Ifølge Magnus og Glenn var alle tanker og følelser et resultat av hjerneaktivitet og nerveimpulser. Det er derfor vi kan bruke noe slikt som løgndetektor. Den kan registrere tankene våre. Jentene protesterte igjen og mente at en løgndetektor ikke registrerer tankene våre, men bare om vi blir stresset når vi tenker tankene, dvs. om vi har en bevissthet om at vi lyver. Det ble en lang diskusjon om hva en løgndetektor egentlig måler: måler den tankene våre eller våre fysiske (målbare) reaksjoner på bevisstheten om at vi lyver? Det ble hevdet at en løgndetektor ikke vil registrere at noe er løgn så lenge den som lyver ikke selv er klar over det. Men, sa Glenn: "om det ikke er mulig å måle alle tanker og følelser idag, vil ikke dette si at det ikke vil bli mulig en gang i fremtiden". Et tilbakevendende tema for guttene var tanken om at "alt er mulig". Johanne repliserte kvikt: "Men hvis alt er mulig, er sjelen mulig også". Vi ble stående der.

Samtalen tok en ny vending da spørsmålet om vi har et evig liv ble bragt opp. Magnus og Glenn mente selvfølgelig at vi ikke kan ha noe evig liv ettersom vi ikke har sjel. Men, sa Henriette: "hva da med de menneskene som har vært døde i kort tid og opplevd noe, hva med deres erfaringer; de har fått en forsmak på døden". Magnus ble sint og nektet plent. Kanskje er det bare en drøm de har opplevd, kanskje vi drømmer en liten stund før vi dør på ordentlig? Jentene kom frem til at enhver drøm på en måte var en forsmak på døden. Men da måtte det være noe ved oss som fortsetter etter at vi er døde, iallefall en liten stund.

Guttene prøvde å forklare dette fenomenet på hver sin måte. Magnus medgikk at man nok kan oppleve noe etter at hjernen har sluttet å fungere, men hevdet at "dette er en drømmeverden, men uten sjel". Glenn klarte ikke helt å gå med på at vi kan ha noen tanker om vi ikke har noen hjerne (både han og Magnus hadde jo hevdet at alle tanker er knyttet til hjernen). Hjernen kunne derfor fortsette å leve, men på et annet sted (?). Hvorpå jentene var på ham med en gang: "jamen det er jo sjelen!".

Magnus sammenlignet Mikke Mus med sjelen: "Mikke Mus finnes ikke, han er bare en fantasifigur" (Johanne gav ham en omgang for dette er!). Magnus måtte legge til at han ikke fantes for ham og Glenn. Glenn: "Det er som med julenissen: vi snakker om ham, men han finnes ikke. Julenissen er en fantasi som barn har, mens sjelen er en fantasi som de voksne har".

Jentene tok atter tak i tanken om at drømmen er en forsmak på døden: det må være en forbindelse mellom sjelen og drømmene. De kom frem til at det er hjernen som tenker, men det er sjelen som drømmer og fantaserer, og at sjelen har en slags forrang overfor hjernen:

Johanne: "Hjernen lager det som skjer, men sjelen finner på det som skjer".
Marte: "Om man får vite (hjernen) at man skal få en hund, vil man kanskje drømme (sjelen) at man får en hund."
Johanne: "Hjernen tenker og føler, men sjelen er kilden til tankene og følelsene. Når man f.eks. skal lage et teppe, må man først fantasere/tenke (sjelen), og så lage det med en teknikk (hjernen)".
Marte: "Det er som med Platons ideer: de kommer først. Men det man lager blir ikke akkurat som man har tenkt. Hjernen klarer ikke akkurat å lage det samme som sjelen tenker; sjelen er fullkommen, mens hjernen er begrenset.".

De kom frem til at hjernen allikevel er fullkommen på en måte, og også dyr. Det må altså finnes grader av fullkommenhet. Johanne illustrerte hvordan dette kunne ha seg: om vi tar et litermål med "fullkommenhet" og fyller det til randen, er det like fullkomment som et dyr, men om vi heller på mer slik at det renner over er det et menneskes fullkommenhet.

16. november 2000