Undring på timeplanen
Hvorfor er vi her? Hva er lykke? Er det bra å være snill? Fra og med skoleåret 2006-07 får landets elever mulighet til å undre seg over de store og små spørsmålene. Da innføres filosofi i grunnskolen.
Tekst: Bodil Sundbye
- Dette er en liten personlig baby for meg, sier Kristin Clemet.
Utdanningsministeren har ivret for at alle landets 600.000 elever i grunnskolen skal få jobbe med filosofi. Fra og med 1. august 2006 vil mange skoler starte forsøk med filosofi når den nye skolereformen blir innført. Noen skoler vil tyvstarte allerede til høsten.
- Filosofi stimulerer nysgjerrighet og evne til å tenke. Ved at elevene lærer å stille spørsmål, utvikles evnen til å tilegne seg kunnskap. Dette er viktig en tid hvor det er behov for livslang læring, utdyper Clemet.
- I tillegg er evne til å stille spørsmål bra for demokratiet. Dagens samfunnsdebatt er preget av at det er vanskelig å ta opp problemstillinger som ikke er politisk korrekte.
Gaarder positiv
Jostein Gaarder har med sin suksessbok Sofies verden bidratt til å gjøre barn og unge over hele verden opptatt av filosofi. Gaarder er positiv til planene om forsøk med filosofiundervisning og mulig eget filosofifag.
- Filosofi stimulerer barns nysgjerrighet og lærelyst. Det er forbløffende hvor flinke barn er til å gjennomføre filosofiske resonnementer, mener Gaarder.
Forfatteren viser til at filosofi trener mennesker til moralsk, etisk og politisk refleksjon.
- Ta Immanuel Kants regel om at du skal handle slik at prinsippet for din handling kan gjøres til en allmenngyldig lov. Mange barn vil fort resonnere seg fram til at en slik regel også må anvendes på tvers av generasjonene. Er det rettferdig at vi etterlater kloden mindre verdifull enn den vi arvet fra våre forfedre? spør Gaarder.
Fag eller metode?
En rekke skoler tilbyr allerede filosofi i undervisningen, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Filosofi er også et valgfag i videregående skole, og noen steder også på ungdomstrinnet. Fra 2006 er planen at filosofi integreres i flere fag, for eksempel krl-faget, samfunnsfag, naturfag, norsk og matematikk.
Utdanningsminister Clemet ønsker imidlertid at filosofi etter hvert blir et eget fag, forutsatt at prøveordningene er vellykkede. Hun presiserer at filosofi foreløpig ikke gjøres obligatorisk, men at det skal bli et forsøksprosjekt fra 2006.
Også Inga Bostad, universitetslektor i filosofi, har tro på filosofi som et eget fag. Bostad kan tenke seg at filosofi enten erstatter krl-faget, eller at filosofi tas ut av dagens krl-fag.
- En form for religionshistorie er viktig, men det er vanskelig å kombinere en mer systematisk filosofi med et religionsfag. Filosofi er tidkrevende, og skal det inn i skolen, må det gå på bekostning av noe annet. Det er naivt å tro at man bare kan innføre filosofi med et pennestrøk. Lærerne må få dessuten få etterutdannning i filosofi, understreker Bostad.
Også Jostein Gaarder er opptatt av at filosofi blir en del av landets lærerutdanninger.
- Filosofi er grunnlaget for alle fag. Enten det er uttalt eller ikke, påpeker Gaarder.
Nytt studietilbud
Universitetet i Oslo starter allerede dette semesteret opp med filosofiundervisning for lærere. Inga Bostad står bak det nye tilbudet, som heter «Filosofi som metode». Høgskolen i Oslo har hatt et tilsvarende tilbud siden 2001, «Filosofi med barn».
Beate Børresen, førstelektor ved Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen, er også med og underviser filosofi ved skoler i Oslo-området. Hun har skrevet boken La barna filosofere, sammen med Bo Malmhester. Børresen oppmuntrer til forsøk ved skolene, og viser til at Høgskolen har erfaring med filosofi på alle klassetrinn.
- Barn blir kreative av å drive med filosofi, mener hun.
- Fordi de lærer å se etter flere sider ved en sak.
Filosofilæreren vil ikke være med på innvendingen om at barn blir ulykkelige av å fundere over livets store spørsmål:
- Hvis voksne menn på universitetet har glede av filosofi, hvorfor skal ikke barn og unge ha det? spør Børresen.
Utredes
Utdanningsdirektoratet jobber nå med å skaffe seg oversikt over hva som foregår av filosofiundervisning i Norge. Direktoratet har fått frist til 31. januar med å gi tilbakemelding til Utdanningsdepartementet .
- Vi vil se hvilke grep vi mener er fornuftige å gjøre både i lærerutdanningene og skolene, opplyser Gunnar Mandt, avdelingsdirektør i Utdanningsdepartementet.
I forbindelse med de nye forsøkene i filosofi, skal det utarbeides egne læreplaner for hvordan undervisningen skal legges opp.
- Barna skal lære seg å resonnere, reflektere og argumentere. De må gjerne tilegne seg kunnskap om filosofihistorie, men det er ikke kjennskap til Platon og Sokrates som er viktigst, tilkjennegir Mandt.
Filosofi med barn
Barna skal praktisere filosofisk samtale. Her gjelder følgende prinsipper:
* En filosofisk samtale er langsom og strukturert. Barna må tenke seg om før de svarer på spørsmål, og de som kan skrive, må feste svaret på et ark. Påstander må begrunnes. I tillegg til det første svaret, må de prøve å finne et svar til. Barna må høre på andres svar, og vurdere om det er godt. Ofte må de gjenta det andre har sagt for å være sikker på at de har forstått. Det er også et krav om å bare snakke om en ting av gangen.
* Den som snakker får god tid, og hjelp av de andre elevene til å formulere seg. Det er alltid to lærere til stede, disse bestemmer hvem som skal snakke når. Læreren skal ikke komme med egne meninger, men hjelpe elevene til å uttrykke synspunkter blant annet ved å passe på at samtalen er saklig og sammenhengende. Hele samtalen skrives ned for å kunne analyseres i etterkant, og arbeides videre med i neste time.
(Kilde: Beate Børresen, førstelektor ved Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen)
Siden opprettet: 22.02.05. Sist endret: 14.04.24 14:18.
