Når er vi mest oss selv?

Henriette mente hun var mer seg selv når hun var sammen med foreldrene sine enn når hun var sammen med venner, for da følte hun seg friere til å si og gjøre det hun følte. Grunnen til dette var at hun ikke var redd for å miste foreldrene. Likevel kan man ikke fortelle hva som helst til foreldrene. Det kunne også være kjedelig å være sammen med foreldrene. Men er det da kjedeligst når man er mest seg selv?

Gruppen kom frem til at det ikke er hva vi gjør som bestemmer om vi er oss selv eller ikke, men hvem vi er sammen med. Om vi f.eks. er ute og handler kan vi være oss selv i større eller mindre grad avhengig av hvem vi går sammen med. Vi kom også frem til at vi er mest oss selv når vi er alene, for da føler vi oss mest fri til å gjøre og tenke hva vi vil.

Er vi alene når vi leser? Eller holder på med PC? Johanne mente hun ikke var alene når hun leste, for da var hun sammen med menneskene hun leste om. Dennis var helt enig, under protester fra Magnus: Magnus påstod at Dennis bare leste Donald-blader og at Dennis umulig kunne føle at han var sammen med Donald. Men Dennis holdt fast ved det. Magnus mente at når han satt med PC'en brukte han mest tid på å chatte, og da var han sammen med andre. Øyvind lurte på om han var sammen med maskinen når han programmerte. Magnus mente at det muligens kunne være slik.

Vi kom til slutt inn på spørsmålet om det alltid er ønskelig å være seg selv/vise hva man mener eller føler. Vi var vel stort sett enige om at dette ikke alltid er så bra ettersom det kan såre andre mennesker, støte dem bort (jfr. Henriettes utsagn om at hun føler seg friere sammen med foreldrene).
12. oktober 2000


Tilbake