Filosofisk samtale i konfirmasjonsfasen og oppfølgingen – prosjektsøknad om trosopplæringsmidler 2009-2010
«Sammenfatning av prosjektbeskrivelsen»
Filosofisk samtale som metode i trosopplæringen er aktuell for alle faser og fokusområder. Kateketforeningen ønsker, sammen med Barne- og ungdomsfilosofene og Ung kirkesang, å hente ut og ta i bruk det som kan overføres til en systematisk trosopplæring fra prosjektet På vandring gjennom livet. Filosofisk samtale som metode er meget anvendbar men krever dyktiggjøring av medarbeidere. Vi ønsker i første omgang å sette fokus på konfirmasjonsfasen og oppfølgingen. Vi vil utvikle metode og materiell tilpasset trosopplæring. Både ansatte, frivillige og ungdommer 16-18 er i målgruppen som kursdeltakere. Vi har erfaring med at ungdom kan lede filosofiske samtaler både blant jevnaldrende, yngre og eldre. Vi ser at filosofisk samtale kan gå inn også som del av ledertrening for ungdom. Prosjektet vi søker om nå er første skritt på veien til at filosofisk samtale kan bli en naturlig del av trosopplæring i kirken.
«Prosjektbeskrivelse inkludert en redegjørelse for hvilket innhold som skal deles i trosopplæringsprosjektet deres»
Om fokusområder og bruksområder
Filosofisk samtale er aktuelt for alle som er utøvende aktører i trosopplæring. Metoden kan brukes på mange måter i ulike tiltak og på flere arenaer:
- all undervisning og veiledning
- konfirmasjonsfasen: gruppearbeid og individuell konfirmantsamtale, breddetiltak og valgfrie fordypningssamlinger
- alle aldersgrupper, og kan pedagogisk tas inn i det man ellers holder på med som del av trosopplæringsplanen
- lederopplæring, alene eller som supplement til opplegg som MILK og andre former for ledertrening
- som en åpen innfallsvinkel i skole og andre sammenhenger der forkynnelse ikke skal forekomme (filosofi er en del av RLE-faget)
Målsetninger og målgrupper
- å dyktiggjøre medarbeidere som veiledere og som filosofiske veiledere for konfirmantene; både ansatte, frivillige og fjorårskonfirmanter kan lære å være samtaleledere
- å få konfirmantgruppen til å lytte bedre og stille flere spørsmål
- å få konfirmantene til å reflektere mer og ta ansvar for sine meninger
- at medarbeidere og konfirmanter får et mer filosofisk syn på livet, tro og identitet
- å oppnå en større innsikt i filosofiens nytteverdi for trosopplæringen, og måten å undervise på uavhengig av alder/fase
Fremdrift, arbeidsformer, metoder og materiell
- Gjennomføre to kurs (høst 2009 og vår 2010). Evaluere og dokumentere. Kursene vil være åpne for alle. Søkerenhetene vil skreddersy kursene til målgruppen. Kateketforeningen vil markedsføre kursene gjennom sine kanaler og når da særlig ut til kateketer, menighetspedagoger og andre med undervisningsstillinger i menighetene. Frivillige medarbeidere og ungdommer som utøvende aktører må nås gjennom menighetene, de kjenner sine lokale tiltak og ressurspersoner. Det er plass til 25 deltakere pr. kurs.
- Kursdeltakerne vil få kursmateriell på forhånd. Materiellet er utviklet gjennom det treårige prosjektet På vandring gjennom livet (2006–2008). Materiellet er utformet med tanke på størst mulig overføringsverdi. Vi vil teste ut metoden i større bredde enn hittil, dvs. om flere tiltak og medarbeidere har nytte av materiellet i trosopplæringsarbeid og se på behov for endringer.
- Kursopplegget tar utgangspunkt i kursene som er utviklet gjennom På vandring gjennom livet, men skal skreddersys til målgrupper, som arbeider med trosopplæring for konfirmanter, samt til aldersgruppen 15–18. Eksempler og oppgaver vil være relevante både for dem som har tiltak med 100 døpte pr. årskull og for dem som slår sammen flere kull og følger en progresjon over noen år.
- Om praktisk mulig vil vi forberede en konfirmantgruppe gjennom 1–2 samtaler før hvert kurs slik at de kan demonstrere metoden i praksis for deltakerne. Vi har god erfaring med nytteverdien av slike demonstrasjoner.
- Tilrettelegge for bruk av forum på nettet slik at kursdeltakerne kan utveksle erfaringer med praksis etter kurset.
- Tilby oppfølging pr. telefon og e-post til dem som heller vil kommunisere på den måten etter kurset og ønsker råd og veiledning til sin praksis.
- Dokumentere deltakernes respons på kursene. Hvilke erfaringer gjør de seg? Trenger de mer opplæring for å få effekt av metoden?
- Vurdere kursmateriellet ifht. deltakernes tilbakemeldinger, behov for redigering/nyskriving? Tilstrekkelig overførbart og anvendelig? Er mulighetene synliggjort godt nok både for breddetiltak og valgfrihet? Er metoden dokumentert godt nok til å bli del av metodikken i kirkens trosopplæring?
- Mot slutten av prosjektperioden vil prosjekteierne sammen se på filosofisk samtale som metode ifht. viktige funn i den brede konfirmantundersøkelsen som KUN har utført. Vi vil vurdere behov for videre oppfølging og nye tiltak som stimulerer åpnere formidlingsformer fremfor lukkede svar. Det være seg kurs, materiell, organisering av opplæringen mv.
- Sluttrapportering til Kirkerådet mai/juni 2010.
- Deltakelse på ev. trosopplæringskonferanser, kompetansenettverk og andre aktuelle steder å synliggjøre erfaringer.
Arbeidsdeling mellom søkerenhetene
Kateketforeningen, Ung Kirkesang og Barne- og ungdomsfilosofene står som solidariske søkere. Styringsgruppen for prosjektet består av Harald Skarsaune i Kateketforeningen, Øyvind Olsholt i Barne- og ungdomsfilosofene og Birgitte Løes i Ung Kirkesang. Kateketforeningen ønsker å tilby kurs i filosofisk samtale og bidrar med sin kjennskap til målgruppene og deres trosopplæringsarbeid blant konfirmanter og ungdom. Barne- og ungdomsfilosofene har fagkompetansen på filosofisk samtale med barn og unge, prosjektet kjøper tjenester derfra. Ung Kirkesang står for den praktisk-administrative ledelsen av prosjektet, fra planlegging til sluttrapportering.
Verktøy som gir ord til tanke og tro
Mange spørsmål, som det ikke finnes ett svar på, er naturlige for de fleste unge mennesker. De spør fordi deres identitet ennå er flytende. De spør for å få svar slik at svarene kan hjelpe dem til å bygge den virkelighetsforståelse, som de baserer sin tro og identitet på: Har vi rett til å mene at visse måter å leve på er bedre enn andre måter? Hvordan begrunner vi dette? Hva er tro og hva er viten? Hvordan skal de kunne begrunne meninger om de er ordløse i forhold til tro? Hvem kan hjelpe dem å få grep og begreper om egen tro? Filosofien står i en særstilling til å gi seg i kast med dette.
De lange samtalene om tro – perfekt arena for den filosofiske samtalen!
Hensikten med samtalelederens arbeid er å støtte deltagerne til å formulere seg så klart og tydelig som mulig. Lederen sitter ikke klar med svarene dersom deltagerne ikke vet hva de skal si. Formålet med samtalen er å stimulere deres egen tenkeevne, ikke å formidle svar til deltagerne.
Samtalelederen skal være en klegg, som biter seg fast i deltagernes utsagn: Hva sa du egentlig nå? Kan du gi en god grunn for dette? Har alle forstått denne grunnen? Er alle enige? Filosofisk samtale forutsetter at vi lytter til hverandre. Men vi må ikke lytte så mye at vi glemmer å være kritiske til det som sies. Vi skal lære at det lønner seg å ta en påstand av gangen når vi skal prøve å forstå hverandre. Som Sokrates sa: Det liv som ikke undersøkes er ikke verdt å leve.
Frihet under ansvar
Å søke sannheten som filosof vil si å forholde seg kritisk undersøkende til de tanker og spørsmål som møter oss i livet. Den filosofiske undersøkelsen er en kritisk og rasjonell praksis. Tvil og tro, etiske og uetiske påstander, sannsynlige og usannsynlige tanker – alt er lov så lenge man er villig til å føre en argumentasjon for sitt syn og svare på de spørsmålene man blir stilt.
Filosofisk samtale er med andre ord en øvelse i «kontrollert frihet»: frihet under ansvar. Innsikten om frihetens begrensninger har alltid ledsaget kristendommens syn på mennesket: Om ikke mennesket er i stand til å legge bånd på seg selv, eller ikke godtar å bli lagt bånd på, blir det til slutt en fange av sin egen frihetstrang. Resultatet er ufrihet. Derfor bør filosofisk samtale være en naturlig del av trosopplæring.
Fraværet av fasitsvar i den filosofiske samtalen må ikke tolkes slik at man ikke skal komme frem med det man tror på og står for. Man må bare regne med å bli utfordret på det man sier. Det man sier og påstår vil alltid bli møtt med nye spørsmål. Filosofisk samtale utfordrer altså, men er i like stor grad avklarende og utviklende.
Når samtalen blir brukt som metode i møte med bibeltekster, sangtekster, utlegninger i en preken eller spesifikke utsagn innen dogmatikken, kan resultatet bli at vi i etterkant forstår bedre, får en dypere innsikt i teksten. I løpet av På vandring gjennom livet opplevde vi flere slående eksempler på dette.
«En tro som tør å hevde det den mener er sant, blir lettere en trygg og frimodig tro.»
Bakgrunn for prosjektet
På vandring gjennom livet (2006-2008) (PVGL) har utviklet kurs og materiell i filosamtale. Gjennom PVGL ble det grundig erfart og dokumentert at metoden er svært god i trosopplæringsarbeid. Styringsgruppa for PVGL anbefalte Landsstyret i Ung kirkesang å bidra til å overføre erfaringer fra metoden filosofisk samtale til en systematisk trosopplæring i kirken. Den utfordringen tok landsstyret og har prioritert denne søknaden.
Styringsgruppen for PVGL innså midtveis i prosjektet at de ikke kunne ta ut metodens potensiale i grupper presset på tid, typisk kor som øver til noe de skal prestere og ikke kan bruke særlig tid til å samtale. Styringsgruppen har derfor hele tiden hatt fokus på å samle erfaringer og formulere materiellet med tanke på overføringsverdi til andre grupper og tiltak i trosopplæringen.
Sammen med Kateketforeningen og Barne- og ungdomsfilosofene søker Ung kirkesang nå dette prosjektet og fokuserer på konfirmasjon, 15-18, og ledertrening. Uavhengig av søknaden integrerer Ung kirkesang pilegrimsvandring og filosofisk samtale i sitt opplegg for ledertrening.
Tilbake til «Filosofi for konfirmanter»
Siden opprettet: 24.06.09. Sist endret: 28.04.24 14:15.
