Den filosofiske samtale som metode og erfaring
Hovedoppgave i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt
Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo – Vår 2003
av Gudrun Sælen Halmrast
Innhold
Problemstilling / Metode / Kilder / Hovedkonklusjoner / Forord
- Innledning
- Begrunnelse for valg av tema
- Problemstilling og oppgavens struktur
- Teoretisk perspektiv og forskningsmetode
- Definisjoner og begrepsavklaringer
- Filosofi med barn
- Et moderne utdanningsprosjekt
- Erfaringen i det postmoderne
- Erfaringen i den filosofiske samtale
- Filosofi med barn som metode og erfaring – refleksjoner
- Filosofi med barn som pedagogisk praksis
- Konklusjon
Nedlasting
Last ned pdf-versjonen av hele avhandlingen
3 Problemstilling og oppgavens struktur
Problemstilling
Hvordan kan vi oppfatte den filosofiske samtale som danning?
Min hypotese er at den filosofiske samtale både kan oppfattes som en metode i et moderne utdanningsprosjekt og som en estetisk erfaring som har verdi i seg selv.
Danningsperspektivet står sentralt i min oppgave. Samtidig er jeg opptatt av å belyse en undervisningsmetode. Dermed vil oppgaven også dreie seg om didaktikk. Danningsperspektivet gir retning til både innhold, undervisningsmetoder og evaluering. Den tyske didaktiker Wolfgang Klafki har påpekt dette i sine tekster om danningsteori og didaktikk. I introduksjonen til den danske utgaven av hans bok om danningsteori og didaktikk står det: «Undervisning, der ikke vedkender sig en bakvedliggende dannelsesteori, er for Klafki meningsløs. Uden dannelsesorientering vil enhver pædagogisk handling være en famlen i blinde.» (Klafki 2001:14-15)
Ulike danningssyn preger de ulike didaktiske retninger, samtidig som læreplanene ofte har et sammensatt syn på danning. Min oppgave blir å belyse en metode ut fra et bestemt danningssyn, nemlig det åndsvitenskapelige. Her er jeg mest opptatt av det kritisk-konstruktive perspektivet innenfor danning og didaktikk. Problemstillingen vil derfor være vid i den forstand at alle områder i didaktikken trekkes inn i forhold til det danningsperspektiv jeg har valgt.
Danning kan også sees i sammenheng med de overordnede perspektiver som preger begrunnelser og forklaringsmodeller i samfunnet til enhver tid. Her preges vår tid av to retninger – det moderne og det postmoderne. Jeg har valgt å følge begge perspektiver i forhold til danning. Mitt postmoderne perspektiv ligger tett opp til det moderne og betegnes gjerne som en moderat postmodernisme.
Den metoden jeg skal belyse er en av mange metoder som fokuserer på dialog som metode. Jeg har valgt denne spesielle metoden fordi jeg oppfatter det filosofiske aspektet i samtalen som vesentlig både som metode, innhold og mål. Filosofi er opptatt av begrunnelser og betydning. Dette tror jeg er kjernen i all danning. Det forum som skapes i den filosofiske samtale tror jeg kan bidra til at eleven allerede tidlig er med på å skape sitt eget liv og dermed også får øvelse og tro på egen betydning som deltaker i et demokrati.
Min erfaring som lærer har jeg fra grunnskolen, spesielt småskoletrinnet, og oppgaven vil bære preg av dette, selv om jeg anser denne undervisningsmetoden som like aktuell for læring og undervisning på alle trinn i utdanningssystemet.
Oppgavens struktur
Etter de innledende kapitlene om begrunnelse, problemstilling, oppgavens struktur, teoretisk perspektiv, valg av forskningsmetode og definisjoner, vil oppgaven bestå av en deskriptiv del, en analytisk del og en normativ del. I den deskriptive delen vil jeg beskrive metoden. Jeg har valgt to pedagogiske forskere og forfattere som har prøvd ut den filosofiske samtale som metode, spesielt i forhold til barn. Begge har, sammen med sine medarbeidere, videreutviklet metoden i forhold til dagens utdanning. I den analytiske delen vil jeg se på metoden i et bestemt danningsperspektiv og innenfor en bestemt didaktisk retning – kritisk-konstruktiv didaktikk. Det overordnede perspektivet er todelt – det moderne og det moderate postmoderne. I den normative delen vil jeg prøve å bringe frem noen av de viktigste erfaringene jeg har gjort underveis, se på mulige praktiske konsekvenser og trekke noen konklusjoner i forhold til problemstillingen.
Jeg leter ikke etter de endelige svarene i denne oppgaven. Det viktige for meg er å belyse metoden og sette den inn i en didaktisk sammenheng. Jeg legger vekt på å tolke tekstene i en dialog, hvor jeg også prøver å bringe frem mine egne tanker og begrunnelser.
| 
Siden opprettet: 03.10.06. Sist endret: 27.04.24 14:14.
