Filosofi i skolen som demokratisk dannelse

I hvilken grad og på hvilken måte kan filosofiske samtaler i skolen forberede elevene på demokratisk deltagelse i henhold til Hannah Arendts politiske handlingsteori?

Hovedfag i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt
Universitetet i Oslo – 15. januar 2006
av Anne Schjelderup

Innhold

Forord

  1. Innledning
    1. Bakgrunn for oppgaven
    2. Presisering og avgrensing av oppgavens problemstilling
    3. Oppgavens struktur
  2. Filosofi i skolen
    1. Historisk oversikt
      1. P4C-bevegelsen
      2. Filosofi i skolen i Europa og i Norge
    2. Filosofiske samtaler i skolen
      1. Filosofi og den filosofiske samtale
      2. Matthew Lipmans teoretiske tilnærming
      3. Oscar Brenifier
      4. Skoletorget
  3. Demokrati og demokratisk deltagelse
    1. Hannah Arendts demokratiforståelse
      1. Handling
      2. Fellesskap
      3. Den offentlig politiske diskurs
      4. Å øke handlingsrommet
  4. Filosofi i skolen som forberedelse til politisk deltagelse
    1. Utdannelse, filosofi og politikk
      1. Konservativ eller progressiv undervisning?
      2. Kan dømmekraft øves opp?
      3. En offentlig filosofisk debatt?
      4. Den filosofiske samtale
    2. Etablere et før-politisk fellesskap
      1. Å handle med hverandre
      2. Fellesskap basert på pluralitet og individualitet
      3. Språk og tenkning
      4. Kunnskap og kunnskapsformidling
      5. Avstand og nærhet
      6. Aktivitet med mening i seg selv
      7. Autoritet og disiplin
      8. Moral som kollektiv egenskap
    3. Myndiggjøring og ansvarlighet
      1. Reagere eller agere
      2. Tenkning og moral
      3. Ansvarlighet
      4. Å avsløre seg selv gjennom handling
  5. Utfordringer i forhold til gjennomføring i praksis
    1. Lærerprofesjonalitet – må læreren være filosof?
      1. Tilstrekkelig filosofisk kompetanse
      2. Tilretteleggeren må selv være del av et diskursivt fellesskap
      3. Utgangspunkt i oppriktig søken etter sannhet
    2. Organisering av filosofiske samtaler i skolen
      1. Filosofiske samtaler på bakgrunn av kunnskapsformidling
      2. Separate timer, klasserom og lærere?
      3. Noen forslag til praktiske løsninger
      4. Avsluttende refleksjoner

Kildeliste

Nedlasting

Last ned pdf-versjonen av hele avhandlingen

2 Filosofi i skolen

Filosofisk samtale foregår mellom en gruppe mennesker under ledelse av en tilrettelegger. Gjennom logisk resonnement søker man å vinne innsikt i grunnleggende filosofiske problemstillinger. La oss nå se nærmere på hva som menes med filosofiske samtaler som pedagogisk praksis.

2.1 Historisk oversikt

2.1.1 P4C-bevegelsen

Tanken om filosofiske samtaler med barn som et pedagogisk virkemiddel ble født og satt ut i live for ca. 30 år siden av professor i filosofi ved Colombia University i New York, Matthew Lipman. Han slet med et problem som sannsynligvis både var og er svært vanlig for professorer; studentene var ikke i stand til å tenke kritisk og selvstendig. Dette mente han måtte ha noe med deres tidligere utdannelse å gjøre. Istedenfor å stimulere elevenes undring og refleksjon, mente han at elevene gjennom skolen hadde fått trædd en ferdigtygd virkelighetsforståelse ned over hodet på seg, en virkelighetsforståelse som de ikke kunne kjenne seg igjen i. Elevene oppfattet derved skolen og den kunnskap som den formidlet som lite relevant, noe som gjorde dem lite engasjerte. Og de lærte ikke å tenke selvstendig og kritisk over den kunnskap som ble formidlet.

Løsningen måtte bli å la barna slippe til med å reflektere over grunnleggende aspekter ved virkeligheten og vår oppfatning av denne, eller rettere sagt; filosofiske spørsmål. Gjennom samtale over spørsmål som er filosofiske av natur, skulle barna lære å bruke filosofisk refleksjon og de kunne hjelpes i å utvikle sin intellektuelle lekenhet og fantasi. Og ikke minst, gjennom filosofisk praksis kunne barna gis en mulighet til selv å finne mening.

For å inspirere til slike samtaler skrev Lipman fortellinger for barn. Disse fortellingene var skrevet på en slik måte at de naturlig skulle vekke undring om filosofiske spørsmål i barna. Som ressurser til disse fortellingene utviklet han omstendelige lærermanualer der lærerne skulle hjelpes til å se det filosofiske potensial i fortellingene, og til å lede samtaler på bakgrunn av disse.

Lipman stiftet, og leder fremdeles, et institutt ved Montclair State University i New Jersey, USA, som skal fremme filosofering med barn. Instituttet heter «Institute for the Advancement of Philosophy for Children» (IAPC) og er senter for et internasjonalt nettverk av lærere og forskere basert på praktiseringen av hans metode for filosofiske samtaler med barn, populært kalt P4C (Philosophy for Children). Jeg vil kalle dette nettverket P4C-bevegelsen.

2.1.2 Filosofi i skolen i Europa og i Norge

Omtrent samtidig, men fullstendig uavhengig av dette ble det eksperimentert med filosofi i skolen også i Europa. Her er det mer vanlig å bruke kjente barnefortellinger, sketsjer og rollespill, kunstverk osv. som utgangspunkt for samtale. Det er lite vanlig med omfattende lærermanualer, samtalen tar heller utgangspunkt i spørsmål barna selv finner interessante eller problemstillinger læreren reiser. Den videre samtalen styres av deltagerne, og det er derved ikke behov for videre lærermanualer. I Europa er det etter hvert utviklet mange ulike retninger for filosofering med barn.

I Europa har det også i større grad blitt lagt vekt på erkjennelse og selvinnsikt. Mens man innen Lipmans metode styrer bevisst unna eksistensielle og religiøse tema, legger flere europeiske teoretikere vekt på betydningen av å undersøke nettopp slike spørsmål. Det legges derved også vekt på filosofiens frigjørende potensiale; det antas at refleksjon over ens egne grunnleggende antagelser kan bidra til selvinnsikt og gjøre det mulig å bryte ut av innarbeidede rollemønstre og fastlåste atferdsstrukturer.

I Norge startet Barne- og ungdomsfilosofene (BUF, www.buf.no) i 1997 flere prosjekter med filosofering med barn og unge, og det er BUF som står bak nettstedet www.skoletorget.no. Gjennom dette prosjektet har de knyttet filosofiske samtaler direkte til kunnskapsformidlingen i skolen. Dette vil jeg komme tilbake til. Også Høyskolen i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Oslo har vært, eller er, involvert i forsøksprosjekter med filosofiske samtaler med barn, og/eller tilbyr videreutdanningskurs for lærere i dette.

|

Siden opprettet: 19.01.06. Sist endret: 27.04.24 15:12.