Session Start: Tue Oct 16 21:02:36 2001
*** Now talking in #filosofiprat

<oyvind> hei
<GalileoG> heihei
<oyvind> Hva er et meningsfullt liv?
<GalileoG> Jeg vil si at et meningsfullt liv er et liv der man ikke tenker for mye på det estetiske for da vil man i sine eldre år finne ut at de bare har levd livet sitt i øyeblikket, de har ikke tenkt over livet sitt skikkelig..
<oyvind> Men er det ikke det vi oppfordres til idag da: å leve i øyeblikket (nuet)
<GalileoG> Hvis man lever i øyeblikket, tror jeg at man vil se tilbake på livet sitt som meningløst
<oyvind> Men hvis man ikke lever i øyeblikket, er det jo ikke noe å se tilbake på vel? Det er i øyeblikket ting skjer, det er her vi handler og fatter avgjørelser. Eller?
<GalileoG> Hvis jeg skulle leve i nuet, ville jeg nok ikke tenkt for mye på filosofi eller utdanning o.l
<oyvind> Hva ville du gjort da?
<GalileoG> Jeg ville tenkt på det som skjedde akkurat nå. Det som påvirker meg i det sekundet jeg oppfatter det.
<oyvind> Så den som overhodet ikke planlegger eller tenker på konsekvenser, han lever fullstendig i øyeblikket?
<GalileoG> Ja.
<oyvind> Så det du sier er altså at det er meningsfullt å planlegge livet sitt, dvs. planlegge det litt?
<GalileoG> Ja
<oyvind> For mye planlegging betyr altså at vi mister mening?
<GalileoG> Ja, det tror jeg nok.
<oyvind> Men spiller det ikke noen rolle HVA det er vi planlegger?
<GalileoG> Jo, selvsagt planleggingen i seg selv er jo ikke veldig meningsfull.
<oyvind> Nettopp, det er f.eks. stor forskjell på å planlegge utdannelse og å planlegge tv-kvelden.
<GalileoG> Ja... vi trenger vel en viss fornuft for å skille mellom det vesentlige og det uvesentlige.
<oyvind> Hva forteller fornuften oss da?
<GalileoG> Fornuften forteller oss nok om hva som gir mening.
<oyvind> Men det er jo så mange ting som kan gi mening, må vi ikke velge?
<GalileoG> Hvis du ser tilbake på det du har gjort og fortsatt finner det like meningsfullt, så er det nok det.
<oyvind> OK, det du da sier er at det finnes ikke noe som er meningsfullt i seg selv...
<GalileoG> Hvis jeg vil ha mat, går jeg jo ikke til nærmeste matbutikk og stjeler med meg alt, siden fornuften sier meg at jeg jo må ha penger.
<oyvind> Det kommer kanskje an på hvor sulten du er?
<GalileoG> Ja, hvis jeg visste at jeg kunne dø av matmangel så er vel valget ganske klart.
<oyvind> Fornuft vil altså egentlig bare si å gjøre det som best mulig opprettholder ditt eget liv?
<GalileoG> Ja.

<oyvind> Jeg begynte med å spørre etter det meningsfulle liv. Nå har samtalen vår vist at mening fordrer litt planlegging og fornuftige mål og at vi ikke må fortape oss selv i øyeblikket.
<GalileoG> Kanskje fornuft og mening er det samme?
<oyvind> Ja, kanskje det er det samme! Tenk om!
<GalileoG> Eks: "dette gir jo ingen mening." "dette er jo ikke fornuftig"!
<oyvind> Bra ex.! Hvis fornuft og mening er det samme, kunne jeg jo bare innledet med å spørre: hva skal til for å få et fornuftig liv!!
<GalileoG> Ja!
<oyvind> Følgelig må vel også det meningsfulle og det fornuftige være det samme?
<GalileoG> Nemlig.
<oyvind> Det å gjøre noe med mening, blir da det samme som å gjøre noe fornuftig!
<GalileoG> Ja
<oyvind> Det å oppleve mening er altså det samme som å oppleve fornuft!!
<GalileoG> Vi kan ikke gjøre noe fornuftig uten mening, og derfor er mening og fornuft det samme! (For da er det ikke fornuftig er det vel?)
<oyvind> Nei, enda et godt poeng! Spørsmålet blir da omvendt: om vi kan gjøre noe meningsfullt som ikke er fornuftig.
<GalileoG> Det kan vi kanskje, i noen få tilfeller. Et eksempel er jo dumdristighet: hvis jeg visste at jeg sannsynligvis ikke kunne redde noen venner fra noen kidnappere, men jeg prøvde likevel. Det gir jo mening!
<oyvind> Bravo! Godt ex. Altså kan vi kanskje si at fornuft er en delmengde i størrelsen "mening" (for å uttrykke det matematisk)?
<GalileoG> Ja, da har vi en konklusjon.