Den filosofiske samtale som metode og erfaring
Hovedoppgave i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt
Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo – Vår 2003
av Gudrun Sælen Halmrast
Innhold
Problemstilling / Metode / Kilder / Hovedkonklusjoner / Forord
- Innledning
- Begrunnelse for valg av tema
- Problemstilling og oppgavens struktur
- Teoretisk perspektiv og forskningsmetode
- Definisjoner og begrepsavklaringer
- Filosofi med barn
- Et moderne utdanningsprosjekt
- Erfaringen i det postmoderne
- Erfaringen i den filosofiske samtale
- Filosofi med barn som metode og erfaring – refleksjoner
- Filosofi med barn som pedagogisk praksis
- Konklusjon
Nedlasting
Last ned pdf-versjonen av hele avhandlingen
Sokrates' død
Han sa det samme om det samme. Og han ba bare om en ting – en forpliktelse. Han behøvde aldri å spørre folk hva de mente, for å finne ut hva han selv mente. Han analyserte aldri språket for å finne ut hva språket kunne brukes til. Ettersom han visste at meningen lå i menneskets mening, spurte han bare om ditt liv. Han var ikke brukbar, for han trodde aldri fordi det er sunt å tro, og han elsket aldri fordi det er sunt å elske. Og derfor kan du bruke ham hinsides all nytte.
Han kom til alle byer, for å elske mennesket frem av mennesker. Når han ler, går dine sår opp igjen, og dine lengsler er uhelbredelige av en sunnhet som aldri går over. Derfor skal han dø. Derfor må vi alltid drepe ham. Men se – når han gjemmer ansiktet i sine hender for å dø, da forvandler disse hender seg til menneskenes ansikter. Og hans ansikt er en blomst, presset mot menneskenes kjølige ansikter; en blomst som langsomt trenger inn i deres uro med sin glød…
(Fra Stein Mehren sin diktsamling Veier til et bilde, 1971:58.)
1 Innledning
Fra Sokrates til den amerikanske filosofen Matthew Lipman
Denne gløden, som Sokrates levde og døde for å tenne, har påvirket vår tenkning helt frem til i dag. I siste del av det forrige århundre har den også gitt liv til en bevegelse som har som mål og metode å lære elever og studenter å tenke bedre og bli mer bevisste på sin egen tenkning. Den amerikanske professor og pedagogiske filosof Matthew Lipman regnes som bevegelsens opphavsmann. Mangel på glød, nysgjerrighet og evne til å tenke selv blant studentene ved universitetet der han underviste, var hovedgrunnen til hans interesse for barn og filosofi. Å lære barn å tenke bedre ved å bruke den filosofiske samtale som metode i skolen allerede fra første klasse, ble et hovedprosjekt for Lipman. Han utviklet sitt eget læreplanprogram Philosophy for Children (P4C). Han opprettet også sitt eget institutt som har fått navnet The Institute for the Advancement of Philosophy for Children (IAPC). Denne bevegelsen har spredd seg til land i hele verden og inspirert pedagogiske forskere til å utvikle sine egne programmer med bakgrunn i P4C. Mange lærere har også tatt metoden i bruk, og det er forsket på resultater av metoden.
Den engelske pedagog og filosof Robert Fisher er en av dem som representerer den europeiske tradisjon innenfor P4C-bevegelsen. Han har videreutviklet metoden og skrevet mange bøker om temaet. Han har også forsket på metoden i praksis og gitt ut en serie bøker til bruk i undervisningen beregnet på barn helt ned i 4-årsalderen. Nå er han Senior Lecturer In Education in the School of Education at Brunel University. Her driver han Centre for Research in Teaching Thinking.
Her i Norge er metoden gjort kjent gjennom Beate Børresen, førstelektor ved Høgskolen i Oslo. Hun er også visepresident ved International Council for Philosophical Inquiry with Children (ICPIC) som ble opprettet i den hensikt å lette kommunikasjonen mellom folk som arbeider innen bevegelsen. I en samtale med avisen Morgenbladet høsten 2001 understreker hun at den filosofiske samtale er noe mer enn bare en metode eller en teknikk i å lære bedre. «Da forsvinner det kritiske overskridelsespotensiale. Det er noe vilt og radikalt over den filosofiske samtale. Det handler jo om livet og ikke om fakta.» (Morgenbladet 07.09.01). I samme artikkel peker hun på at i tillegg til å øke elevenes skolekompetanse, er det overordnede målet å trene elevene i demokratisk og pluralistisk tankegang. Derfor er metoden bevisst brukt i områder med store problemer når det gjelder fattigdom, vold, rasisme og rusmisbruk, bl. a. i Brasil og Nord-England.
Mitt prosjekt er å bli bedre kjent med den filosofiske samtale som metode og erfaring. Hvilke forutsetninger ligger det i den filosofiske samtale som metode ? Hvilken erfaring legges det til rette for i samtalen ? Hvordan kan vi oppfatte den filosofiske samtale som danning?
| 
Siden opprettet: 03.10.06. Sist endret: 27.04.24 14:14.
