
Drøft de store spørsmålene med tenåringen
Idag publiseres et parallelloppslag om filosofi med barn og ungdom i Aftenposten, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen. Oppslagene er ikke helt likt utformet, men alle inneholder kommentarer fra Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt, BUF, Nina Øyan, lærer ved Lillesand ungdomsskole, og Beate Børresen, leder for filosofi i skolen-prosjektet ved Utdanningsdirektoratet.
Utdrag fra artikkelen
Fædrelandsvennen skriver blant annet:
Identitet, rettferdighet, bedrag, vennskap, universets uendelighet, livet etter døden. Å undre seg sammen med de unge er både morsomt og nyttig.
– Det er utrolig morsomt med eksistensielle spørsmål. Og alle spørsmålene hjelper oss til å forstå samfunnet, kulturen vår, og ikke minst oss selv: Hvem er jeg? Hva er virkelig? Hvorfor må alle dø? Hvem kommer til himmelen? Filosofi er på en måte jakten på visdom, sier Øyvind Olsholt og Ariane Schjelderup i Barne- og ungdomsfilosofene. De er magistere i filosofi og har lang erfaring når det gjelder filosofiske samtaler med barn og ungdom.
Stopp opp
De anbefaler foreldre og lærere å stoppe opp og reflektere over små og store spørsmål sammen med tenåringene. Gjennom gode samtaler får de unge trening i å utvikle tanker og argumenter, og de voksne får mulighet til å høre deres mening.
– Gjennom undring blir vi motivert til å stille spørsmål som kan hjelpe oss til å oppdage sammenhenger. Hvis vi hindrer oss selv i å stille eksistensielle spørsmål, og bare tenker nytte med alt vi gjør, fratar vi oss selv muligheten til å være mennesker, mener Schjelderup.
To må man være
Hun tror mange unge savner noen å undre seg sammen med. Men for å ha en god samtale kreves det at begge parter er villige til å forandre standpunkt hvis det er gode argumenter for det. Hvis vi går inn i en dialog med tenåringen hvor vi på forhånd har bestemt svaret, er det ikke en dialog; da dreier det seg om at vi ønsker å fortelle dem noe, sier hun. Og skal vi tro filosofene må vi begynne så tidlig som mulig med denne måten å samtale på.
– Vi må ta oss tid til samtaler fra barna er små, også når de har behov for det, ikke bare når vi trenger det. Når barna blir tenåringer, og vi som voksne kanskje har et større behov enn før for å nå fram til dem, er det ikke sikkert de er så interessert, sier Schjelderup.
Olsholt er enig:
– Vi voksne tar heller ikke initiativ til å prate med hvem som helst, vi gjør det bare når vi treffer noen vi tror det er mulig å ha en givende samtale med, bortsett fra rene høflighetssamtaler og forretningssamtaler, da. Bruk tid på de unge. Vis at du er interessert i deres tanker og meninger. Lytt til dem og lær dem å lytte til andre, er filosofenes råd.
[...]
Lenker til avisoppslagene
Siden opprettet: 21.01.08. Sist endret: 28.04.24 10:54.

