med barn (Filosofi i skolen, Tano Aschehoug 1999). Her viser vi hvordan man kan legge til rette for og gjennomføre filosofiske samtaler med barn. Av forskjellige grunner ble denne boken rettet spesielt mot lærere og lærerstudenter. Men vi skrev den slik at den skulle kunne leses og brukes av alle som har med barn å gjøre. Filosofi i skolen ble derfor en bok med et bredt potensiale, men med et snevert nedslagsfelt.

Tidlig vokste det derfor frem et ønske hos oss om å skrive en ny, tilsvarende bok, men denne gangen rettet mot et alment publikum – fortrinnsvis foreldre. Det er denne boken vi nå søker om støtte til å skrive. Vi er forøvrig blitt oppfordret av fagpersoner, både i og utenfor forlaget, til å skrive en slik bok (vedlegger utviklingsavtale med Aschehoug). Pr. idag foreligger ikke noen annen bok på norsk om filosofiske samtaler med barn (bortsett fra Filosofi i skolen).

Den nye boken vil således videreutvikle temaer fra Filosofi i skolens del I som omhandler den filosofiske samtalen og dens forutsetninger. Men det er nå viktig for oss å få frem at filosofiske samtaler med barn og ungdom ikke bør begrenses til klasserommet. Filosofiske samtaler innebærer i våre øyne ikke først og fremst en ny form for pedagogikk, men utgjør i sin kjerne en helt ny innstilling til hva det vil si å samtale og tenke i et fellesskap, til hva det vil si å være et sosialt vesen.

Vi vil i stor grad benytte oss av eksempler fra vår egen erfaring og knytte tankerekkene opp til utvalgte tenkere og ideer fra filosofiens historie.

Bokens innhold

• En innledende del hvor vi setter lupen på våre idealer og vår praksis. I hvor stor grad er det overensstemmelse mellom våre idealer (det vi forsøker å lære barna) og våre handlinger (det vi viser dem gjennom våre egne liv)? Er et slikt samsvar overhodet mulig?
• Dernest en filosofisk undersøkelse av forholdet mellom voksen og barn. Vi vil her ta for oss barnet og barndommens betydning for den voksne (bl.a. om barnet som den som påkaller bevisstheten om de filosofiske spørsmål), den voksnes betydning for barnet (den voksne som eksempel) og barn og voksnes virkelighetsbilde og selvforhold. Vi vil også ta opp spørsmålet om barn og voksne er likeverdige og stille kritiske spørsmål ved vårt forhold til det å få barn.
• Så en grundig presentasjon av den filosofiske samtalen. Vi vil her forklare hvordan den filosofiske samtalen hører hjemme overalt hvor voksne og barn er sammen, og redegjøre for hva som kjennetegner en filosofisk samtale til forskjell fra andre former for samtale. Vi vil gi praktiske råd for hvordan man kan legge til rette for og gjennomføre filosofiske samtaler med egne og/eller andres barn. Vi er dog kritiske til en overdreven tro på filosofiske samtaler som løsningen på hjemmets, skolens og samfunnets problemer.
• Etter dette ønsker vi å levere et perspektiv på hva det vil si å leve som en filosof og hva som kjennetegner filosofens blikk: hva «ser» egentlig filosofen i et annet menneske som andre ikke ser, og hvilken betydning har det for et menneske hvilke øyne det blir sett med? Finnes det noe hos den andre som kan hjelpe meg til å oppdage meg selv?
• Til slutt vil vi vise hvordan de samme holdninger og regler som gjelder for den filosofiske samtale også kan benyttes i ikke-filosofiske kontekster, f.eks. i samtaler rettet inn mot løsningen av praktiske spørsmål som man støter på i hverdagen. [...]

Siden opprettet: 03.02.01. Sist endret: 09.10.06 13:02.