Barnekunst og filosofiske samtaler

Filosofiske samtaler med barn og ungdom om barnekunst – Opplæring av omvisere/pedagogiske ledere i filosofisk samtalekunst

Prosjektrapport
Desember 2005

Innhold

Utskrift og nedlasting av prosjektrapporten

Nedtegnelser og referater fra de fem besøkene

15. november (to grupper)

Første gruppe – kl. 09.00-11.00 – 3. klasse, Løren skole

Omvisning (Natasha)

Omvisningen bærer preg av omvisers rike evne til å forene kunnskap om kulturer og historie med pedagogisk tilretteleggelse og naturlig autoritet. Gruppen ledes med smil og applaus, men også ved korreksjon når gruppen mister konsentrasjonen.

Motivene tematiserer «Hva er lykke» (f.eks. visualisert med ett bilde fra Norge og ett fra Litauen), «Portretter» (også portrettet av museets grunnlegger Rafael Goldin), russisk ikonmaleri, og «drømmer» – hele tiden under henvisning til barnas alder, nasjonalitet og den situasjon barna var i da de malte bildene.

Temaet «Norge om 100 år» blir kort tatt opp. På grunn av barnas alder legges det vekt på følelsesmessige uttrykk fremfor faglige og kunsthistoriske henvisninger.

Elevene blir så ledet opp til dukkerommet i 3. etasje. Her finnes dukker fra 120 land, og korte anekdoter, dukker, og postkort i premie – iscenesatt gjennom konkurranser, applaus, sang og musikk – setter punktum for omvisningen. (Skjønt elevene ønsker mer: Kan de få se på den russiske dukken som kan tas fra hverandre? Og hva er det som henger i taket? Jo, det er en marionettdukke, fra Nepal, noe en gjettekonkurranse avslører.)

Filosamtale (Ariane)

Samtalen starter med spørsmålet om hva en filosof er:

Filosof: Hva er en filosof?
Barn: Det er en som tenker på noe og som bruker hodet. De jobber ikke med data...
Et annet barn tilføyer: Jeg skal kanskje bli arkeolog når jeg blir stor, en som finner ting!
Filosof: Går det an å tenke på noe, lure på mye og finne noe samtidig – og bruke data?
Barn: Det blir litt mye...
Filosof: På samme måte som at alle bilder er fine? Er alle bildene her inne fine?

Filosofen følger opp med andre spørsmål som knytter an til denne tematikken: «Kan unge mennesker også lage fine ting – som kalles kunst?», «Finnes det spesielle dyr som gjør seg bedre enn andre på bilde?»

Filosofen spør videre om elevene har festet seg spesielt ved noe av det de har sett eller hørt. Har de f.eks. et favorittbilde? Ett av barna er fascinert av en veggdekorasjon i rommet vi sitter i, noe som gjør at denne får fokus fremfor noen av bildene de hadde sett under omvisningen. Barnet synes veggdekorasjonen er spesielt fin, og filosofen ber om en begrunnelse. Den er fin fordi den har «sterke og fine farger». Men er alle bilder/dekorasjoner med sterke og fine farger fine? Og finnes det dekorasjoner/bilder som ikke har sterke og fine farger, men som likevel er fine?

Det viser seg at alle bilder/dekorasjoner med sterke og fine farger er fine. Men det er absolutt mulig at et bilde kan være fint selv om det ikke har spesielt fine farger. Både sort og grått nevnes som eksempler på farger som ikke er fine, men som likevel kan brukes til å lage fine og effektfulle bilder. Bildet kan ha et fint mønster. Eller det kan ha dekorative detaljer. Det henger f.eks. noen elefanter ned fra veggdekorasjonen, noe som gjør den spesielt fin. Barna svarer altså «ja» på begge spørsmål.

Elefantene er forøvrig eksempler på noe som har en fin form. Filosofen spør om de kanskje er eksempler på fine figurer? Elevene skjelner her: En form viser ikke noe spesielt, mens en figur alltid er en figur av noe, f.eks. en elefant, en katt eller et menneske. Et mønster har vi når en form, eller en figur, gjentar seg, slik vi kan se det i en bord.

Filosamtale (Øyvind)

Filosofen spør først hvilket bilde barna synes er finest. De ser rundt på bildene i rommet de sitter i. Her henger en mengde malerier og tegninger fra tsunami-katastrofen i Asia. For at et bilde skal være fint, svarer de, må det inneholde noe «forskjellig», det må f.eks. inneholde mange «forskjellige farver».

Filosofen spør så om et bilde kan være fint uten at selve motivet er fint, dvs. selv om det som skildres ikke er noe fint eller vakkert (som f.eks. tsunamien). Gruppen bekrefter dette:

Filosof: Synes noen det er rart at det fineste bildet viser noe som er forferdelig?
Barn: Ja...
Filosof: Er det forskjell på noe som er laget fint og noe som er fint?
Barn: Ja, bildet er fint selv om det ikke viser noe fint...

Skillet mellom noe som er og noe som viser noe eller noe som er laget, gjør at gruppen etterhvert kommer inn på hva som kjennetegner virkeligheten i seg selv:

Filosof: Er det noen bilder her som ikke ligner på virkeligheten?
Barn: Den blå bølgen, tsunamien... Det er riktig farge på bølgen, men...
Filosof: Kan vi at det er et bilde av en bølge fra virkeligheten?
Barn: Ja...

En kunstnerisk gjengivelse av virkelige ting trenger altså ikke være identisk med virkeligheten slik vi oppfatter den med sansene. Dermed åpner det seg en diskusjon om hva kunst er:

Filosof: OK, fortell meg hvorfor du mener at dette bildet er et kunstverk?
Barn: Fordi noen har laget det...
Filosof: Flodbølgen selv er altså ikke et kunstverk, fordi ingen har laget den... Hvem eller hva har så laget bølgen? Eller har bølgen blitt til av seg selv?
Barn: Vinden eller vannet har laget bølgen... fordi det er masse vann...

Samtalen berører også andre bilder som henger i rommet. Blant annet et bilde med naturtro tegninger av kjente norske fugler. Barna bemerker at fuglene har «samme form» som virkelige fugler. En annen tegning som fascinerer barna viser en familie på biltur. Barna sitter i baksetet og sier: «Vi vil ha is!» De voksne sitter foran og repliserer: «Hold munn!» Gruppen snakker litt om dette bildet også; de synes det er morsomt, men kan ikke helt forklare hvorfor det er så morsomt at de voksne er sinte på barna.

Andre gruppe – kl. 12.00-14.00 – Ruseløkka barnehage

Omvisning (Birgitta)

Omvisningen legger vekt på at kunst også kan formidles gjennom fysisk interaktivitet mellom omviser og gruppe. Eksempel på dette er følgende instruksjoner fra omviser:

Når omvisningen er ferdig i et av rommene, beveger gruppen seg raskt til et annet rom, enten for å sitte, stå i ring, lene seg forover eller se opp, eller for å høre om kunst og komme med egne vurderinger. Når noen svarer «riktig» på spørsmål, får alle beskjed om å klappe i hendene. Avslutter med sang.

Filosamtale (Øyvind)

Barna mener at dragen på veggen er både stygg og slem. Med utgangspunkt i dragen kommer gruppen inn i følgende tankevekkende utveksling (presentasjonen er noe tilrettelagt):

Filosof: Er det slik at de slemme alltid også er stygge?
Barn: Ja!
Filosof: Hva med en løve? Er den også slem?
Barn: Ja, fordi den jakter og dreper andre dyr...
Filosof: Men er løven også stygg?
Barn. Nei.
Filosof: Altså er ikke alle som er slemme stygge?
Barn 1: Nei...
Barn 2: Men også løven har skarpe klør og tenner [i likhet med dragen].
Filosof: Men den er altså ikke stygg likevel?
Barn: Nei...
Filosof: Så ikke alle som har skarpe klør og tenner er stygge?
Barn: Nei...
Filosof: Hva med dere selv? Dere har tenner, betyr det at dere er slemme?
Barn: Nei. Dessuten har vi ikke skarpe klør...
Filosof: Men dere spiser vel kjøtt – akkurat som løven?
Barn: Ja...
Filosof: Betyr det at dere er slemme likevel?
Barn: Nei, for selv om vi spiser kjøtt, så jakter vi ikke. Det er bare de som jakter som er slemme...

Det viser seg videre at (nesten) alle barna synes at de selv er pene:

Filosof: Hva er det som gjør dere pene?
Barn: Vi har et ansikt og et hode – uten ansikt og hode hadde vi ikke vært pene!
Barn: Og så har vi pene klær...
Barn: Og så har vi hår...

Dette siste – hår – blir etter nærmere vurdering avvist som kriterium på skjønnhet. Det viser seg nemlig at faren til et av barna ikke har hår på hodet – men han er pen likevel. Videre:

Filosof: Hva gjør et ansikt pent?
Barn: At det har sminke på seg.
Filosof: Men er det noen av dere som har sminke på dere da?
Barn: Nei...
Filosof: Så det går altså an å være pen uten sminke?
Barn: Ja.
Filosof: Hvilken forskjell gjør det om man har sminke eller ikke?
Barn 1: Man blir penere med sminke.
Barn 2: Man kan også bli penere dersom man setter en blomst i håret...

Gruppen avslutter med en evaluering hvor barna sier at de syntes det har vært «koselig» å samtale. Men ikke nødvendigvis fordi de har snakket om koselige ting – for det har de jo egentlig ikke (bare).

22. november (to grupper)

Første gruppe – kl. 09.00-11.00 – 5. klasse, Lakkegata skole

Omvisning (Natasha)

Omviser forteller litt om mange bilder. Barna i denne gruppen er opptatt av hvor gamle barna er som har laget bildene. Omviser får tydelig frem at bildene er malt av barn fra forskjellige land og kulturer, ber barna beskrive bildene de ser, og stiller oppfølgerspørsmål til svarene de gir. Omvisningen avrundes med generell samtale om besøket.

Uttalt av omviser:

Filosamtale (Øyvind)

Gruppen tar utgangspunkt i hva barna mener de har opplevd på omvisningen:

Filosof: Hva har dere opplevd?
Barn: Fine bilder, rare bilder og morsomme bilder...
Filosof: Og hvis dere må velge én av de tre opplevelsene?
Barn: At bildene var morsomme!
Filosof: Hva gjorde bildene morsomme?
Barn: Den som tegner gjør det morsomt...
Filosof: Men hva det er som gjør noe morsomt?
Barn: Det som er uvirkelig...
Filosof: Så alt som er uvirkelig er morsomt?
Barn: Nei, f.eks. er skrekkfilm hverken virkelig eller morsomt.

Etterpå kommenteres en collage kalt Pollution and sadness. Collagen består av fragmenter av hverdagsskrot og tegner et dystert bilde av hvordan verden er blitt, evt. kommer til å bli. Filosofen spør i hvilken grad collagen gjengir virkeligheten. Barna svarer at det er «uvirkelig» å kaste mennesker i søpla (på bildet er et menneske havnet i søppelkurven). Noen mener også at det er «uvirkelig» at månen er delt i to (collagen viser en måne (eller sol?) som er delt på midten). Andre mener at delingen kan ha naturlige årsaker, f.eks. at det er en sky eller røyk foran.

Andre gruppe – kl. 12.00-14.00 – 5. klasse, Lakkegata skole

Omvisning (Birgitta)

Starter med en kort samling i kjelleren. Omviser spør hva barna vanligvis tegner med og hva slags maling de pleier å bruke. Bruker litt tid foran bildet Fremtiden i våre hender. Omviser nevner da Vinci, Munch og Picasso, og forteller om kubismen, noe som leder naturlig over til bildet Happiness ... Snakker om menneskelige kameleoner foran et fargesterkt bilde med skjulte dyremotiver som ligner på kameleoner (elevene uttaler at de skjulte motivene er kameleoner) Bildet heter Blue intrigue og er laget av en 14 år gammel gutt fra Thailand. Diskuterer også ulike stilarter foran Det ukjente ...

Et barn begynner å gråte mens gruppen er samlet rundt det idylliske maleriet En barnedrøm om foreldre med bedre tid av Mia Koch. Det viser seg at barnet nylig har mistet sin far. Bildet viser foreldre og barn på en vakker sandstrand i havgapet. Etter en kort avbrytelse diskuterer gruppen perspektivet i maleriet, samt forholdet mellom bilde og fotografi. Genren «realisme» nevnes.

Gruppen begynner å smuldre opp når de kommer til dukkerommet i 3. etasje. Bruker endel tid på «Babushka»-dukken. Barna vil se alle dukkene, og det blir noe bråk i den forbindelse.

Uttalt av omviser:

Filosamtale (Øyvind)

Spørsmålet barna vil igang med er: «Hva er kunst?» Spørsmålet presiseres til: «Handler kunst om sanne eller usanne ting?» Men i arbeidet med å hente frem synspunkter om denne problemstillingen, viser det seg at det er svært vanskelig å få barna til å lytte til hverandre: Det er mye støy i gruppen. Straks én sier noe, er utsagnet glemt, ikke bare av dem som oppfattet hva som ble sagt, men også av barnet som kom med utsagnet. Filosofen forsøker derfor å få dem til å være roligere og mer oppmerksomme. Forsøket medfører at samtalen om selve temaet stoppet opp. Men gruppen oppdager ihvertfall at det stilles krav til dem i samtalen.

29. november (én gruppe)

Første gruppe – kl. 09.00-11.00 – 4.-6. klasse, Oslo Montessoriskole

Omvisning (Birgitta)

Gruppen har et våkent blikk for bildene, og refererer uoppfordret til Picasso og Munch. Enkelte av elevene glimrer med biografiske fakta fra Munchs og van Goghs turbulente livshistorie. Omviser legger hovedsakelig vekt på kunnskapsformidling, og ved å stoppe opp ved på forhånd angitte steder på museet. Dette blir en «faktagjennomgåelse» av portretter, impresjonisme, perspektiv, kubisme, litt om forskjellige teknikker, og om det er mulig å male bevegelse og drømmer/følelser. Faktakunnskap blir bevisst repetert under omvisningen: Selv om motivene viser forskjellige ting, er de grunnleggende teknikker/retninger mye de samme.

Elevene er imponert over samlingens størrelse og hvor stor forskjell det er mellom to bilder malt av barn på omtrent samme alder (begge bilder har et fotografisk/naturalistisk uttrykk). Blant annet kommenterer barna et blått bilde fra Mongolia som viser en gutt/kriger som rir på hest gjennom natten og ser sint og farlig ut: De er imponert over hvordan bildet er laget, med nesten «knust» bakgrunn, avansert og god teknikk. De er også fascinert av at to barn på omtrent samme alder – ett års forskjell – maler så forskjellig. De lurer på hvorfor ett barn maler som om det skulle vært «voksent» – mens et annet barn, fra et annet land, maler som om det skulle vært mye yngre enn det det er! Dette siste punktet problematiseres i forhold til skolering, oppdragelse, og «talent» – hva er det?

Filosamtale (Ariane)

Vi snakker først om grunnlaget for å samtale: At alle tenker noe, men at vi må vite hva vi tenker, og at vi alltid har grunner for å tenke slik vi gjør. Det var vanskelig å få barna til å lytte til hverandre, noe som gjorde at samtalen gikk noe tregt. Filosofen gjør barna oppmerksom på at barna endrer sine meninger, noe som jo er lov, men vil gjerne at barna skal være bevisst at/når de gjør det:

Filosof: Hva var det vi snakket om?
Barn 1: Om det å skifte mening...
Filosof: Hvorfor skiftet du mening?
Barn 1: Fordi jeg syntes begge deler da...
Barn 2: Alexander og Kristine skifter mening veldig fort...
Barn 3: Det har jo bare gått 2 minutter...
Barn 1: Vel, jeg skiftet mening fordi jeg tenkte det kunne være fint også med sterke farger...

Barna fikk velge ut et favorittbilde og måtte forklare hva som var spesielt med dette bildet. Samtalen beveger seg deretter fra det åpne spørsmålet om hva som gjør et bilde fint til definisjoner om farger. Filosofen stiller bl.a. følgende spørsmål:

Humor ble nevnt som en positiv ting: Et morsomt bilde er alltid finere enn et bilde som ikke er morsomt. Kontraster ble også fremhevet som positivt. Følgende utveksling fant sted i denne forbindelse:

Filosof: Hva er kontrast?
Barn: Når noe er mørkt og noe er lyst... eller når det er stor forskjell mellom fargene...

Til ettertanke kan nevnes at det virket som om elevene hadde «tømt seg» under den første økten (dvs. omvisningen). De hadde derfor ikke så mye krefter den siste timen og entusiasmen dalte noe utover i samtalen.

|

Siden opprettet: 23.13.05. Sist endret: 09.10.06 13:10.