Vi inviterer til konfirmasjonskurs i Oslo-området for ungdommer som ønsker å bli bedre kjent med seg selv gjennom møter med tenkere og ideer. Filosofisk samtale er en integrert del av kurset.
Filosofisk konfirmasjon er en forberedelse til voksenlivets krav om refleksjon og dømmekraft, og er en anledning for den enkelte ungdom til å undersøke sin egen eksistens gjennom en bevisstgjørende dannelsesreise i filosofiens historie.
I filosofisk konfirmasjon anser vi det som viktigere å hjelpe ungdommene til å forankre tenkning i eget liv og innenfor sin egen forståelseshorisont enn å teste i hvilken grad de tilegner seg og er istand til å reprodusere et lærestoff. Filosofisk konfirmasjon er slik sett en påbegynnelse eller videreføring av en modningsprosess.
Samtidig er det ingen motsetning her. Jo mer man engasjerer seg i disse problemstillingene, og ser hvilke konsekvenser de kan ha for ens egne holdninger og egen tenkning, jo klarere vil også det faglige innholdet fremstå.
Interessert?
Ring Ariane B. Schjelderup på 4666 4558.
Ofte stilte spørsmål
Hva lærer man på en filosofisk konfirmasjon?
Undervisningen tar utgangspunkt i de filosofiske tradisjoner som har nedfelt seg i vestens historie siden antikken og frem til vår tid. Dette er tradisjoner som rommer mange ulike livssyn, religiøse såvel som sekulære. Deltagerne får også stifte bekjentskap med grunnelementer fra østlig tenkning. Tilnærmingen til stoffet skjer gjennom lesning av spesialskrevet kursmateriale, og gjennom praktisering av filosofisk samtalekunst.
Hva menes med filosofisk samtale?
Filosofisk samtale har sine røtter i den sokratiske samtalepraksis, men har i løpet av de siste 30-40 år utviklet seg til en pedagogisk praksis som er i bruk på skoler og i andre institusjoner for barn over hele verden. Barne- og ungdomsfilosofene har siden andre halvdel av 1990-tallet vært sentrale i utviklingen og utformingen av en norsk variant av denne praksisen.
Hvordan foregår den filosofiske samtalen?
Sentralt i filosofisk samtale er at samtaleleder ikke sitter på noen fasit, men isteden fungerer som en jordmor for deltagernes egen tankefødsel. Istedenfor selv å mene, stiller samtaleleder oppklarende og problematiserende spørsmål til deltagernes tanker og meninger.
Har dere noen eksempler på temaer dere har snakket om?
