Barnekunst og filosofiske samtaler
Filosofiske samtaler med barn og ungdom om barnekunst – Opplæring av omvisere/pedagogiske ledere i filosofisk samtalekunst
Prosjektrapport
Desember 2005
Innhold
- Prosjektdeltagere
- Prosjektidé, bakgrunn og metode
- Praktisk gjennomføring
- Nedtegnelser og referater fra de fem besøkene
- Evaluering og erfaringer
- Om prosjektorganisasjonene
Utskrift og nedlasting av prosjektrapporten
Prosjektidé, bakgrunn og metode
Prosjektidé
Hovedidé: Å etablere en arena hvor voksne og barn kan møte hverandre gjennom filosofisk undersøkende samtaler om barns egen kunst.
Målene med en museumsomvisning og målene for en filosofisk samtale er nært beslektet. Begge praksiser ønsker å stimulere til nysgjerrighet, refleksjon og kreativitet, og begge er opptatt av at deltageren skal bearbeide sin egen opplevelse. Men der samtalen fokuserer på undersøkelsen av ett, eller noen få, begreper aktualisert av kunstopplevelsen, knytter omvisningen ofte opplevelsen til teoretisk viten (kunnskap om retninger innen malerkunst osv.) eller til praktisk kunnen (barna tegner og maler selv).
Denne latente motsetningen mellom de to praksisene ønsket vi gjennom dette prosjektet å utforske og utfordre.
Bakgrunn
Filosofisk refleksjon og samtale er på full fart inn i norsk skole. De nylig vedtatte læreplaner bærer bud om dette, og departementet har også bestemt at det skal gjennomføres forsøk i grunnskolen med sikte på å innføre filosofi som et eget fag. Mange skoler er allerede godt igang med slike forsøk. Dette prosjektet kan derfor sees som et aktuelt forprosjekt til det nye faget generelt, og til den delen av det nye faget som vil fokusere på den estetiske dimensjonen i den filosofiske samtaleerfaringen spesielt.
Vi inviterte derfor barnehager, barneskoler og ungdomsskoler i Oslo til å delta i filosofiske samtaler etter først å ha fått en omvisning på Barnekunstmuseet. Før besøkene møttes prosjektdeltagerne til et forberedende arbeidsseminar hvor museets utstilling ble gjennomgått og hvor det ble gitt en innføring i filosofi for barn – teori og metode. I etterkant av besøkene analyserte vi våre felles erfaringer på et avsluttende arbeidsseminar.
Metode
Omvisningene
Omvisningene skulle vare ca. en time – med tilpasninger for alderstrinnet – og skulle gi barn en estetisk opplevelse idet de ble bedre kjent med kunst laget av barn og unge mellom 2 og 18 år fra hele verden. Omvisningene skulle også gi barna innblikk i andre kulturer.
Natasha Sørøy og Birgitta Strobel presenterte bilder og kunstprosjekter som dekket et bredt utvalg av temaer, bl.a. fremtid, kjærlighet, drømmer, tsunami, hvem er jeg og portretter. Også kunstretninger/stilarter som kubisme, modernisme, naturalisme og estetiske kjernebegreper som form, farge, perspektiv, figurer, mønster m.m. ble tematisert. Kjente malere som Munch, Picasso og Matisse ble trukket frem.
Omvisningene utgjorde springbrettet for den umiddelbart påfølgende filosofiske samtalen med barnegruppene.
De filosofiske samtalene
I den filosofiske samtalen ville vi øve barna i å tenke kritisk og kreativt for å bli bedre kjent med sine egne og andres tanker, holdninger og motiver. Samtalene ble ledet av hhv. Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt som begge så det som en primæroppgave å hjelpe barna til å lytte til hverandre, være tilstede og oppmerksomme i samtalen og forholde seg til hverandres innspill. Uten en slik elementær mental tilstedeværelse, manglet en viktig forutsetning for å føre filosofiske dialoger.
Samtalen ble styrt ved hjelp av bevissthetsutvidende spørsmål som f.eks. kunne etterspørre barnas eksempler («Kan du gi et eksempel på det du sa?»), presiseringer og tydeliggjøringer («Kan du forklare hva du legger i dette ordet?») eller abstraheringer og almengjøringer («Gjelder det du sier i flere tilfeller enn dette?») Slike spørsmål skulle hjelpe barna til å holde fast på og undersøke de fremsatte tanker.
Samtalen varte i ca. en time.
Siden opprettet: 23.13.05. Sist endret: 09.10.06 13:10.


